Hvem vil jeg bli?

Av og til når jeg gjør rutineoppgaver som støvsuging eller oppvask eller hvis jeg kommer meg ut en tur alene med hunden får jeg tid til å tenke. Da hender det at jeg plutselig får en bedre forståelse av noe.
I dag da jeg støvsuget kom jeg til å tenke på en fortelling jeg hørte en gang om en mann som fikk se himmelen og helvetet. De var i to adskilte rom. Først fikk han se helvetet. Der satt menneskene rundt et bord som var fullt av mat. På enden av hendene sine hadde de bundet fast lange skjeer. Skjeene var så lange at det  var umulig å få dem frem til sin egen munn så menneskene der satt og så på maten mens de sultet og hadde det selvfølgelig forferdelig.
I det andre rommet så det ved første øyekast helt likt ut, menneskene satt rundt et dekket bord og de hadde lange skjeer festet til armene. Forskjellen var at i dette rommet matet menneskene hverandre og alle var mette og fornøyde.
Det tankevekkende her er hvor ulikt man kan ha det selv om forutsetningene er de samme.
Alle valg vi tar her i livet påvirker hva slags person vi blir, og hva slags person vi har blitt avgjør hvordan vi får det.
Hvis jeg velger å holde fast ved bitterhet, sinne og egoisme og er for stolt til å ta imot hjelp fra andre er det sannsynlig at jeg vil ende opp ensom og ulykkelig.
Hvis jeg derimot velger å leve slik at jeg utvikler kjærlighet, empati, hjelpsomhet, generøsitet og er ydmyk nok til å ta imot hjelp når jeg trenger det er det mer sannsynlig at jeg kommer til å få et godt liv, både her og nå  og i livet etter dette.
Det eneste jeg kan ta med meg når jeg går herfra er alt jeg har lært og den personligheten jeg har utviklet.

Rosa

Denne bunken med nybrettet tøy viser at jeg har en jente i rosaalderen. Noen mødre  prøver med alle midler å motvirke denne fasinasjonen for rosa, men min erfaring etter å ha fulgt to jenter gjennom barndommen og over i tenårene er at det er en fase som går over av seg selv.Min trettenåring som elsket rosa og gjerne pyntet seg med kjoler, bruker nå bare pentøy hvis hun er helt nødt, og det skal i alle fall ikke være rosa.
Nettopp derfor er jeg ikke bekymret for at hun skal bli en virkelighetsfjern rosablogger men gleder meg i stedet over at akkurat nå er hun der, i den rosa prinsessealderen. Og hun er jo fortryllende søt da i de rosa klærne sine.

Reddende engler.

I dag fikk jeg problemer med bilen da jeg var på vei hjem med bilen full av barn. Det er typisk at slike ting skjer mens mannen min er på jobbreise i utlandet frem til torsdag.Jeg tror det er en slags naturlov eller noe. Heldigvis er jeg omgitt av noen snille og hjelpsomme engler. Vi har hatt en del problemer med bilen i det siste, blandt annet med vannlekasje, men mmannen min trodde han hadde fikset det. I dag da jeg intetanende kjørte hjemover begynte det plutselig å ryke og temperaturlampen lyste. Jeg svingte av veien inn på en ubetjent bensinstasjon glad for at jeg valgte å ikke kjøre motorveien hjem.
det var en butikk rett ved så jeg gikk inn og kjøpte vann. Da jeg kom ut igjen kom en venninne fra menigheten som bor rett i nærheten av der vi var gående. Hun var ute på joggetur, men det gikk tregere enn vanlig, og derfor var hun der akkurat da.
Hun fåreslo at vi skulle få tak i hennes nabo som jeg også kjenner, som er mekaniker. Jeg ringte hans kone og hun sendte ham ned til oss. Jf svingte av så fort som mulig og stod da på en ubestemt bensinstasjon. Mens han ordnet bilen slik at den i alle fall var tett slik at jeg kunne komme meg hjem kjørte min venninne hjem barna jeg hadde i bilen slik at de kunne få seg litt mat.

Vi hadde avtalt med to vennefamilier å ha familiekveld sammen på stranden, men jeg ville helst ikke kjøre så langt med bilen. Da tilbød en av familiene å kjøre begge sine biler slik at vi alle fikk plass og jeg slapp å skuffe barna. Vi hadde en fin kveld med pølsegrilling på stranden og noen badet til og med selv om det blåste litt kalt. Jeg var så glad for disse reddende englene som hjalp meg i dag slik at alt ordnet seg. Kanskje var det noen usynlige engler i sving også som passet på oss slik at vi måtte stoppe akkurat der vi stoppet.

tapt og funnet

Jeg har ikke hull i ørene, men jeg eier to par øredobber til å skru fast som begge har stor affeksjonsverdi. Det ene paret har tilhørt min farmor, og det andre paret lånte jeg av mamma til mitt eget bryllup og har senere fått av henne.
det sistnevnte paret brukte jeg på lørdag da jeg spilte på en konsert i Sandvika. Da jeg kom hjem , hadde skiftet og satt i sofaen og snakket med mannen min oppdaget jeg at den ene var borte. Straks begynte jeg å lete. Først så jeg i sofaen, ristet teppet, letet under putene men til ingen nytte. Så letet jeg på gulvet på soverommet der jeg hadde skiftet, men ikke noe der heller. Jeg letet på gulvet i bilen uten hell. Til slutt tenkte jeg at jeg måtte ha mistet den i kirken i Sandvika så jeg kontaktet en dame der og spurte om noen hadde funnet den. hun skulle undersøke det for meg.
Jeg var litt lei meg for å ha mistet den, og i to netter drømte jeg at jeg fant den på gulvet. da jeg skulle ta på meg rent undertøy på mandag så jeg tilfeldigvis ned på bunnen av boksen jeg har undertøy i, og der av alle steder lå den. Jeg kan ikke huske å ha lent meg så langt inn i skapet så jeg vet ikke helt hvordan den havnet der, men der var den i alle fall.
Jeg kommer til å tenke på lignelsen i Lukas kapittel 15 om kvinnen som hadde ti sølvpenger men mistet en og lette med lys og lykte etter den for så å glede seg storlig når den ble funnet.
"På samme måte sier jeg dere blir det glede blant guds engler over en synder som omvender seg"

"Hvem tror du at du er?"

Noen av dere fulgte kanskje programserien "Hvem tror du at du er?" på TV der kjente mennesker fikk hjelp med å finne røttene sine. Selv har jeg drevet med slektsgranskning til å fra siden jeg var tenåring. I det siste har jeg prøvd å nøste opp noen detaljer på en gren av mitt familietre, nærmere bestemt en av mine tippoldemødres foreldre og søsken.
Ved hjelp av siden familysearch.org har jeg bladd gjennom svenske kirkebøker på jakt etter hennes søsken. På denne siden er nemlig de svenske bøkene gratis å lese i motsetning til hos det svenske arkivverket.
Jeg klarte ikke å finne min tipp oldemor Maria Katrina Jansdotter og to av hennes søstre i kirkeboken. Jeg begynte å lete i kirkebøkene der besteforeldrene hadde bodd, men uten hell. Til slutt bestemte jeg meg for å prøve husforhørslengder. det er noe jeg aldri har sett på før, men en gang må jo være den første. Jeg så navnet på gården de bodde på i kirkeboken der en av hennes søsken var døpt og fant denne gården i en husforhørslengde. der var plutselig hele familien og forklaringen på hvorfor jeg ikke hadde funnet de tre søstrene. Bak navnene deres stod det hvor de var født og det viste seg at familien i en periode på syv år hadde bodd i et annet sogn. da var det bare å slå opp i den kirkeboken og der var de alle tre. Jeg ble så helt utrolig glad!
Det e virkelig fantastisk at jeg kan sitte hjemme hos meg selv og lese gamle kirkebøker og finne slektninger fordi noen har lagt ned en masse arbeid på å gjøre dem tilgjengelige digitalt.

førekort

I dag har det vært en dag med mye henting og bringing av barn til avtaler og aktiviteter. Denne dagen hadde ikke vært gjennomførbar for meg alene for tre år siden for da hadde jeg ikke førekort. Jeg er så glad for at jeg fikk tatt førekort før jeg ble førti i alle fall. Dyrt var det, men det er jommen verdt pengene!

En liten smak av sommer

Hvis noen hadde fortalt meg for en uke siden at jeg i helgen skulle være på stranden og angre på at jeg ikke hadde med badetøy så hadde jeg ikke trodd det, men det opplevde jeg faktisk på lørdag. For en fantastisk 17. mai og pinsehelg vi har hatt!
Allerede på 17 mai morgen var det merkbart varmere luft selv om det ikke akkurat var strålende sol.
PÅ lørdag og søndag var det helt fantastisk sommervær. Hvem vet om ikke dette blir årets to varmeste dager. Vi passet i alle fall på å nyte dem. PÅ lørdag sendte vi først ungdommene våre av sted på en tur til Trondheim sammen med andre ungdommer fra menigheten.
Etter å ha tatt en kjapp opprydning av huset og spist frokost kjørte vi til Tjøme for å være sammen med utvidet familie.Allerede på veien kunne jeg glede meg over tepper av hvitveis langs veien. Jeg elsker tepper av hvitveis!
 Vi jobbet litt i hagen, ungene lekte solen skinte og fuglene sang. Det var akkurat en slik dag vi har lengtet så lenge etter.
Vi tok en tur på Mostranda om ettermiddagen. En av guttene var fast bestemt på å bade. Ja, bare vent til du kjenner hvor kalt det er, sa vi og hadde ikke tro på at det skulle bli noe videre bading. Vel fremme ville vi alle dyppe tærne litt, og vannet var forbausende deilig. Den ene etter den andre av småbarna badet i undertøyet.Noen badet mer grundig enn andre. det ble svømming både over og under vann. Vi voksne kunne ikke godt bade i bare undertøyet i all offentlighet, så da måtte vi stå og angre på at vi ikke hadde med badetøy.Men det var deilig å vasse og å kjenne varm sand mellom bare tær.
Middagen var hamburgere grillet i hagen og kvelden var sommervarm og herlig!
Søndag er kirkedag i vår familie, men etter kirken tok vi med de små på en strand i nærheten for å avkjøle dem litt. Der var vannet betydelig kaldere, men barna fant en dam som tidevannet hadde latt bli igjen og der lekte de lenge mens mannen min og jeg stod og betraktet dem og sa til hverandre at slike stunder når de leker sammen uten å krangle er jommen verdifulle.
I varmen har trær, busker og blomster eksplodert og verden har atter blitt lysende grønn. "Håpet er lysegrønt" heter det, og på denne tiden av året er det et utsagn jeg fullt ut skriver under på.
 Da vi våknet til lyden av regn mandag morgen var jeg glad for at jeg følte vi hadde tatt godt vare på vår lille smak av sommer.