En god søndag

I dag har jeg hatt en så god søndag til tross for en litt stressende start da jeg hadde stilt vekkerklokken med litt optimistisk margin. Jeg er så glad for å få jobbe med barna i kirken for da får jeg høre så mange sanger som forteller om Gud og hans plan på en så enkel og god måte. I dag for eksempel sang barna en sang om takknemlighet:

Kjære Far jeg takker deg
for de mange gaver
som du daglig gir til meg.
Du har gitt meg alt.

Den siste setningen rørte ved mitt hjerte. Jeg har i lengre tid forsøkt å fokusere på takknemlighet og skrive ned ting jeg er takknemlig for, og denne sangen ga meg et ønske om å intensivere det fokuset fordi Han har gitt meg ALT.

senere i dag hadde vi en fantastisk Gudstjeneste. Ettersom det var første søndag i måneden var det noe vi kaller vitnesbyrdsmøte. Det innebærer at alle som ønsker kan gå opp på talerstolen og si noe om hva de tror på. I dag ble møtet litt preget av at en av de unge guttene i vår menighet skal reise ut som misjonær den kommende uken. Han har ikke hatt en helt lett vei til denne beslutningen og vi er mange som føler glede på hans vegne. Til avslutning sang vi en av mine favorittsalmer:

VITNESBYRD

Nr. 68, SALMER  for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige (1993)   mp3 

Ettertenksomt     

1. Når Ånden vitner og hans kraft 

tar bolig i min sjel, 

da løftes jeg igjen mot Gud, 

mot ham som gjør meg hel.

2. Jeg vet du er i himmelen, 

at Frelseren har makt.

Jeg vet profeten taler om 

en stor og evig pakt.

3. Mitt øye er av tårer vått; 

til hjertet Ånden ser.

Forny, o Herre, du mitt liv 

og bli hos meg, jeg ber.

4. Når vitnesbyrdet fyller meg, 

da dempes all min sorg.

Et øyeblikk jeg får et glimt 

av himlens skjønne borg.

Tekst:    Loren C. Dunn, 1930–2001. © 1985 SDH

Musikk: Michael Finlinson Moody, f. 1941. © 1985 SDH

(hentet fra sdhmusikk.com)

I dag klarte jeg ikke å synge den, bare høre på.

Dagen ble avsluttet med hyggelige middagsgjester. Jeg føler meg så styrket i min tro og åndelig oppbygget etter denne dagen. Nå er jeg rustet til å møte hverdagen som treffer oss med full tyngde i morgen tidlig.