Et nytt solstreif i novembermørket

I formiddag ringte det på døren. Jeg kunne ikke åpne akkurat da så min sønn som var hjemme fordi han hadde feber i natt åpnet. Da jeg spurte hvem det var så han: "det var ingen, men vi har fått en gave". Jeg skjønte straks at min personlige gledesspreder hadde vært på ferde. det var en søt liten skål med mandler og en slik festtut som bretter seg ut når man blåser på den, som tungen på en kamelion. Min sønn har skapt feststemning med den i hele dag.
En annen glede var at vi fikk besøk av en som vill se at alt var bra med oss mens mannen min er borte. Han hadde med boller til barna og tok seg tid til å snakke med dem om hvordan de har det og hva de er interesserte i. Han delte noen erfaringer fra sin barndom som er veldig relevante for noen av dem. Et konkret råd han ga var at de må lære seg å bli glad i seg selv.
Da han skulle gå fikk småguttene lov til å prøve fjernkontrollen til bilen hans som kan åpne bagasjerommet automatisk. Vår bil er ikke så moderne, så dette var veldig spennende for dem. Det skal jommen ikke mye til for å glede små barn.

Jeg blir så glad for å være omgitt av mennesker som bryr seg om!