Hjelpende hender

I en drøy uke har jeg vært alene med barna igjen og det har vært hektisk aktivitet store deler av tiden så jeg har vært litt sliten. I går hadde jeg veldig vondt i hodet da vi kom hjem fra kirken. Da ble jeg veldig glad for at de eldste barna mine tilbød seg å lage middag så jeg kunne legge meg og hvile. I dag støvsuget 15. åringen min hele første etasje uten å bli bedt om det. Slikt varmer et morshjerte. jeg må si det nok en gang: Jeg er glad for at jeg har noen store barn!

Morgenstund

Når en morgentrøtt treåring kryper opp på fanget ved frokostbordet og legger sin myke lille hånd på halsen min og sier " jeg tro jeg elsker deg" da er jeg så glad for at jeg har god tid med henne om morgenen. Ingen av oss to er morgenfugler så det er godt når vi kan roe ned litt etter at skolebarna er sendt avgårde.

Snille barn

"Snille barn" sa mamma bestandig når vi spurte henne hva hun ønsket seg til jul. Jeg må innrømme at det ønsker jeg meg også. Derfor blir jeg så glad hver gang noen andre forteller om at barna mine har oppført seg bra enten det er på besøk hos noen eller på skolen. Det er godt at de i det minste kan oppføre seg når de er borte, så får jeg heller tåle at de avreagerer litt når de kommer hjem.

Noen små gleder

Jeg har ikke vært så flink til å skrive i det siste, derfor vil jeg ta en liten oppsumering av små og store ting jeg har gledet meg over.
Solen som varmer og fuglene som har begynt å synge og varsle om at vi går mot lys og varme.
Gode samtaler med både små og store barn.
Hyggelige mennesker på åpen barnehage.
Å friske opp gammel kunskap gjennom å lese bittelitt fransk.
Besøk til utvidet familie, og at barna mine har mange voksne å være glade i.
En veldig hyggelig tannpleier og at datteren min faktisk ville åpne munnen sin denne gangen i motsetning til forrige besøk.
Å få spille sammen med andre.
Å få komplimanger.
Min tro.
At mine barn uttrykker sin tro.
At jeg har gode venner. Forrige søndag ble vi spontant invitert på middag til gode venner, og i dag fikk jeg besøk av noen andre venner som hadde tatt med seg nybakte muffins og skapte god stemning i stuen da de skulle hente et barn som var på besøk hos oss.
Sist men ikke minst gleder jeg meg over familien min generelt og mannen min spesielt.
Det er så mye å glede seg over her i livet.

morgenen var innhyllet i tåke som hadde kledd alle trærne i rimfrost. Da tåken lettet og solen tittet frem avtegnet de seg som hvite kniplinger mot den klarblå himmelen. Det var aldeles nydelig og gjorde meg glad.
Mot dagens slutt, når solen så vidt hadde sunket ned bak horisonten og farget himmelranden i purpur og oransje tegnet trærne seg som svarte siluetter mot det blekblå himmelrommet.
Trær gir meg glede til alle årstider!