morgenen var innhyllet i tåke som hadde kledd alle trærne i rimfrost. Da tåken lettet og solen tittet frem avtegnet de seg som hvite kniplinger mot den klarblå himmelen. Det var aldeles nydelig og gjorde meg glad.
Mot dagens slutt, når solen så vidt hadde sunket ned bak horisonten og farget himmelranden i purpur og oransje tegnet trærne seg som svarte siluetter mot det blekblå himmelrommet.
Trær gir meg glede til alle årstider!