Av og til når jeg gjør rutineoppgaver som støvsuging eller oppvask eller hvis jeg kommer meg ut en tur alene med hunden får jeg tid til å tenke. Da hender det at jeg plutselig får en bedre forståelse av noe.
I dag da jeg støvsuget kom jeg til å tenke på en fortelling jeg hørte en gang om en mann som fikk se himmelen og helvetet. De var i to adskilte rom. Først fikk han se helvetet. Der satt menneskene rundt et bord som var fullt av mat. På enden av hendene sine hadde de bundet fast lange skjeer. Skjeene var så lange at det var umulig å få dem frem til sin egen munn så menneskene der satt og så på maten mens de sultet og hadde det selvfølgelig forferdelig.
I det andre rommet så det ved første øyekast helt likt ut, menneskene satt rundt et dekket bord og de hadde lange skjeer festet til armene. Forskjellen var at i dette rommet matet menneskene hverandre og alle var mette og fornøyde.
Det tankevekkende her er hvor ulikt man kan ha det selv om forutsetningene er de samme.
Alle valg vi tar her i livet påvirker hva slags person vi blir, og hva slags person vi har blitt avgjør hvordan vi får det.
Hvis jeg velger å holde fast ved bitterhet, sinne og egoisme og er for stolt til å ta imot hjelp fra andre er det sannsynlig at jeg vil ende opp ensom og ulykkelig.
Hvis jeg derimot velger å leve slik at jeg utvikler kjærlighet, empati, hjelpsomhet, generøsitet og er ydmyk nok til å ta imot hjelp når jeg trenger det er det mer sannsynlig at jeg kommer til å få et godt liv, både her og nå og i livet etter dette.
Det eneste jeg kan ta med meg når jeg går herfra er alt jeg har lært og den personligheten jeg har utviklet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar