Bryllup samler familien

bryllup er hyggelig av flere grunner. Den første er selvfølgelig at det er en feiring av at to mennesker ønsker å leve sammen i et forpliktende felleskap fordi de er så glade i hverandre. I dag hadde jeg anledning til å være med å feire at min kusine og hennes kjære mann giftet seg i England frrige uke Min kjære onkel og tante hadde invitert til feiring i min fødeby Drammen i et lokale som hadde en fantastisk utsikt over byen.Som gammel drammenser gleder jeg meg over hvor fin den byen har blitt i de senere årene.
Den andre tingen som gjør bryllup i sin nære familie ekstra hyggelig er at man får treffe mennesker som man kanskje ikke treffer så ofte som man skulle ønske.
Det var hyggelig å treffe min fetter og kusine, deres barn hvorav to jeg ikke hadde møtt før, grandtanter og onkler, mine foreldre, søsken og nevøer.
Brudens far snakket i sin tale om at det er det å ha familie og venner som gjør oss rike, og det har han virkelig rett i . Jeg var så priviligert å få vokse opp med min tante og onkel samt min farmor og farfar som nærmeste naboer og det var en stor trygghet for oss som barn.
Jeg hadde også anledning til å bo nær dem en periode i voksen alder og da kunne mine barn nyte godt av denne tryggheten. Dette har gjort at dette er familiemedlemmer som jeg føler meg nært knyttet til og som jeg føler at jeg har mye til felles med.Derfor var dagen i dag gledelig for meg. Jeg gledet meg også over at barna mine hygget seg med fettere og tremenninger.

Skoleavslutning

I dag var det avslutning på skolen der barna våre går. Det pleier alltid å være en fin begivenhet der det blir gjort litt ekstra stas på tiendeklassingene som skal forlate skolen og ta fatt på videregående. I år hadde jeg for første gang en tiendeklassing, og det ble en rørende kveld.
Denne tiendeklassen har hatt en kontaktlærer som har fulgt dem siden åttende klasse, og som er veldig glad i dem.Det som rørte meg og mange med meg tror jeg var at han i løpet av vinteren har sittet og skåret ut en nøkkelring med hver sitt individuelle mønster til hver av de 17 elevene sine. Dette skulle symbolisere at de alle er unike personligheter og minne dem på at de personene de er sammen med og de valgene de tar former deres livs mønster.
at det ble en nøkkelring skulle minne dem på at nøkler kan åpne ulike dører i livet. Denne fantastiske mannen oppmuntret dem til å legge sitt liv i Guds hender og la ham lede dem i deres livsvalg.
Etter at vitnemålene høytidelig var blitt delt ut og min datter og en venninne hadde sunget en avskjedssang som de selv hadde skrevet til kraftig applaus gikk vi ut i den deilige sommerkvelden. Vi pratet med andre foreldre og lærere og barna koste seg med vennene sine og det tok lang tid før vi fikk dem med hjem. men i kveld gjorde det ikke noe at det ble sent før de kom i seng. Vi stresset ikke med noe i kveld. Vi bare koste oss, skravlet og tøyset og nøt at nå er det sommerferie!

Endelig en rolig kveld

Hva man gleder seg over avslører av og til hvilke ting man vanligvis har problemer med.De tingene som vanligvis går av seg selv tenker vi jo ikke så mye over. At jeg i dag er overlykkelig over at minstejenta faktisk sov 19.30 betyr altså at det ikke har vært noen vanlig hendelse i det siste.
Leggingen i dag var preget av ro uten mas. Etter å ha sunget noen sanger satt jeg rett og slett ved siden av sengen hennes og strikket til hun sovnet.
Småguttene spiste kveldsmat og så på film imens slik at det ikke var noen forstyrrelser på rommet. Likevel tok det nesten en time fra hun la seg til hun sovnet, men jeg klarte å beholde roen likevel.Dette står i sterk kontrast til de seneste kveldene som har vært marerittaktige.
Som alle barn er hun veldig søt når hun sover.

Bred dina vida vingar

Vi sang en av de vakreste salmene jeg vet om i kirken i går nemlig Lina Sandells "bred dina vida vingar" . I  en av de bøkene Jesu Kristi Kirke regner som hellig skrift sier Herren "For min sjel fryder seg ved hjertets sang, ja de rettferdiges sang er en bønn til meg, og den skal bli besvart med en velsignelse over deres hoder" (Lære og pakter, 25:12)
denne salmen er virkelig en bønn fra hjertet, og spesielt liker jeg setningen "Giv mig et heligt sinne, en vilja ny och god." Her har jeg funnet den på YouTube med Sissel. Det er bare å nyte!

Sykkeltur

I dag hadde seksåringen fri fra barnehagen og jeg hadde lovet ham en sykkeltur. vi bestemte oss for å sykle til en lekeplass ikke alt for langt borte og ha med matpakke. Vi utstyrte oss med hjelmer, satte minstejenta i sykkelsete på min sykkel og la i vei. jeg hadde ham foran meg så jeg kunne se hva han drev med, og jeg måtte til stadighet minne ham på å sykle inntil høyre kant, men vi kom oss helskinnet både frem og tilbake. Solen tittet også fram en liten stund slik at det var ganske hyggelig å spise ute.
det skal ikke mer til for å glede en liten gutt!

De små øyeblikkene

Midt i en litt travel dag full av hverdagslige gjøremål tok minstejenta og jeg lunsjen vår med ut til en grønn liten oase midt i vårt nærmiljø. Det er egentlig barre en liten inngjæret flekk med gress med noen husker og gyngedyr og et fotballmål, men akkurat nå er det så vakkert der for gresset har ikke blitt slått ennå. Jeg satt der på en benk med den lille jenta mi godt krøpet inntil meg på fanget og nøt solen som hadde tittet frem etter en grå morgen mens jeg gledet meg over smørblomstene som lyste gult mot oss overalt. det er noe så muntert og positivt med smørblomster synes jeg. Jeg nøt rett og slett dette lille gylne øyeblikket, et lite pusterom før dagen hastet videre med flere nødvendige gjøremål.
Det er vel slik livet er. Midt mellom alle de trauste vanlige tingene som vi må gjøre får vi av og til små gylne øyeblikk, små glimt av ren lykke som vi kan glede oss over.

Søsterfelleskap

I menigheten jeg tilhører kaller vi hverandre brødre og søstre ettersom vi alle er Guds barn. I dag har jeg vært sammen med flere av mine søstre i ulike sammenhenger, og det gir meg stor glede. Jeg har fått vært på besøk hjemme hos noen søstre i dag og hatt givende samtaler om åndelige ting.I  kveld var vi sammen for å feire en fantastisk dame som venter sitt sjette barn og som hadde gitt bort alt babytøyet etter nummer fem. På engelsk kalles det babyshower. Jeg vet ikke hva det kalles på norsk egentlig.
Det er så hyggelig å være sammen med damer i ulike aldre og føle at man har mye felles på tvers av generasjoner og livssituasjoner, og ikke minst at man kan lære av dem som har mer livserfaring enten de er yngre eller eldre enn deg selv. Jeg er så glad for at jeg har et nettverk av søstre rundt meg når min eneste biologiske søster bor ett stykke unna.

Offervilje

I kirken i dag snakket vi litt om offer, og læreren spurte om noen kunne forklare hva et offer er. En person svarte "Å gi opp noe som vi egentlig vil ha for oss selv" Jeg synes det var en fin definisjon. Senere ble jeg sittende og fundere over dette prinsippet.
I religion snakker vi av og til om å ofre noe. PÅ det gamle testamentets tid ofret jo bokstavelig dyr og korn.Noen religioner praktiserer dette også i dag, men det å være en kristen kan kreve andre typer av offer. Vi må kanskje ofre av vår tid for å hjelpe andre, besøke noen som trenger det, delta i menighetsarbeid gjennom å utføre ulike ansvarsoppgaver eller gjøre praktiske ting som å hjelpe til med å vaske kirkebygget. I kirkesamfunnet jeg tilhører praktiserer viprinsippet tiende, altså at vi gir opp ti prosent av vår inntekt til drift av kirken. Vi bør også ofre av vår overflod for å dele med dem som er mindre heldig stilet.
I vår streben etter å bli mer lik Kristus, han som var villig til å ofre alt, til og med sitt eget liv, for oss må vi kanskje ofre holdninger og vaner som ikke er i harmoni med det eksemplet han har vist oss.
 Alt dette kan virke vanskelig, men når Gud er med i bildet så er det alltid slik at hvis vi er villige til å vise vår tro gjennom å ofre noe velsigner han oss på en mengde ulike måter, men det krever at vi har tro nok til å gjøre offeret. Hvis vi isteden finner unnskyldninger som "jeg har ikke tid" "jeg har ikke råd " jeg er så sliten" " noen andre kan gjøre det bedre enn meg" for å nevne noen, får vi heller ikke oppleve velsignelsene og gleden ved å tjene og bidra.Vi gir avkall på muligheter til vekst og utvikling og til en masse glede.
Jeg leste noe fint i tro og tvil spalten i aftenposten i dag.Dette er en spalte jeg alltid leser med interesse og ofte gleder meg over. Det var Shohaib Sultan som var dagens skribent og han skrev om et besøk til Pakistan. han var på tur i Swat dalen og der var folk veldig gjestfrie. Hans kone ble syk og han spurte noen hvor apoteket var hvorpå han ble dyttet inn i en bil og kjørt til apoteket. Da han etterpå prøvde å takke svarte den unge sjåføren:"Det er jeg som skal takke deg, fordi du ga meg muligheten til å være til hjelp for deg. Å hjelpe et annet menneske er et privilegium, og du ga meg denne muligheten til å hjelpe deg."
For en fantastisk fin innstilling.
Min erfaring er at mange ting som i utgangspunktet kan virke som et offer fordi vi ikke har lyst, synes det er skummelt, eller egentlig ville gjort noe annet ofte blir forvandlet til en glede og etter hvert ikke blir tyngende i det hele tatt. Da har vi vokst, vår tro har blitt styrket og vi har funnet større glede.

Pionknopper og andre hagegleder

Jeg har noen drømmer for en eventuell fremtidig hage, og noen av dem får jeg lov til å realisere i hagen på Tjøme. En av dem er babyrosa peoner. Mamma og jeg plantet to i fjor etter alle kunstens regler som vi hadde lest oss til, og til min store glede har det kommet knopper på dem allerede i år. Hvis jeg er veldig heldig springer de ut neste gang jeg skal dit. Men jeg ble nesten enda mer glad over å oppdage at en annen peon som har stått uten blomster i årevis i år hadde en knopp. Jeg vet ikke om den er akkurat lyserosa,men det er spennende uansett hvilken farge den har.
Ellers var akvileiene i full flor akkurat nå. det finnes ganske mange ulike varianter rundt om i hagen og de er alle vakre på sin egen måte. Akvileier er kjekke planter. De sår seg selv og sprer seg rundt i hagen og kommer opp neste år uten at man må gjøre noe spesielt for det. Vi liker sånne planter!
Det å jobbe i hagen og se at ting vokser og gror er godt både for kropp og sjel og jeg gledet meg over det i dag.

Eksamen

I dag hadde mitt eldste barn muntlig eksamen. Det er en ny erfaring for meg å ha barn som skal opp til eksamen, og jeg må si at jeg var ganske spent hele dagen. Heldigvis skulle hun opp i norsk og ikke matte som den andre halvdelen av klassen skulle opp i. Oppgaven var om et litterært verk fra 1800tallet, og hun skulle snakke om Ibsens "Et dukkehjem"
det er jo et interessant litterært verk og vi hadde noen gode samtaler rundt det her hjemme, om hvorfor Nora forlot Helmer og om hva som var Helmers motiver for å behandle Nora som han gjorde. Ville han beskytte Nora fordi han var glad i henne, eller så han ikke på henne som et ordentlig voksent menneske?
Hun hadde forberedt seg på skolen, og fått veiledning av læreren sin. Jeg visste at hun kunne gjøre det bra hvis hun bare ikke ble alt for nervøs.
Jeg ble invitert med på en tur i et deilig turområde vi har i nærheten og det fik tankene litt bort fra spenningen, men på vei hjem fra turen var klokken rundt den tiden da hun skulle inn så jeg kjørte forbi skolen for å høre hvordan det gikk.
Hun hadde nettopp gått inn da jeg kom og det ble noen nervepirrende minutter før hun kom ut igjen. Hun så glad ut da hun gikk ut av rommet for at sensorene skulle diskutere karakteren. De diskuterte både vel og lenge føltes det som, men til slutt ble hun da kalt inn igjen. Litt etterpå kom hun strålende ut og hadde fått 6.
Da var vi glade og lettet begge to. Det er en så stor glede når barna lykkes med noe som de har jobbet hardt for.

Omsorgspersoner

Jeg blir så glad når andre mennesker viser omtanke og omsorg for mine barn.Det gleder meg at de har andre voksne mennesker enn bare oss foreldre som de føler seg trygge på.  I går ble min eldste datter invitert hjem til noen venner av oss mellom skolen og en aktivitet hun skulle på. Hun kom hjem og hadde hatt det så hyggelig. Dessuten fikk tre andre barn sitte på med noen til aktiviteter de skulle på. Det er så godt å ha et nettverk rundt seg, spesielt i de periodene jeg er alene med barna. Takk til mine gode venner!

Shopping

Shopping er ikke noe jeg gjør ofte bortsett fra mat da selvfølgelig. det blir oftest når noen av barna trenger noe. I dag var jeg med en god venninne på Harrytur og vi tittet i noen andre butikker enn matbutikken. jeg hadde noen svenske penger som var en julegave og i dag brukte jeg dem. Først var jeg i hobbybutikken og utøket knappesamlingen min. Så var vi inne i en morsom liten butikk som selger hatter, slips og halstørkler i alle mulige farger og fasonger. Jeg har mange klær i neutrale farger og en dame jeg setter stor pris på sa for en stund siden at jeg burde bruke mer pasteller for det kler jeg så godt. Derfor kjøpte jeg et skjerfet i en varm rosanyanse til  å friske opp antrekkene i sommersesongen med. Jeg følte meg så fin når jeg fikk det på.
Lykke kan ikke kjøpes for penger, men av og til kan man glede seg over å ha kjøpt noe fint. Det gjorde jeg i dag. Dessuten satte jeg stor pris på selskapet.

På tur i kveldssolen

jeg tok en kveldstur med hunden i kveld og bestemte meg for å gå en vei som jeg er veldig glad i å gå fordi det er vakkert der.Jeg var bare ikke helt forberedt på hvor vakkert det var der i kveld. Først møtte meg en eng der hundekjeksen stod som kremfargede kniplinger. de kranset også stien som en sky av hvitt. litt lenger framme ble jeg møtt av et lyseblått slør av ville forglemmegei. jeg synes de ville som er mindre i blomsten enn de man vanligvis finner i hager er ekstra sjarmerende så jeg ble så glad da jeg så dem.
Rett ved disse små skjønnhetene er et favorittutkiksted. det er ikke høyt oppe, men landskapet er så åpent og flatt at jeg derfra kan få et lite glimt av fjorden. I dag var vannet og himmelen samme nydelige blåfarge og det fikk det til å se ut som landstripen jeg skimtet på den andre siden svevet i løse luften.
Da jeg gikk der i den lave kveldssolen som gjør grønnfargene ekstra intense og gir alt et litt gyllent skjær mens jeg kjente lukten av våt jord tenkte jeg at jeg ikke vil bytte bort Norden i juni mot alle palmer og sandstrender i verden. det var så vakkert at det gjorde vondt i hjertet som Anne på Bjørkely ville sagt.
Jeg er virkelig glad for at jeg tok den turen akkurat i dag slik at jeg fikk denne herlige naturopplevelsen.
(Dessverre hadde jeg ikke kameraet med så jeg måtte ta bilder med telefonen)

Et godt ekteskap

I går feiret min kjære mann og jeg 17 års bryllupsdag. Slike merkedager er jo en fin anledning til å reflektere over hva som gjør at vi har det så bra sammen. Det er ikke så lett å sette fingeren på alltid. Av og til tenker jeg at vi rett og slett har vært heldige i vårt valg av hverandre, at vi trakk et vinnerlodd i kjærlighetslotteriet.
Likevel har jeg lært en del ting gjennom disse årene om hva som gjør vår relasjon bedre og sterkere.
For det første uttrykker vi vår kjærlighet til hverandre med ord hver dag, ofte mange ganger om dagen, og det føles hverken klisjéaktig eller påtatt, det er ektefølt.

Vi har hatt perioder med ukependling og dette har for oss gjort at vi setter veldig stor pris på å bare ha hverandre i nærheten og få sovne ved siden av hverandre. Det er ikke noe vi tar som en selvfølge. Jeg tror det er viktig å sette pris på det partneren betyr for deg, og gi uttrykk for det. Når han kommer hjem etter å ha vært lenge borte er det som om han bringer med seg en stor trygghet. uttrykket "You complete me" som brukes i filmer av og til gir plutselig fullstendig mening.
En annen viktig ting er å berøre hverandre ofte. Vi har mye fysisk kontakt. Det frigjøres hormoner når man tar på hverandre som knytter mennesker sammen. Å ha et intimt samliv er selvfølgelig viktig, men fysisk kontakt bør ikke begrense seg til intime situasjoner. Å holde hverandre i hånden eller bare gi hverandre en klem i forbifarten er også viktig.

Å ha noen felles interesser og målsetninger i livet tror jeg er viktig. Dessuten tror jeg det er lurt å vise litt interesse for det partneren er interessert i selv om det kanskje ikke er noe du i utgangspunktet liker så godt. Det er viktig å støtte hverandre i de tingen man prøver å oppnå enten det er i jobb, studier eller hobbyer.

Noen påstår at det er sunt å krangle. Jeg er gift med en mann som ikke krangler, og jeg skal innrømme at i begynnelsen var det litt frustrerende, men nå har jeg lært meg å sette stor pris på det, og prøver å kommunisere på mer konstruktive måter selv også. Det er selvfølgelig viktig å kunne snakke ut om ting og si hva man mener, men jeg tror ikke det nødvendigvis er nødvendig å gjøre det mens man er sint.
Mannen min kritiserer meg aldri, han bare forteller meg hvor flink jeg er når jeg får til ting. Jeg prøver selv å være likedan tilbake. Det hender jo at han har gjort noe i huset på en annen måte en jeg pleier å gjøre det. Da gleder jeg meg heller over at det er blitt gjort enn irriterer meg over at det er gjort anderledes.
Jeg tror det er viktig å ha litt perspektiv slik at man ikke irritierer seg over småting. "Don't swett the small stuff!" er et godt råd

Det er viktig å huske at midt i den travle hverdagen med jobb, hus og barn så må man prioritere tid til å være kjærester. At kjærlighet staves t-i-d gjelder ikke bare i foreldre-barn relasjonen, det gjelder i parforhold også. Man trenger jo ike nødvendigvis reise p åen ukes ferie alene eller gå på dyre restauranter, men å gjøre hyggelige ting bare dere to er viktig selv om det er å se en dvd i sofaen hjemme eter at barna er lagt.

En stor fordel med å ha levd sammen i ganske mange år er at man kjenner hverandre og vet hvordan den andre fungerer, man kjenner hverandres behov og kan derfor fylle dem lettere. Vi kan ofte avslutte hverandres setninger for eksempel, og vet hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner. Man vet når man skal si noe oppmuntrende og når man ikke skal si noe. Jeg setter stor pris på å ha et menneske som kjenner meg så godt og som elsker meg tross alle mine ufullkommenheter.

Min mann og vår relasjon er noe som gir meg uendelig mye glede.