Et godt ekteskap

I går feiret min kjære mann og jeg 17 års bryllupsdag. Slike merkedager er jo en fin anledning til å reflektere over hva som gjør at vi har det så bra sammen. Det er ikke så lett å sette fingeren på alltid. Av og til tenker jeg at vi rett og slett har vært heldige i vårt valg av hverandre, at vi trakk et vinnerlodd i kjærlighetslotteriet.
Likevel har jeg lært en del ting gjennom disse årene om hva som gjør vår relasjon bedre og sterkere.
For det første uttrykker vi vår kjærlighet til hverandre med ord hver dag, ofte mange ganger om dagen, og det føles hverken klisjéaktig eller påtatt, det er ektefølt.

Vi har hatt perioder med ukependling og dette har for oss gjort at vi setter veldig stor pris på å bare ha hverandre i nærheten og få sovne ved siden av hverandre. Det er ikke noe vi tar som en selvfølge. Jeg tror det er viktig å sette pris på det partneren betyr for deg, og gi uttrykk for det. Når han kommer hjem etter å ha vært lenge borte er det som om han bringer med seg en stor trygghet. uttrykket "You complete me" som brukes i filmer av og til gir plutselig fullstendig mening.
En annen viktig ting er å berøre hverandre ofte. Vi har mye fysisk kontakt. Det frigjøres hormoner når man tar på hverandre som knytter mennesker sammen. Å ha et intimt samliv er selvfølgelig viktig, men fysisk kontakt bør ikke begrense seg til intime situasjoner. Å holde hverandre i hånden eller bare gi hverandre en klem i forbifarten er også viktig.

Å ha noen felles interesser og målsetninger i livet tror jeg er viktig. Dessuten tror jeg det er lurt å vise litt interesse for det partneren er interessert i selv om det kanskje ikke er noe du i utgangspunktet liker så godt. Det er viktig å støtte hverandre i de tingen man prøver å oppnå enten det er i jobb, studier eller hobbyer.

Noen påstår at det er sunt å krangle. Jeg er gift med en mann som ikke krangler, og jeg skal innrømme at i begynnelsen var det litt frustrerende, men nå har jeg lært meg å sette stor pris på det, og prøver å kommunisere på mer konstruktive måter selv også. Det er selvfølgelig viktig å kunne snakke ut om ting og si hva man mener, men jeg tror ikke det nødvendigvis er nødvendig å gjøre det mens man er sint.
Mannen min kritiserer meg aldri, han bare forteller meg hvor flink jeg er når jeg får til ting. Jeg prøver selv å være likedan tilbake. Det hender jo at han har gjort noe i huset på en annen måte en jeg pleier å gjøre det. Da gleder jeg meg heller over at det er blitt gjort enn irriterer meg over at det er gjort anderledes.
Jeg tror det er viktig å ha litt perspektiv slik at man ikke irritierer seg over småting. "Don't swett the small stuff!" er et godt råd

Det er viktig å huske at midt i den travle hverdagen med jobb, hus og barn så må man prioritere tid til å være kjærester. At kjærlighet staves t-i-d gjelder ikke bare i foreldre-barn relasjonen, det gjelder i parforhold også. Man trenger jo ike nødvendigvis reise p åen ukes ferie alene eller gå på dyre restauranter, men å gjøre hyggelige ting bare dere to er viktig selv om det er å se en dvd i sofaen hjemme eter at barna er lagt.

En stor fordel med å ha levd sammen i ganske mange år er at man kjenner hverandre og vet hvordan den andre fungerer, man kjenner hverandres behov og kan derfor fylle dem lettere. Vi kan ofte avslutte hverandres setninger for eksempel, og vet hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner. Man vet når man skal si noe oppmuntrende og når man ikke skal si noe. Jeg setter stor pris på å ha et menneske som kjenner meg så godt og som elsker meg tross alle mine ufullkommenheter.

Min mann og vår relasjon er noe som gir meg uendelig mye glede.