Jul i toner fra orkesterplass

I helgen var de første av årets jul i toner konserter. Det var generalprøve på lørdag og to konserter på søndag. jeg bekymret meg litt på forhånd for at leppene ikke skulle orke å spille så mye av gangen, men det gikk bedre enn fryktet.
jeg hadde rett og slett en veldig fin opplevelse. Etter generalprøven glede jeg meg til å spille konsert.
Det var så fint å sitte der midt inne i musikken og være en del av den. Å klare å uttrykke det jeg ville med mitt instrument og glede andre mennesker. Jeg husket plutselig hvorfor jeg ønsket å studere musikk en gang i tiden. Jeg glemmer det av og til.
Hyggelige mennesker spilte jeg sammen med også og det gjorde det enda bedre.
På generalprøven måtte jeg tørke tårer under Alnæs julemotett (som jeg skrev om her ). Under konserten passet jeg på å ikke kjenne etter for mye fordi jeg rett etterpå skulle spille "Ave Maria "av Shubert.  Jeg hadde valgt å spille uten noter ogmed lukkede øyne.Jeg følte at det gjorde at jeg var mer fokusert og inne i min egen boble mens jeg spilte, og  ar jeg kunne uttrykke mer gjennom musikken. Min andre store oppgave under kvelden var et solovers på Niel Bakers nykomponerte sang "det var en gång för lenge sen." han har laget en nydelig melodi til en tekst av Gunnel Hedberg som handler om de vise menn som følger stjernen.Begge to er mennesker jeg kjenner fra min tid i Göteborg. Det var en sann glede å få lov til å spille den melodien.
Det var et gjestekor på konserten også, Mannskoret Barden. Det var et kor bestående av godt voksne herrer, og låt omtrent som slike kor pleier å låte, men de berørte likevel. Jeg satt slik til at jeg så rett på et par av dem og de var dypt konsentrert og gjorde sitt aller beste det er jeg sikker på.

Solist under konserten var Veslemøy flüge Berg, sopran fra Bergen. Hun har en stor og vakker stemme, men det viktigste var at hun sang med hjertet. Jeg likte aller best hennes inderlige tolkning av Carolas "Himlen i min famn". 

Ettersom jeg var litt bekymret på forhånd hadde jeg selvfølgelig bett om hjelp til å kunne yte mitt aller beste, og jeg følte at jeg ble bønnhørt. Jeg tror det var slik med mange av oss som var med.

Det var gledelig å høre at jeg hadde berørt noen i publikum også. Det var ekstra hyggelig å få positive tilbakemeldinger fra mennesker jeg ikke kjenner, for de sa det jo ikke bare for å være snille.

Det var så mange ting å glede seg over denne kvelden og jeg var rett og slett litt "konsert høy" da jeg kom hjem. Heldig vis var den eldste datteren min oppe så jeg hadde noen å snakke om konserten med.

Nå skal jeg prøve å holde spilleformen oppe slik at neste søndags konsert på Romeriket blir en like positiv opplevelse.