Sprekere enn jeg trodde.

Da jeg gikk på barneskolen var jeg ikke god i friidrett. Jeg likte ikke de timene der vi skulle løpe hoppe og kaste for å prøve å klare ulike merkekrav.De var bare en lang rekke nederlag. Etter hvert som jeg ble eldre ble jeg glad i å løpe litt lenger og på gymnaset gjorde jeg det ganske bra på 800 meter. I sommer har jeg kommet litt i gang med trening og målet har vært å i dag delta på 3000 meter på et arrangement i kirkens regi der man blant annet kunne ta idrettsmerket. De andre øvelsene i merketakingen hadde jeg gitt opp på fohånd.
Da tiden kom for å løpe 3000 meter gruet jeg meg litt, men jeg hadde som mål å klare å løpe hele veien. Jeg klarte å komme inn i en ganske god rytme og jeg løp hele veien, jeg klarte sågar å legge inn en liten spurt på siste langside. Det viste seg at jeg hadde klart merkekravet for min aldersklasse på denne distansen. Men fortsatt virket de andre øvelsene umulige. Men der på banen var noen veldig hyggelige medlemmer av idrettsmerkeutvalget i Moss(det dette arrangementet ble holdt. En positiv eldre herre mente at jeg helt sikkert kom til å klare å kaste en slengball 19 meter. Ja, ja, jeg kan jo prøve sa jeg, og på fjerde forsøk kastet jeg faktisk 19,5 meter. Det var styrkeøvelsen. Neste kategori var spenst. jeg skulle prøve på et spensthopp. Det gikk til slik at jeg skulle stå inntil en vegg med høydemarkeringer på og se hvor langt opp jeg rakk. Så skulle jeg prøve å hoppe og rekke 20 cm høyere opp på veggen. Det klarte jeg på et forsøk. Nå var det bare den forhatte 60 meteren som gjenstod. Kravet mitt var 12 sekunder. Det kunne kanskje være mulig. jeg stilte meg på startstreken og en hyggelig dame sa "ferdig, gå!" og så løp jeg så fort jeg kunne. Det viste seg at det var fort nok. 10.08 ble resultatet. Det var mye bedre enn jeg hadde trodd. Dette betyr at jeg nå offisielt har tatt idrettsmerket og jeg ble så glad for å ha mestret det. Nå kan jeg glemme barndommens nederlag og huske denne suksessen istedet. Jeg vil rette en stor takk til de veldig positive og oppmuntrende menneskene fra Moss idrettsmerkeutvalg som har æren for at dette ble noe av. Tenk at runt om i landet er det mange som dem som hjelper mennesker å ta idrettsmerket hvert eneste år. Kanskje finnes det noen i nærheten der du bor, og kanskje er du også sprekere enn du trodde.

Familiekveld

I går var det mandag og da er det familiekveld hos oss. Noen ganger har vi fine familiekvelder og andre ganger går det ikke helt etter planen, men i går var det veldig hyggelig. Vi pleier å ha en del først der vi snakker om noe av det vi lærer om i kirken. I går var det en av barna som hadde fått i oppgave å snakke om takknemlighet, og han valgte å vise en liten video som handlet om at vi av og til ikke legger merke til ting vi ser hver dag, og at vi må bli mer bevisst på å se alt det vakre rundt oss.
Etter denne delen har vi en aktivitet. I går var det åtteåringens tur til å velge og etter påvirkning fra en eldre bror valgte han at vi skulle gå til den lokale barneskolen. Der er det ulike lekeapparater og basketkurver. I går var alle hjemme på familiekvelde, og alle ble med på tur. Da mannen min og jeg gikk der bak alle våre seks barn snakket vi om hvor store de blir. Mitt eldste barn har faktisk nettopp fylt 18 år, og mitt minste barn har fylt 5. Hun syklet i vei foran oss, en av guttene hadde lært å sykle uten å holde seg og de to tenåringsjentene gikk og snakket ivrig sammen. Det er faktisk en stor glede å se at de vokser til og stadig lærer seg nye ting. det er også en glede at de fortsatt av og til trenger mammaen sin til et eller annet.
Det viktigste for noen på familiekvelden er at vi spiser dessert. I går ble kvelden avsluttet med sjokoladepudding og latter rundt matbordet.

tilbake til hverdagen

I dag var det blåmandag! Etter en lang sommer med sene morgener, strålende sol, friske bad, og mye farting rundt omkring var det opp før seks for å kjøre mannen min til en flybuss. Fordelen med å komme så tidlig opp var at jeg har fått veldig mye ut av dagen. jeg fikk trent før barna sto opp, jeg rakk å vaske fem maskiner med tøy, og det var jommen godt for det har hopet seg opp med klesvask mens jeg har vært på farten.Jeg har også fått huset tilbake til en relativ normaltilstand.. Innimellom dette har jeg rukket å følge et barn til tannpleier, handle bursdagsgave til min minste som blir fem år i morgen og være en liten tur på det lokale legekontoret for å lappe sammen en sønn som fikk kutt i pannen da han hoppet trampoline. heldigvis kunne det limes så han slapp å sy. Nå skal han visst aldri hoppe hverken på trampoline eller noe annet mer påstår han. Vi får vel se hvor lenge det varer.
For å understreke at nå er det slutt på ferien har vi hatt mer regn i løpet av dagen i dag en i løpet av hele den seneste måneden til sammen tror jeg. Ferie er deilig, men hverdag er ikke så verst det heller.

Fotosafari

I dag koste jeg og min svigerinne oss med litt fotosafari på Mostranda på Tjøme mens fedrene badet med barna. her er mine ti favoritter fra dagens fotografering. Jeg gledet meg over å vente på det rette øyeblikket, lete etter farger og mønster og leke med ulik eksponeringstid.