Et tankevekkende leserinlegg

Jeg leste et leserinnlegg av Paal André Grinderud i Aftenposten i dag og det rørte meg.(Inlegget stod på trykk i søndagens avis 20 oktober 2013) For det første uttrykker han seg på en vakker måte, og for det andre hadde han et viktig budskap.Grinderud var i mange år talsperson for barn av rusmissbrukere og har holdt foredrag og skrevet bøker om sin oppvekst.
Jeg skal sitere den siste delen av innlegget:

"mange av dagens voksne som har opplevd omsorgssvikt, preges fortsatt av det. Jeg kjenner det selv også . Tanker kommer som jeg helst vil glemme. Scener fra hverdagen som barn som fortsatt gjør så inderlig vondt. Men, jeg har meg: Når de tankene kommer vil jeg gi dem mindre og mindre plass. Min erfaring er at hvis jeg gjør noe annet, beveger meg, eller rett og slett kjøper sjokolade, hm jeg er ute, flyttes fokus. Det har vært min vei til frihet.
Min mors ansikt ser jeg hver dag. Hun henger i stuen i min lille leilighet i Oslo. Jeg kan se på henne og minnes hennes gode smil, og vakre ansikt. Det kan jeg gjøre fordi jeg har tilgitt henne. Det ble min frihet."

Jeg tror han har funnet en stor nøkkel til å komme seg videre etter å ha opplevd vonde ting enten det er opplevelser fra barndommen eller fra  et ekteskap eller andre vonde minner.
Men jeg måtte gråte over alle de barna som har en vond oppvekst og som må bære konsekvensene av det.Selv om sårene kan gro er det vanskelig å bli kvitt arrene som kan gi seg utrykk i et ødelagt selvbilde, vanskeligheter i nære relasjoner eller i verste fall angst og depresjonslidelser. Det er så vondt å tenke på at det finnes barn ikke opplever at de er elsket av noen. Det må være veldig sårt og veldig ensomt.
Jeg er så taknemlig for at mine foreldre alltid har latt meg føle at jeg er elsket, og jeg håper å kunne føre den arven videre.

Knappekake

For noen uker siden var jeg på ferie på Rhodos sammen med en venninne. Det var en fin opplevelse som i seg inneholdt mange gleder. Mens vi var der kjøpte jeg en solhatt med knapper på fordi det var så varmt og fordi jeg liker hatter. Alle som kjenner meg vet at jeg er over gjennomsnittet glad i knapper.(Noe som jeg blandt annet skrev om i dette dette innlegget)
I dag er det min fødselsdag, og min kjære venninne overasket meg med en nydelig kake med knapper på, og når den står på tallerkenen ser den faktisk ut som en hatt også.
Jeg er glad for å ha en slik venn.

Bursdagsfeiring

I dag skulle sønnen min feire 10 års dagen sin. Det blir alltid litt stress ved slike anledninger og da skolebarna kom hjem var det ca halvannen time til bursdagen skulle begynne. På den tiden skulle jeg bake kake, lage Pizza og helst rydde og dekke bordet. Dessuten oppdaget jeg at jeg hadde glemt å kjøpe ketchup.
Da er et jommen godt å ha noen store barn. De var så hjelpsomme. En syklet til butikken, en satte i gang, og satte de andre i gang med rydding og en hjalp til med borddekking.
Alt ble ferdig i tide og alle overlevde feiringen. jeg er så glad for at jeg har noen flinke tenåringer i huset.

Ut på tur

På fredag var jeg på tur med tre gode venninner. Egentlig var jeg veldig sliten etter to intense skoledagen, og sofaen fristet veldig, men jeg dro likevel ut i den klare mørke høstkvelden. Vi hadde bestemt oss for å sove ute under åpen himmel med en presenning over soveposene for ikke å bli for våte. Vi hadde kledd oss godt og under oss hadde vi både ku- og saueskinn.Det ble en koselig kveld, og det er spesielt å ligge å se opp på stjernehimmelen sammen og snakke om alt og ingenting.  En felleskapsfremmende aktivitet som absolutt anbefales. Jeg er så glad for at jeg har blitt kjent med disse tre damene og for det felleskapet vi kan føle selv om vi er i ulike aldere og livssituasjoner.

Møt Mogens

I går ettermiddag mens min mann og jeg koste oss med å se på generalkonferansen, noe som var en åndelig fest for meg, brukete min over gjenomsnittet kreative sønn tiden til å lage den nye barnevakten Mogens. "Du trenger ikke sitte hos oss i kveld mamma, for Mogens sitter her." Hvor han har fått navnet fra? Fra Ylvis veldig morsomme sang om Finn selvfølgelig.
Da kunne jeg gå ned og fortsette å se på konferansen da.
Mine favoritt taler denne dagen var eldste Hollands tale om psykiske sykdommer generelt og depresjon spesielt, et veldig aktuelt tema for mange. jeg synes det var bra at han presiserte at det er viktig å søke kvalifisert hjelp for disse utfordringene på samme måte som man ville gjort hvis man hadde blindtarmbetennelse. Så var et eldste Scotts tale om kraften i forsoningen.
Ellers var et som vanlig musikken som rørte meg mest. "O divine redeemer" passet perfekt etter eldste Scotts tale.
Det skal sies at Mogens ikke var en så veldig god barnevakt for det tok litt tid før det ble helt ro på barnerommet, men kanskje han blir bedre med litt trening?

Her kommer et bilde av Mogens:

og her er sangen om Finn:

Det svarte får

Forrige uke var jeg i templet i Vester Haninge. En ettermiddag da jeg var på vei ut ble jeg stående og se på et bilde av Minerva Teichert som henger i foajeen."Rescue of the lost sheep" heter det og forestiller Kristus som en hyrde midt i en flokk med hvite sauer mens han holder er svart lam på armen. Det fikk meg til å tenke. Han hadde valgt å løfte opp den som var anderledes, den som ikke passer inn. kanskje også den som de andre så ned på. For et eksempel til etterfølgelse. Jeg burde være en som ser den som havner utenfor, som ikke passer inn eller ikke blir akseptert i felleskapet og tilbyr min støtte og mitt vennskap.