Ælighet

Da vi kom hjem fra Stockholm oppdaget vi at min veske der jeg hadde telefon, førekort og bankkort ikke var i bilen. Etter å ha tenkt litt mistenkte jeg at jeg hadde glemt den på Pizza hut i Örebro der vi spiste lunsj. (Der får man forøvrig lage sin egen softis hvis man spiser buffét. Veldig morsomt)
Vi fant nummeret dit på kvitteringen og min man ringte med sin telefon mens jeg gikk for å hente barn som ble passet av en av våre snille naboer.
Da jeg kom hjem fikk jeg vite at den var der og telefonen lå fortsatt i ! Gjett om jeg ble glad. Vi kjente også noen som skulle kjøre samme vei i går, så da kunne de plukke opp vesken for meg. I går kveld kom den altså hjem med kurér! Ikke verst. Jeg er jommen glad for at det var noen ærlige mennesker som fant den og leverte den inn. Det sparte meg for en hel masse både bry og penger.

Kjærestetur

Den uken som har gått har jeg vært på kjærestetur med mannen min til templet utenfor Stockholm i Sverige. En stor takk til mine foreldre og andre snille mennesker som passet på barna våre mens vi var borte og som til og med måtte takle syke barn.
Takk også til våre gode venner som vi kjørte sammen med som gjorde selve bilturen til en fornøyelse.

For meg var dette en ideell kjærestetur. Hva kan vel være mer romantisk enn å reise sammen til det stedet der vi giftet oss for snart 18 år siden og bli minnet om de løfter vi har gitt hverandre og Gud. Vi fikk være på et sted vi elsker å være sammen med mennesker vi er glad i. Det var ekstra hyggelig for oss at det var mennesker der både fra den menigheten vi bor i nå og en menighet der vi har bodd før. På den måten traff vi venner som vi ikke ser så ofte. Jeg gleder meg over å ha venner i alle aldere på flere steder i landet. Jeg hadde mange hyggelige samtaler i løpet av uken.

Som jeg har skrevet om både her og her er templet et spesielt sted for meg og det gir meg stor glede å være der. Der fylles jeg av stor kjærlighet til Gud men også til de menneskene jeg er der sammen med. Det er lettere å se forbi ytre ting og se det vakre i hvert menneske. Det er innlysende at det å av og til se sin ektefelle på denne måten er positivt for forholdet. Ofte har vi med hele familien når vi reiser til templet, og det er også fint, men det å av og til reise uten barn føler jeg er en god investering. Det anbefales på det varmeste!

Våren hadde ikke kommet så langt i Stockholm heller, men jeg oppdaget noen små snøklokker som tittet opp av gresset og ga håp om at det nok blir vår i år også.

Våren sniker seg på

I dag fikk jeg meg en lang spasertur i solskinnet. jeg bestemte meg for å gå til barnas skole for å ta buss tilbake sammen med de to yngste guttene. De trenger å lære seg å ta buss bre de to. Jeg oppdaget at våren har tross alt kommet et godt stykke selv om det har vært kaldere enn jeg skulle ønske en lang stund nå. Snøen begynner sakte men sikkert å forsvinne. Noen steder hadde veien blitt kostet.det gir en egen følelse å gå på tørr asfalt. I dag var temperaturen riktig behagelig. Jeg måtte etter hvert ta av skjerf og lue til og med. Så vinteren kommer nok til å måtte gi slipp i år også. Det gleder jeg meg over.

Påsketur

I påsken pleier vi som regel å være noen dager sammen med mine foreldre enten der de bor eller på Tjøme. Da er det obligatorisk å gå tur. I år var vi på Tjøme og vi gikk to turer i strålende sol. Det var riktignok kjølig, men det var en fin opplevelse likevel. PÅ skjærtorsdag gikk vi på sydenden av Hvasser og på langfredag gikk vi fra Moutmarka ut til en del av Verdens ende der det er noen gamle bunkere fra krigens dager.
Jeg gledet meg over mange ting. Jeg gledet meg selvfølgelig over å være sammen med familien. Jeg gledet meg over solskinnet, over utsikt over hav og himmel og fritt utsyn til horisonten.Jeg gledet meg over at barna fikk boltret seg. Når de er ute slik blir det mye mindre krangling enn når alle er inne. Jeg gledet meg over at vår gamle hund orket å bli med på hele turen begge dagene. jeg gledet meg over tekstur og mønster i landskapet som kom ekstra godt frem nå som det ikke har kommet noe grønt ennå.
I solveggen i hagen derimot hadde det tittet frem et lite vårtegn nemlig snøklokker. Dem gledet jeg meg også over.
Jeg leste rett før påske at hver nordmann i gjennomsnitt spiser 10 kvikklunsj i året, og fem av dem i påskeuken. Jeg spiste bare en, så noen må spise mer enn fem. Det hører liksom med på påsketur sammen med appelsiner.
Det lille huset på bildet her ligger helt for seg selv på en liten øy. Det ser så fritt og deilig ut.

Balliaden 2013

I begynnelsen av påskeferien hadde jeg anledning til å for tredje år på rad være sammen med ungdommer fra menigheten på ungdomsarrangemanget som kalles Balliaden. Jeg hadde ansvaret for fem jenter, og det var veldig hyggelig. Jeg gledet meg over å se på sønnen min spille fotball, jeg gledet meg over å se datteren min ha det gøy med vennene sine,jeg gledet meg over å møte egne venner som jeg ikke har snakket med på en stund, men først og fremst gledet jeg meg over å observere noen av disse flotte ungdommene.
Jeg ble imponert over hvordan den beste på basketlaget passet på at alle fikk spille og var oppmuntrende mot dem. Jeg ble også imponert over en av jentene jeg hadde ansvaret for som hjelp de andre med å krølle og sette opp håret. Hun er en jente som alltid stiller opp og hjelper andre og alltid har oppmuntrende ord å si.. Jeg gledet meg også over å høre noen av disse ungdommene uttrykke sine tanker og erfaringer rundt sine liv med ulike utfordringer og hvordan deres tro er en styrke for dem til å håndtere det. Jeg er glad for at jeg fikk denne anledningen til å være sammen med dem og se hvor flotte de er.