ny madrass

I de snart 17 årene vi har vært gift har vi hatt to separate madrasser, med et etter hvert ganske stort mellomrom. Når det har kommet barn som har drømt mareritt eller av andre grunner ikke har fått sove i sin egen seng har jeg ofte blitt liggende delvis nede i det mellomrommet.
Ettersom en ny seng ikke er inne i budsjettet innen overskuelig fremtid gikk vi for en delvis løsning gjennom å kjøpe en tykk overmadrass som dekker hele sengen. Jeg har allerede prøveligget sengen litt, og det er umulig å kjenne mellomrommet. I kveld gleder jeg meg til å legge meg og forhåpentligvis få en ekstra god natts søvn!

Mitt kjære lille land

Visst er vinteren i Norge mørk og kald, velferdstaten fungerer ikke alltid slik jeg skulle ønske og jeg irriteres og forarges fra tid til annen over saker jeg synes er urettferdige, men da jeg så bilder i avisen i dag av førti tusen mennesker som var samlet i regnet for å synge en barnesang i protest mot terror, da ble jeg rørt til tårer av kjærlighet til dette rare lille landet og dette litt sære, men fantastiske folket jeg er en del av. 

Selv fikk jeg ikke vært del av noen markering i går, men barna mine kom hjem fra skolen syngende på "Barn av regnbuen" og vi sang det jeg husket av den her hjemme og snakket litt om hvorfor de sang den på skolen i dag.

At det at noen kaller en sang eller musikkgenre uønsket kan gjøre den mer populær er jo ikke et helt ukjent fenomen, men sjelden har det hatt større symbolverdi enn det hadde i går.  Om ikke denne sangen har blitt sunget flittig på skolene rundt omkring fra før så kommer den helt sikkert til å bli det nå.

Akkurat i dag når bjørkene står "med slør over stammen" og det lysegrønne fyller oss med fremtidstro, og når responsen på en terrorists uhyggelige utalelser er at mennesker samles i regnet for å synge, er jeg så glad over å få bo i dette vårt tross alt fantastiske lille land!

Heklet jentelue

da jeg gikk i 9. klasse på skolen fikk vi velge om vi ville ha tresløyd eller tekstilsløyd. Jeg var eneste jente som valgte tresløyd. Jeg synes ikke håndarbeide var noe særlig akkurat da, men etter hvert har jeg blitt mer og mer glad i det. Tidlig i tyveårene lærte jeg meg å hekle og det har jeg hatt mye glede av. Jeg liker spesielt godt å lage små ting som ikke tar alt for lang tid og som er lette å ha med seg rundt omkring. Blondekanter og blomster til å pynte forskjellige ting med er jeg spesielt glad i.
I går kveld ble jeg ferdig med et lite prosjekt, nemlig en heklet lue til minstejenta. Den er heklet i et bomullsgarn med bittelitt ull som heter Bjørk i en babyrosa farge. Hun var veldig klar på at hun ville ha blomst på lua, så det har hun fått.
Oppskriften ble et eksperiment etter litt kyndig veiledning av en veldig koselig dame i garnbutikken. Hun forklarte hvordan jeg skulle begynne, og så prøvde jeg meg litt frem. Hun som skal ha den ble i alle fall veldig fornød.

Hvis noen vil hekle en likedan så får du fremgangsmåten her:
1.Hekle 4 lm og fest dem til en ring med en kjm.
2. hekle 2 lm + 11 st rundt ringen
3. hekle 2 st i hver av stavene (første st = 2lm)
4. hekle 2lm+ 1st i 2. luftmaske  1 st i neste * 2st i neste og 1 stav i neste* gjenta ut omgangen avslutt med kjm.
5. hekle 2 lm+ 1 st i 2. luftmaske . 1 st i de to følgende * 2 st. i neste og en i de to påfølgende* gjenta ut omgangen. avslutt med kjm.
Fortsett å øke antallet enkle staver mellom de doble til du har 8 st mellom ( ta færre hvis du ønsker en mindre lue)
Så hekler du en stav i hver rundt og rundt. Avslutter hver omgang med en kjm. og begynner neste med 2 lm. til luen er passe lang.
"blondekant":
1.begynn omgangen med 4lm. hopp over en st. 1 fm i neste.* 3lm hopp over en st. 1.fm* gjenta rundt omgangen.Pass på at du har et partall antall luftmaskebuer. (Jeg hadde 64)avslutt med kjm.
2. *om første bue 1 fm. 5 st 1 fm. 1 fm i neste bue * gjenta rundt omgangen og avslutt med en kjm.
Blomst:
5 lm hekles i ring med 1 kjm.
1. 12 fm om ringne
2. 4 lm hopp over 1. fm, en fm i neste.* 3lm hopp over 1 fm, 1fm. i neste * ut omgangen avslutt med 1 kjm i første lm.
3 om hver bue 1 fm 5 st 1 fm så en kjm. i hver av fm.

Så er det bare å feste tråder og sy blomstene fast.
Garnforbruket er litt mer enn 1 nøste.

badetid

Toåringen min var i utgansgspunktet glad i bading og vann, men så ble hun på et tidspunkt litt skremt og etter det har bading vært noe hun ikke har likt. Det har vært hyl og skrik til tider for å få vasket håret hennes . Til slutt bestemte jeg meg for å bade sammen med henne et par ganger for å vise henne at vannet var trygt og at vi kunne ha det hyggelig og morsomt og ikke minst trygt i badekaret. hun har også sett på brødrene sine utfolde seg i badekaret.
I dag måtte hun bade, og først hadde hun ikke lyst, men når hun vel kom oppi koste hun seg sånn. Hun , som det for en stund siden var umulig å få til å sette seg ned la seg ufrivillige ned på magen og blåste bobler i vannet! Hun dyppet luggen nedi for å herme etter broren (som dykker hele seg under) og det var vanskelig å få henne ut igjen.
Jeg blir glad når barna mine mestrer nye ting, eller tør å gjøre ting som de har vært redde for å gjøre.

Å bry seg om

Vi trenger alle at noen bryr seg om oss og viser det. Vi blir alle glad av en hyggelig melding, en god tilbakemelding på noe vi har gjort, at noen spør hvordan vi har det og mener det, et smil, en klem. Når vi har det vanskelig trenger vi det ekstra mye. Det å føle at ingen bryr seg kan i verste fall få fatale konsekvenser kanskje spesielt for unge mennesker.
Det er viktig å lære barna sine å velge gode venner, men jeg synes også det er viktig å lære dem å være en god venn, en som stiller opp og bryr seg om når noen trenger det. I dag ble jeg glad da datteren min valgte å besøke en venn som var i en vanskelig situasjon og trengte at noen viste at de bryr seg om.

Norgeskonferanse og en tankevekkende fabel

Denne helgen har medlemmer av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige fra ulike deler av Norge vært samlet til en konferanse i Oslo. Det var en stor glede å se mange mennesker som eg er glad i men som jeg dessverre ikke treffer så ofte.Jeg opplevde at det er stor styrke i felleskap.Det var fantastisk å stå i en stor forsamling og synge salmer med kraft og overbevisning.
 I vår kirke snakker vi mye om Den Hellige Ånd. Vi tror at hver og en personlig kan føle en bekreftelse gjennom denne Ånden på at det som blir sagt er sant og riktig.
Denne helgen har jeg følt denne bekreftelse i rikt monn, og det har styrket min tro og gitt meg et større ønske om å sette troen ut i livet.
Slike opplevelser gir meg stor glede.
Jeg vil dele en historie som en av talerene fortalte og som gjorde inntrykk på meg. Jeg fant denne engelske versjonen:


The Devil's Bargain


One day long ago, over the hot sands of a middle Eastern country, a white skylark flew in joyous loops about the sky. As she swooped near the earth, she heard a merchant cry out, “ Worms ! Worms ! Worms for feathers! Delicious worms!”
The skylark circled about the merchant, hungry at the mention of worms, but puzzled as to what the merchant meant  Little didthe skylark know that the merchant was the devil. And seeng that the skylark was interested, the devil motioned her nearer. "Come here, my little friend. Come! See the lovely worms I have!"
Cautiously, the skylark landed and cocked her head at the merchant. "Come! Taste the juicy worms! " The skylark became aware that she was, indeed, quite hungry. And these worms looked bigger and tastier than any she had ever dug for herself out of the hardscrabble ground of the desert. The skylark hopped closer and put her beak up close to the worm. "Tvo worms for a feather, my friend. Two worms for one!"
The skylark was unable to resist. And she had, after all, so many feathers. So, with a swift motion, she pulled out a feather-just a small one-from beneath her wing and gave it to the merchant. "Take your pick, my little friend. ..any two, your heart's desire!" And so the skylark quickly snatched up two of the plumpest worms and swallowed her meal with delight. Never before had she tasted such wonderful worms. With a loud chirp, she leapt into the air and resumed her joyful flight.
Day after day the skylark returned. And always the merchant had wonderful worms to offer: black ones and blue ones, red ones and green ones, all fat and shiny and iridescent. But one day, after eating her fill, the skylark leapt again into the air and to her horror, she fell to the ground with a thud. She was unable to fly!
All at once, with a shock, she realized what had happened. From the delicious worms she had grown fatter and fatter; and as she plucked her feathers one by one, first her body, then her tail, and finally her very wings had grown balder and balder.
Horrified, she remembered how, slowly, imperceptibly, day by day, it had been getting harder and harder to fly; and how she had told herself it was no matter; she could always stop before it was too late. Now, suddenly, here she was, trapped on the ground. She looked up and saw the merchant looking at her. Was that a small, sly grin spreading across his face?
In terror, the skylark ran off into the desert. She ran and ran and ran and ran. It took her hours and hours. Never in her entire life had she walked nor run so far. Finally, she came to the softer ground near the desert springs where, before she met the
merchant, she daily had come to dig for herself the small, dusty brown desert worms that could be found around the springs.
The skylark dug and dug in a frenzy. She piled up worm after worm until it was nearly dark. Then, wrapping her catch in a small fallen palm frond, she dragged it off back across the sand to where she saw the merchant, closing up his stall for the night.
The skin around her beak had grown bruised and tender; her small feet were bleeding from the great distances she had been forced to walk. "Oh, merchant! Oh, merchant! Please help me! Please help me! I cannot fly anymore! Oh, dear what shall I do? Please, please, take these worms from me and give me back my feathers!"
The merchant bent down and peered at the terrified skylark. He threw back his head and roared with laughter, a gold tooth , glinting in the red and setting sunlight. "Oh, I'll take those worms all right, my friend. A few weeks in this good soil and they, too, will be fat and green and glistening." He unwrapped the worms and tossed them into a jar of black and humid soil. "But feathers?" He laughed again. "What will you do with feathers? Glue them on with spit?" He wheezed and cackled at his little joke. "Besides my friend," the merchant reached down and grabbed the already plucked and fattened skylark, "that's not my business-'feathers for worms.' Oh no. .." He threw the skylark into a cage, ". ..my business is 'WORMS FOR FEATHERS!"' The merchant slammed the little cage door shut, smiled hungrily at his victim, and with a loud SNAP! of his fingers, he vanished into the desert air.

(This fable was written by Dr. Jeffrey Satinover in his book, Homosexuality and the Politics of Truth.)

Duftfiol

I dag skulle jeg ønske jeg hadde et "duftkamera" så jeg kunne fange duft og bevare den. Da jeg var ute på en liten tur med hunden og noen barn gikk jeg forbi den samme grøftekanten der jeg fant hestehov for en tid tilbake, og der lyste det noe lilla nede  igresset. Da jeg så nærmere etter så jeg at det var fioler og da jeg luktet på en ble jeg så glad over å oppdage at det var duftfioler. Det er en av de nydligste dufter jeg vet om, og jeg har tidligere bare sett dem vokse i hager, men her var de altså i grøftekanten så jeg kunne plukke med meg noen hjem og lukte på hele dagen!
Hvis du noen gang har vært i Sverige og kjøpt en pastilleske som heter viol, så lukter det slik som de smaker. hvis jeg får en egen hage noen gang skal jeg jommen plante noen! De er vakre, kommer tidlig på året og lukter godt.

Tidlig til sengs...

Da jeg var ungdom sang min mor ofte en sang for oss. teksten går omtrent slik:

Tidlig til sengs og tidlig stå opp
det gir mannen styrke og sunnhet i sin kropp.

Jeg er et utpreget B-menneske og satte ikke alltid pris på sangen.Når det er ferie og jeg ikke følger klokker så sover jeg gjerne mellom 01 og 09 det er qakkurat passe, men verden er jo ikke lagt opp til det og jeg må jo få barna avgårede på skolen i tide. utfordringen er da å komme i seng tidsnok og faktisk sovne.
Men i går etter å ha vært ute og deltatt i et rydde søppel prosjekt i regi av menigheten sammen med barna, og etter å ha vært flink til å stå tidlig opp og sette i gang dagen var jeg faktisk trøtt før klokken ti og da tenkte jeg ikke "jeg skal bare .." men gikk faktisk og la meg. Dermed våknet jeg i dag 06.05 ti minutter før klokken ringer. Å si at jeg var frisk og opplagt ville være en overdrivelse, men jeg sto i alle fall opp!
Jeg blir alltid så glad når jeg klarer å komme inn i en god rytme ettersom det ikke kommer naturlig for meg.

En overaskelse

Mens jeg stod og vasket opp etter at barna var i seng i kveld banket en vennine på og spurte om å få låne toalettet. hun hadde vært på besøk rett i nærheten. Jeg synes jo det var litt rart at hun ikke bare hadde gått på do der, men så tenkte jeg ikke mer over det og fortsatte med å rydde litt og spille litt. Så gikk jeg inn på vaskerommet der toalettet er og da var speilet fult av hjertelapper med et budskap om at vi er elsket av Gud.
Jeg mistenkte først en av døtrene mine for hun hadde vært der inne, men hun bedyret at det ikke var hun. Hun trodde det var meg. det var da jeg skjønte at det var min venninne som hadde gjort det. En fin og oppløftende avslutning på dagen!

"Kirkens betydning for meg og min familie"

Forrige søndag ble jeg spurt om jeg kunne holde en tale i kirken i går. Det er vanlig at vi medlemmer taler etter tur ettersom vi ikke har en profesjonell prest eller pastor.Det emnet jeg fikk å tale over var "Kirkens betydning for meg og min familie"

Det var et veldig interessant tema å tenke over synes jeg, og jeg kom frem til at det å ha vokst opp som medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i stor grad har formet mitt liv og den personen jeg har blitt.
 Det påvirker også dagliglivet. Jeg velger å bruke tid på å lese bibelen og andre bøker som er hellige for meg, jeg ber både alene og med familien min hver dag, jeg bruker tid på menighetsarbeid,vi har en spesiell familiekveld en gang i uken der vi snakker om ting som er viktige for familien og underviser barne om religion. Jeg prøver å være selektiv med hva jeg ser og hører på slik at jeg ikke fyller sinnet mitt med ting jeg synes er nedbrytende. Jeg velger å kle meg på en måte jeg synes er sømmelig fordi jeg tror at kroppen vår er hellig. Jeg velger å ikke innta vanedannende stoffer som koffein, nikotin og alkohol av samme grunn.
Mange av de tingene jeg setter mest pris på her i livet er et resultat av at jeg er medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
Mange av de nærmeste vennene jeg har hatt opp gjennom oppveksten og som jeg har i dag har jeg møtt i kirken. Ettersom kirken er en legmannskirke basert på frivillighet får man stadig vekk nye oppgaver og man blir satt til å samarbeide med mennesker som man i utgangspunktet kanskje ikke kjenner så godt, men som man etter hvert blir veldig glad i.
Mannen min hadde jeg sansynligvis ikke møtt hvis det ikke hadde vært for felles venner i kirken ettersom vi på det tidspunktet bodde i hvert vårt land. Jeg tror også at det at vi har et felles verdigrunnlag har gjort vårt ekteskap lettere. Mange av våre samtaler handler om ting vi tror på. Det at vi har valgt å gifte oss å templet og lovet innfor Gud at vi skal holde sammen i all evighet gjør også løftene mer høytidlige for meg.

Det er ikke sikkert jeg hadde valgt å få seks barn hvis jeg ikke hadde vokst opp i et miljø der det var helt normalt.
Det er ikke sikkert at jeg hadde hatt et like nært og personlig forhold til Gud hvis jeg ikke hadde blitt oppdratt på en måte der religion var en del av hverdagen. Gud hadde jo ikke vært mindre glad i meg, men jeg hadde kanskje ikke visst like mye om Ham.
Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp med foreldre som var modige og åpne nok til å invitere misjonærene som ringte på døren deres inn, og lot seg døpe da jeg var 1 år. Det gjorde at jeg fikk en oppvekst der det kristne budskapet var en naturlig del av livet. Jeg håper at barna mine en dag vil føle det samme.

Løvsprett

Etter en uvanlig varm mars er vi nå inne i en måned med typisk aprilvær, og da må man nyte de soldagene man får. I går tok jeg med meg hunden og to av barna mine på en liten tur og jeg gledet meg over hvitveisen som fortsatt lyser inne melleom trærne, og over løvet som nå begynner å sprette ut og gi trærne et lysegrønt slør. Det er så vakkert!

Lakkerte negler

Som småbarnsmor koster jeg sjelden på meg å bruke neglelakk, men i går kom en venninne innom og hun hadde tatt med seg en farge som hun trodde jeg ville like. det var så omtenksomt. I dag har jeg blitt glad og følt meg litt ekstra elegant hver gang jeg har dett ned på fingrene mine. Kanskje jeg skulle lakke dem litt oftere.

Bevare minner

Ettersom jeg var så produktiv i går var det litt mindre å gjøre i dag. Det var dessuten skoledag så da måtte jeg opp og i gang tidlig. Dette gjorde at jeg fikk tid til en del hyggelige ting i dag. Ettersom de store var borte på skole og barnehage var det bare minstejenta og jeg igjen her hjemme.
Jeg fikk også tid til å rydde mitt eget skrivebord slik at jeg igjen fikk plass til å drive med en favoritt hobby nemlig det å dokumentere livet i ord og bilder, også kalt scrappbooking.
Jeg synes det er viktig å dokumentere barndommen, for det er så mye som både de og jeg kommer til å glemme. Man tror av og til at "dette kommer jeg ikke til å glemme" men erfaringsmessig går det lett i glemmeboken hvis det ikke dokumenteres på noen som helst måte.
Jeg tar veldig mye bilder av dem, og bildene i seg hjelper meg å huske. I tillegg skriver jeg ofte ned noen rader i kalendere eller notatbøker for at jeg skal huske det til jeg faktisk har skrevet ut bildene og er klar til å sette dem i album.
I dag tok jeg for meg noen bilder av femåringen tatt for et par år siden. han var så ivrig etter å hjelpe til da vi klippet gress på Tjøme. jeg blir glad over å se disse bildene. Det var gøy å leke med papir og lim og bokstavklistremerker. En superenkel side som alle kan få til.
Dessuten gledet jeg meg over resultatet. både barna og jeg synes det er koselig å bla i bøkene deres og bli minnet om ting vi har opplevet slik at de holder seg friskt i minnet!

Den rette innstillingen

Barna hadde en ekstra fridag fordi lærerene hadde planleggingsdag, så jeg har fått en mykstart på hverdagen. Femåringen hadde førskole i barnehagen i dag så han måtte være der før halv ti og det klarte vi fint.
I dag har jeg hatt en energisk og produktiv dag, og det gjør meg alltid glad.Jeg har fått huset tilbake til en slags normaltilstand. I tillegg har jeg storhandlet og det får meg til å føle meg så velorganisert.
I tillegg til de tingene jeg pleier å gjøre daglig har jeg fått trent, klippet åtteåringen som virkelig trengte det og dusjet hunden som ikke luktet godt.
Jeg fikk tid til å gå en tur med hunden etter middag og da tittet solen frem etter en dag med nesten samenhengende regn. Kombinasjonen fysisk aktivitet og dagslys gir virkelig energi!
Det er en masse ting som må gjøres hver eneste dag i en stor familie, og av og til føles det overveldende. Andre ganger er det litt demotiverende at resultatet av anstrengelsene er så kortvarige. Men på gode dager som i dag gleder jeg meg faktisk over å gjøre de vanlige dagligdagse tingene.
Jeg tror det å tilegne seg evnen til å glede seg over å gjøre de tingene man må gjøre uansett om man liker det eller ikke, er en nøkkel til et rikere og lykkeligere liv. Det jobber jeg med.
Det er ikke alltid jeg kan velge hva jeg skal gjøre, men jeg kan velge med hvilken innstilling man skal gjøre det!
Under sees resultatet av hårklippen.

Gode venner

I dag gleder jeg meg over at jeg er omgitt av gode venner. Jeg har mange mennesker i livet mitt som jeg setter stor pris på. mennesker som er gode samtalepartnere, mennesker som viser omtanke, som bryr seg om hvordan jeg har det og mennesker som jeg kan ha det hyggelig sammen med. 

De to siste dagene har min familie blitt invitert av to ulike vennefamilier på middag. Det har jeg satt ekstra stor pris på fordi vi har kommet hjem etter en uke med mye fravær og da hoper ting seg lett litt opp, og det å slippe å lage mat og derigjennom skape mye oppvask har vært en stor hjelp for meg.  Dessuten har jeg fått tilbringe tid med mennesker som jeg setter pris på å være sammen med. 

Min mann er min aller beste venn og samtalepartner, men i tiden fremover kommer han til å være borte mer enn vanlig, og da setter jeg stor pris på å ha omtenksomme mennesker rundt meg. Jeg setter også oris på at disse menneskene viser omsorg for barna mine slik at de er omgitt av mange mennesker som de føler seg trygge på.

Påskemorgen

Da jeg gikk på barneskolen pleide vi å synge salmen "Påskemorgen slukker sorgen" . jeg synes det er en vakker salme som handler om det sentrale i påskens budskap. "Han har oss givet lyset og livet" synger vi i første vers og det er nettopp det Påsken handler om. det at Jesus Kristus beseiret synd og død for oss er selve evangeliet, det glade budskap.
Jeg leste i Amagasinet denne uken at mange kristne snakker lite om synd, og at mange ikke vet helt hvordan de skal definere det lenger. Ting som før ble betegnet som syndig er jo i dag helt vanlig.
Jeg har hørt en gang at det ordet som er oversatt med synd betyr"Å bomme på målet" . Det betyr rett og slett at vi har kommet til kort i forhold til det idealet som blir stilt frem for oss og som blir eksemplifisert gjennom måten Jesus levde sitt liv på. Når jeg har gjort noe som jeg vet ikke er i samsvar med det Gud ønsker at jeg skal gjøre, eller kanskje enda oftere når jeg ikke har gjort noe som jeg vet Gud ønsker at jeg skal gjøre, da har jeg syndet.
Den gode nyheten er da at vi kan komme til Gud med våre ufullkommenheter, erkjenne dem, prøve så godt vi kan å rette opp i dem, og så vil han gjennom sin nåde og barmhjertighet på grunn av det Jesus Kristus gjorde for oss kunne få tilgivelse og begynne med blanke ark igjen.

Hvis man fjerner synden fra budskapet fjerner man samtidig behovet for nåde og tilgivelse, og da vil selve kjernen i budskapet bli borte for meg. Jeg mener ikke at vi skal gå og betegne hverandre som syndige og dårlige. Jeg mener bare at vi må gå i oss selv og se hvor vi har kommet til kort i dag, hva vi trenger tilgivelse for, og så må vi be om det. Det å bli tilgitt er en fantastisk ting. Gud elsker meg fullkomment bestandig uansett hva jeg gjør, men gjennom denne prosessen som kallles omvendelse kan min kjærlighet til ham øke og jeg kan ha vekst og utvikling i livet.

Jeg kan ikke fullt ut fatte de smertene og plagene Kristus gikk gjennom, men jeg føler en stor takknemlighet for at han var villig til å underkaste seg Faderens vilje og utholde det helt til han kunne utbryte "Det er fullbragt" og gi opp ånden som det står.
Hans oppstandelse som vi feirer i dag gir dessuten håp om at vi alle skal beseire døden og få et liv uten ende. Dette er det store gledesbudskapet i påsken.

tanker i bringebæråkeren.

I dag var vi på en frisk men deilig tur ute på Hvasser.der kunne vi nyte av vakre blåveis og hvitveis, selv om de på grund av kulden ikke brettet seg ut i full prakt i dag. vi kunne også nyte av en fantastisk utsikt. jeg elsker å kunne se helt til horisonten. I tillegg til familie hadde vi med noen venner og vi hadde det veldig hyggelig. Jeg ble gående å prate med en av våre venner som også er kristen og vi snakket om tro. Det var en fin samtale der jeg blandt annet fikk fortalt om at følelsen av Guds kjærlighet er veldig reell i livet mitt. Det gir glede å kunne snakke om sin tro med andre.

Etter turen fikk jeg også tid til en annen favorittsyssel nemlig å grave i hagen. Vi har et område med bringebærbusker som er mitt "prosjekt". Jeg prøver å få spadd opp det værste ugresset og få støttet opp plantene. I tillegg måtte jeg fjerne alle de døde stenglene som bar frukt i fjor slik at de som skal bære frukt i år og de nye skuddene som forhåpentligvis skal vokse opp og bære frukt neste år skal få vokse fritt.

jeg elsker å holde på der i bringebær åkeren helt for meg selv. Jeg får tid og ro til å tenke, og i dag fikk jeg mange gode tanker mens jeg holdt på. Det var tanker om ting jeg kan gjøre for å styrke familien min og det var tanker om det jeg tror på.
Akkurat som jeg må fjerne de gamle kvistene i bringebæråkeren har vi kanskje ting i livet, enten fysiske ting eller tanker og følelser som vi trenger å kvitte oss med for å få luft og rom til å vokse.
Når jeg luker bort ugress for eksempel tenker jeg på hvor viktig det er at vi luker bort ting i livene våre som er ødeleggende for oss. Sammen med bringebær vokser det gjerne brennesler. Dette er ett ugress som er veldig vanskelig å bli kvitt ettersom det sprer seg med lange rottråder, og hvis det bare er en liten rotbit igjen vil den vokse opp til en ny plante. det kan virke som en håpløs oppgave. Men jeg vet at hvis jeg ikke gjør noe som helst risikerer jeg at neslene tar helt overhånd og kveler bringebærplantene.
hvis jeg nå på våren når neslene er bittesmå prøver å grave bort så mye jeg kan av rotsystemet vet jeg at jeg vil ha begrenset utbredningen betraktelig, og så må jeg være påpasselig gjennom sommeren og ta det som vokser opp så tidlig som mulig.
Av og til har vi ting i livene våre, for eksempel en uvane , som er vanskelige å bli kvitt, men hvis vi tar et grundig oppgjør med det en gang, og siden er påpasselige og prøver å stoppe det så tidlig som mulig når det kommer igjen har vi gode sjanser for å lykkes. hvis vi ikke foretar oss noe risikerer vi at det gode i oss kveles og undertrykkes av disse dårlige tingen.

En annen ting jeg begynte å tenke på der ute i åkeren var noe vi har i vår kirke og som jeg også vet at en del andre kristne praktiserer og det er tiende.Tiende betyr at man betaler 10 prosent av sin inntekt i mitt tilfelle til kirken, men andre velger for eksempel en veldedig organisasjon.
 Det høres kanskje litt rart ut, men jeg synes dette er et så vakkert prinsipp som tydeliggjør noen ting for meg. For det første er det en måte å anerkjenne at alt vi har tilhører Gud. Det er en måte å vise vår takknemlighet til ham for alt han har gitt oss. i tillegg er det en måte å vise vår tro og tillit til at han vil sørge for oss vis vi er villige til å prøve det han sier.
i malaki kapittel 3 og vers 10 står det.

 Kom med hele tienden til forrådskammeret
          så det finnes mat i mitt hus.
          Prøv meg på denne måten,
          sier Herren over hærskarene.
          Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser
          og øse ut over dere
          velsignelse uten mål.          

Mange ganger har jeg erfart at dette løftet er sant., og det har vært til stor glede for megJeg hadde også tid til å tenke på de gode følelsen jeg hadde under generalkonferansen forrige helg.
Alt dette og litt til hadde jeg tid til å tenke på og glede meg over mens jeg hakket og gravde og ble deilig sliten i hele kroppen!

En liten oppsumering

Som dere sikkert har merket har jeg ikke vært på nett de siste dagene. Det er fordi jeg har vært opptatt med andre ting. Første del av uken brukte jeg som leder for noen fine ungdommer som var på ungdomskonferanse i regi av Kirken. Det var en glede å se så mange ungdommer samlet, og ikke minst å høre noen av dem snakke veldig modent og gjennomtenkt om sin tro. Noen fortalte om hvordan de hadde hatt vanskelige tider i livene sine, men at de hadde kommet gjennom dem. En ung gutt fortalte at han fortsatt hadde det vanskelig, men han ville fortsette å gjøre det han visste var rett i tro på at en dag vil det bli bedre. Det vitner om stor personlig styrke og tro.
Jeg fikk også vært sammen med to av mine egne ungdommer.


De siste dagene har jeg vært der jeg liker aller best å være nemlig min mors barndomshjem på Tjøme. Vi var der sammen med en del av min utvidede familie. På veien var vi innom min svigermor og hentet hunden vår som har vært hos dem noen uker.

Jeg har en mor som er veldig ivrig på at vi skal gå tur."Det finnes ikke dårlig vær, bare dårlige klær" er et av hennes slagord. Så selv om det var snø i luften og ganske guffent tidlig på fredag måtte vi på tur. Noen av barna protesterte ganske høylytt, men da de fikk vite at det var premie til dem som gikk hele runden var det noen som ble veldig ivrige. premien var en karamell, og så koste vi oss med kakao og smultringer da vi kom inn i varmen igjen.På ettermiddag klarnet det opp og da gikk noen av oss en tur til, men den var frivillig. Jeg må også vise bilder av noen minst sagt fantasifulle hus vi så på veien. Noen er litt mer kreative i fargevalget på hus enn de fleste andre!

Natta stund

I går var det en herlig generalkonferansesøndag. jeg likte spesielt denne talen av Eldste Holland. det var ikke så mye det han sa, men den fantastisk kjærlige og åndelige måten han tler på. En åndelig fest rett og slett.
Jeg likte også denne talen av eldste Uchdorf som handlet om å tilgi., og denne talen av president Monson.
jeg følte meg styrket og oppløftet etter møtene.

Men en helt spesiell glede fikk jeg da jeg skulle legge femåringen min. Jeg sang nattasanger for ham som jeg vanligvis gjør. Da jeg hadde sunget ferdig så han opp på meg med et strålende ansikt og sa"Å mamma, du gjør meg så glad!" Jeg spurte hva som gjorde ham så glad "Du synger så fint!" Det er kjærlighet og glede!