Et tankevekkende leserinlegg

Jeg leste et leserinnlegg av Paal André Grinderud i Aftenposten i dag og det rørte meg.(Inlegget stod på trykk i søndagens avis 20 oktober 2013) For det første uttrykker han seg på en vakker måte, og for det andre hadde han et viktig budskap.Grinderud var i mange år talsperson for barn av rusmissbrukere og har holdt foredrag og skrevet bøker om sin oppvekst.
Jeg skal sitere den siste delen av innlegget:

"mange av dagens voksne som har opplevd omsorgssvikt, preges fortsatt av det. Jeg kjenner det selv også . Tanker kommer som jeg helst vil glemme. Scener fra hverdagen som barn som fortsatt gjør så inderlig vondt. Men, jeg har meg: Når de tankene kommer vil jeg gi dem mindre og mindre plass. Min erfaring er at hvis jeg gjør noe annet, beveger meg, eller rett og slett kjøper sjokolade, hm jeg er ute, flyttes fokus. Det har vært min vei til frihet.
Min mors ansikt ser jeg hver dag. Hun henger i stuen i min lille leilighet i Oslo. Jeg kan se på henne og minnes hennes gode smil, og vakre ansikt. Det kan jeg gjøre fordi jeg har tilgitt henne. Det ble min frihet."

Jeg tror han har funnet en stor nøkkel til å komme seg videre etter å ha opplevd vonde ting enten det er opplevelser fra barndommen eller fra  et ekteskap eller andre vonde minner.
Men jeg måtte gråte over alle de barna som har en vond oppvekst og som må bære konsekvensene av det.Selv om sårene kan gro er det vanskelig å bli kvitt arrene som kan gi seg utrykk i et ødelagt selvbilde, vanskeligheter i nære relasjoner eller i verste fall angst og depresjonslidelser. Det er så vondt å tenke på at det finnes barn ikke opplever at de er elsket av noen. Det må være veldig sårt og veldig ensomt.
Jeg er så taknemlig for at mine foreldre alltid har latt meg føle at jeg er elsket, og jeg håper å kunne føre den arven videre.

Fred over jorden

"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden , i mennesker Guds velbehag" synger englene i juleevangeliet. "Fred over jorden, menneske fryd deg oss er en evig frelser født" Avslutter vi deilig er jorden. Jeg elsker å stå i en fullsatt kirke og synge den av full hals. Det føles nesten som å være i englekoret.

Bragte Jesus fred til jorden? Bringer han fred til jorden i dag? Etter et raskt blikk på nyhetene kan det være fristende å si Nei! Jorden er ikke et veldig fredelig sted. Det er kriger, opptøyer, vold og overgrep. Med seks barn i huset er det ikke så fredlig bestandig. Hvorfor er det så vanskelig?

Noe av det vakreste jeg vet å lese i bibelen er de siste kapitlene i Johannes evangelium . Her får vi en inngående beskrivelse av hva Jesus snakket med sine disipler om før han skulle korsfestes. Han prøvde å forberede dem på hva som skal skje og å trøste dem. Blandt annet sier han: " Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir gir jeg dere. La ikke deres hjerter forferdes, frykt ikke!"

(Johannes 14: 27)

Hvordan kunne han snakke om fred i en sådan stund? hva betyr det å ha fred egentlig?

Hvordan kan det bli fred på jorden? Hvorfor sang englene det i forbindelse med Jesu fødsel?

Jeg har tenkt en hel del over dette den siste måneden og vil gjerne dele noen av mine tanker med dere lesere. Vi har jo fred på ulike nivåer. Når vi hører "Fred over jorden" tenker vi kanskje først og fremst på fravær av væpnede konflikter på et globalt plan. Menneskene på Jesu tisd ventet seg også en politisk leder som skulle fri dem fra sine undertrykkere. Men Jesus var ikke det. Hans fred og hans befrielse var mer på et individuelt personlig plan. Han berørte individuelle liv, lindret fysiske plager, men ga også tilgivelse til mennesker som slet med skyld og anger. Han lærte oss ved ord og eksempel hvordan vi skulle fri oss fra de følelsene som så naturlig kommer til oss som grådighet, egoisme, hevngjerrighet og selvgodhet og i stedet bli fylt av hans kjærlighet. Vi burde være barmhjertige, gavmilde, tilgivende og fjerne bjelken fra vårt eget øye før vi prøver å forandre andre.

Jeg vet at mange mennesker deler disse verdien og prøver å etterleve dem uten å tro på Gud i det hele tatt, eller de tror på en helt annen Gud eller på en helt annen måte enn jeg gjør og det er veldig bra. 

Men jeg kan jo best beskrive hvordan jeg opplever det i mitt personlige liv, og der spiller min tro en sentral rolle. For meg personlig er min tro en kilde til fred. Av natur er jeg en som lett bekymrer meg.De gangene jeg klarer å stole på Gud og legge livet i hans hender føler jeg fred selv om ikke alt rundt meg er ideelt. 

Jeg har tro på at jeg gjennom bønn kan få hjelp til å leve bedre enn jeg klarer av meg selv. Jeg tror at bønn kan hjelpe oss å tilgi. Jeg har tro på at jeg kan få tilgivelse de gangene jeg kommer til kort. Jeg tror at Jesus kom for å forsone oss med Gud, og det gir en indre fred. 

Jeg tror at fred på jorden bare er mulig hvis freden kommer innenfra hver og en av oss. Ettersom Gud har gitt oss fri vilje er det bare gjennom å forandre oss innenfra slik at vi selv ønsker å leve på en annen mer kjærlig og fredlig måte at han kan forandre verden. Slik kan Jesus med sitt budskap, sitt eksempel og sitt soneoffer bringe fred til jorden. Slik kan mennesket bli til Guds velbehag. jeg synes det er et fantastisk budskap de kom med.

Mitt ønske for det nye året er at jeg skal ta meg mer tid til å fylles med fred og kjærlighet slik at jeg kan utstråle det til mine omgivelser og spesielt til mine egne barn som ikke alltid lever i fred med hverandre.

Jeg ønsker dere et riktig fredfylt nytt år!

Jeg lærte noe nytt

Jeg liker å lære nye ting. Fordi jeg er glad i ord liker jeg spesielt godt å lære om roten til forskjellige ord. På 17 mai var vi på en veldig fin skolegudstjeneste med barnas skole der temaet var frihet. Det var mange ting jeg likte ved den , men nå skal jeg jo fortelle om det nye jeg lærte.
Som en del av gudstjenesten kom en gruppe elever inn lenket sammen med lenker om halsen. En lenkegjeng. Han som talte fortalte at ordet frelse på norsk kommer fra "Fri halse" altså å løsne lenken om halsen på noen. Dette ble illustrert gjennom at en av lærerene låste opp hengelåsene som holdt elevene lenket.
For meg fikk dette ordet nå en enda klarere mening. Når vi snakker om at vi blir frelst er det det samme som å bli befridd fra lenker som vi av ulike årsaker er blitt bundet med. Det kan være dårlige vaner eller avhengighet, det kan være negative følelser for andre mennesker, det kan være dårlige opplevelser som vi strever med å legge bak oss. Dette er ting som tynger oss ned og holder oss tilbake i livet. Alle disse lenkene kan Jesus Kristus hjelpe oss å bli fri fra hvis vi ber ham om det. Det er ikke sikkert det skjer over natten, kanskje tar prosessen tid, men hvis vi stoler på ham vil han hjelpe oss gjennom hele prosessen.

Jeg lærte barna i kirken en sang om dåpen i dag. Den handler om at vi når vi blir døpt får våre synder vasket bort og er rene som jorden etter regn. Jeg tenkte litt på hvilken fantastisk befriende følelse det er å føle at man har fått tilgivelse. Det er som å få en bør løftet av seg.  Dette er Guds gave til oss. Det glade budskap.

Påskemorgen

Da jeg gikk på barneskolen pleide vi å synge salmen "Påskemorgen slukker sorgen" . jeg synes det er en vakker salme som handler om det sentrale i påskens budskap. "Han har oss givet lyset og livet" synger vi i første vers og det er nettopp det Påsken handler om. det at Jesus Kristus beseiret synd og død for oss er selve evangeliet, det glade budskap.
Jeg leste i Amagasinet denne uken at mange kristne snakker lite om synd, og at mange ikke vet helt hvordan de skal definere det lenger. Ting som før ble betegnet som syndig er jo i dag helt vanlig.
Jeg har hørt en gang at det ordet som er oversatt med synd betyr"Å bomme på målet" . Det betyr rett og slett at vi har kommet til kort i forhold til det idealet som blir stilt frem for oss og som blir eksemplifisert gjennom måten Jesus levde sitt liv på. Når jeg har gjort noe som jeg vet ikke er i samsvar med det Gud ønsker at jeg skal gjøre, eller kanskje enda oftere når jeg ikke har gjort noe som jeg vet Gud ønsker at jeg skal gjøre, da har jeg syndet.
Den gode nyheten er da at vi kan komme til Gud med våre ufullkommenheter, erkjenne dem, prøve så godt vi kan å rette opp i dem, og så vil han gjennom sin nåde og barmhjertighet på grunn av det Jesus Kristus gjorde for oss kunne få tilgivelse og begynne med blanke ark igjen.

Hvis man fjerner synden fra budskapet fjerner man samtidig behovet for nåde og tilgivelse, og da vil selve kjernen i budskapet bli borte for meg. Jeg mener ikke at vi skal gå og betegne hverandre som syndige og dårlige. Jeg mener bare at vi må gå i oss selv og se hvor vi har kommet til kort i dag, hva vi trenger tilgivelse for, og så må vi be om det. Det å bli tilgitt er en fantastisk ting. Gud elsker meg fullkomment bestandig uansett hva jeg gjør, men gjennom denne prosessen som kallles omvendelse kan min kjærlighet til ham øke og jeg kan ha vekst og utvikling i livet.

Jeg kan ikke fullt ut fatte de smertene og plagene Kristus gikk gjennom, men jeg føler en stor takknemlighet for at han var villig til å underkaste seg Faderens vilje og utholde det helt til han kunne utbryte "Det er fullbragt" og gi opp ånden som det står.
Hans oppstandelse som vi feirer i dag gir dessuten håp om at vi alle skal beseire døden og få et liv uten ende. Dette er det store gledesbudskapet i påsken.