Det er mye å lære på skolen

Torsdag og fredag denne uken var det første skolesamling fo dette semesteret der jeg skal ha fagdidaktikk i Musikk. Didaktikk er et ord som mest brukes i skolesamenheng og det handler om hva som ligger bak våre valg av undervisningsformer, temaer og læringsaktiviteter.
Vi har to gode lærere som er veldig ulike og derfor utfyller hverandre. Vi hadde to varierte og interessante undervisningsdager der vi fikk prøve ut ulike aktiviteter og måtte bevege oss litt ut av vår egen komfortsone. Det er mye å lære når man er sammen med andre mennesker, og kanskje spesielt når man driver med musikk sammen. Disse to dagene opplevde jeg å nesten få en lærer til å gråte gjennom en dramatisering av et musikkstykke. Jeg opplevde selv å begyne å gråte av å lese en sangtekst. Jeg opplevde den gode følelsen det gir å synge sammen med andre. Jeg lærte gjennom disse opplevelsene at musikk har en egen evne til å røre ved følelser i oss. Jeg har en studiekolega som på overflaten ser ut som min rake motsetning, men under overflaten har jeg oppdaget at våre personligheter likevel ikke er så forskjellige som det kan se ut til. Dette lærer meg at man ikke skal dømme folk ut i fra deres ytre.
Jeg gledet meg veldig over disse dagene og gleder meg til resten av dette semesteret.

"Jul i toner" øvelse

I går hadde jeg en hektisk men også veldig hyggelig dag med øvelse til konserten Jul i toner som skal gå av stabelen i Drammen 2. desember og på Romerike 8. desember. Jeg skal være med i orkesteret og spille obo.  Det er virkelig moro å få lov til å spille sammen med andre positive og hyggelige mennesker. Det er når jeg spiller med andre at jeg blir minnet på hvor mye glede jeg har hatt av musikken gjennom livet. Mange ulike orkestre og grupper som jeg har hatt gleden av å være med i. Et samspill jeg setter ekstra stoe pris på nå i ettertid er det jeg hadde sammen med min farfar, min kusine og en bratsjist som het Andreas p åkammermusikk kurs på lillehammer to somre på begynnelsen av 90 tallet. bare drøyt en måned etter det siste kurset gikk han litt uventet bort, og jeg er så glad for at vi hadde fått ha den opplevelsen sammen.

Det blir mye fin musikk.  Niel Baker, en britisk musiker bosatt i Göteborg som også komponerer og arrangsjerer musikk   har laget et nydelig arrangsjemang på "Glade jul" og skrevet en riktig fin julesang med tekst av Gunnel Hedberg som skal urfremføres på konserten i Drammen.For alle som har lyst til å oppleve denne konserten er det bare å trykke på linken i dette innlegget. Da kommer dere til Jul i toners hjemmeside og kan bestille biletter fra og med 1. november. Det er lurt å være tidlig ute for billettene ble revet bort på et par dager i fjor.

Koret skal også synge Alnæs julemotet, Et nydelig lite stykke musikk som gir meg klump i halsen. det gir meg også minner om den gangen i min barndom da jeg sang i Åsiden pikekor for der sang vi den, og når jeg hørte den igjen kunne jeg fortsatt det meste av teksten.
For å vise hvor liten verden er kan jeg fortelle at en av dirigentene vi hadde i det koret, Ragna Fagerlund, møtte jeg igjen i foajeen på musikkhøyskolen i stockholm der hun studerte dirigering mens jeg gikk musikerlinjen, og jeg hjalp til med å spille litt i et amatørorkester hun ledet der.

Her kommer en versjon jeg fant på YouTube av denne vakre moteten

Musikk i bilen

Dagens glede er musikalsk. Jeg måtte kjøre en tur frem og tilbake til Sandvika i dag, og tok med meg et par cd-er. På veien dit hørte jeg på en CD med høydepunkter fra Matteuspasjonen. Spesielt noen av kor og orkesterpartiene er nydelige og Arien "Erbarme dich, mein Gott som i den versjonen jeg har synges av en countertenor.
På hjemveien hørte jeg på En liveinspilling av David Oistrach som spiller Tschaikovskys fiolinkonsert. Ettersom den er live er den ikke helt teknisk perfekt over alt, men han spiller så musikalsk og levende. Spesielt er kadensen(Det han spiller alene uten orkesteret) mot slutten av den 1. satsen og det lille partiet med triller rett etterpå nydelig. Denne innspillingen gir meg dessuten gode minner fra den tiden i min ungdom da jeg gikk på skole i Falun.
Mens jeg hørte de første frasene i den andre satsen tenkte jeg på at jeg setter pris på vakre enkeltstrofer i musikk og vakkert formulerte setninger på samme måte. Det er rett og slett skjønnheten som griper meg.
Jeg fant et YouTube klipp av Oistrach som spiller 1. satsen. Jeg er ikke sikker på om det er fra samme anledning som på min CD , men fint er det.Vær så god og nyt! (Den er delt i to)

Musikktime

Jeg spiller obo. Utdannet meg faktisk til oboist en gang i tiden. jeg pleier å si i mitt forige liv, det før jeg fikk barn. Etter studiene var jeg litt lei, men etter hvert har jeg hatt mye glede av å kunne spille, og fremfor alt sammen med og for andre.
I dag hadde jeg blitt spurt av en av mine barns lærer om jeg kunne komme å spille for dem i musikktimen for de hadde om treblåsinstrumenter akkurat nå. Det syntes jeg var veldig hyggelig. Jeg fortalte litt om instrumentet, viste hvordan jeg satte det sammen og forklarte at det var det lille røret på toppen som laget lyden.
Jeg hadde tenkt en del på hva jeg skulle spille for dem, men datt ned på en kort Bach menuett som de fleste som har spilt Suzuki fiolin kjenner til, og så valgte jeg Benjamin Brittens "Pan" Den valgte jeg både fordi jeg liker å spille den og fordi den har en morsom historie som jeg også fortalte omtrent på denne måten (målgruppen var 6-9 åringer)
For veldig lenge siden , omtrent da Jesus levde levde det en forfatter som het Ovid. han skrev en slags eventyr. de handlet ikke om huldere og troll som norske eventyr gjør men om andre vesener som bodde i skogen. det var et vesen som het Pan. han så veldig rar ut for han hadde geiteben, menneskeoverkropp og horn. Han var veldig forelsket i en skogsnymfe som het Syrinx. han syntes hun var så vakker, men hun syntes ikke at han var det. Han jaget henne og hun løp fra ham og til slutt forvandlet hun seg til et siv.
Da laget Pan en fløyte av henne. dere har sikkert hørt om panfløyter.
For sirka 60 år siden levde det en komponist i England som het Benjamin Britten. han leste denne historien og skrev en sang der han forestilte seg hvordan Pan spilte på fløyten sin som var Syrinx.Det er det komponister gjør noen ganger. De lager musikk av eventyr.
Til slutt fikk alle som vill prøve å få lyd i et rør som ikke satt fast på instrumentet. de fleste fikk en liten lyd, og de fikk kjenne at det kilte i leppene.
Det var en koselig gruppe barn å undervise, og jeg gledet meg over å kunne bruke spillingen til noe nyttig.
Jeg fant denne versjonen av stykket på You Tube hvis noen er interessert i å høre det.