Full av hjerter

De vakreste kjærlighetserklæringer kan komme fra en fireåring. I kveld da jeg satt ved siden av sengen hennes og sang sa hun " jeg er så glad i deg for du er snill mot meg"det var tydelig at hun lette etter bedre ord for å uttrykke hva hun følte. "jeg mener lykkelig kjærlighet, jeg elsker deg . Jeg ønsker deg lykkelig kjærlighet".Etter enda en stund kom det. "noen ganger er jeg full av hjerter inni meg" " hvordan føler du deg da?" " Da blir jeg sånn glad" Man må jo bli glad av sånne samtaler.
På en skolegudstjeneste på frelsesarmeén i dag fikk vi se denne glade videoen:

Prøv igjen

I dag fikk jeg mulighet til å gå på sirkus med to av barna fordi vi fikk en rabattkupong av noen vi kjenner slik at det ble omtrent halv pris. Jeg tok med guttene på 7 og 10 for jeg tenkte at de var i den mest passende alderen.
Da vi kom til sirkusområdet før forestillingen stod det noen dyreaktivister der og protesterte mot dyr på sirkus. Jeg hadde faktisk ikke tenkt over den saken ettersom sirkus ikke vanligvis er noe jeg går på ettersom det er så forferdelig dyrt, men jeg bestemte meg for å følge med på dyrene som skulle opptre.
 Det var tre ulike slags dyr. Det var en gruppe kameler og dromedarer. De var ikke spesielt underholdende og det så ut som de hadde det ganske kjedelig. Det var også to elefanter. De så heller ikke ut som de koste seg så veldig. Så var det to ulike nummer med hunder. det var en hund alene med eieren sin som den tydelig var veldig glad i og de hadde god kontakt med hverandre, men å gå på forlabbene så litt ubehagelig ut. Så var det en gruppe med syv hunder av ulike slag sammen med sine to eiere, og de så ut som de hadde det veldig morsomt. De var ivrige og så glade ut og det gjorde menneskene også. Det var mye ros og godbiter.
Min konklusjon er at noen dyr har det bra på sirkus og noen har det kanskje ikke så bra. På den annen side er det veldig mange dyr i vårt samfunn som ikke har det så bra.Jeg spiser både vanlig kylling og oppdrettslaks og de har det helt sikkert verre enn både elefantene og kamelene.
Jeg prøver å ikke ha kjøttmiddag hver dag. Minst to dager er fisk og så prøver jeg å få til to som er vegetariske. Jeg har tenkt lenge på at vi bør kjøpe økologisk kjøtt av hensyn til dyrevelferden, men jeg har liksom ikke kommet så langt ennå.

Nå over til dagens glede, for det var en glede å være på sirkus også.  det er en egen magisk stemning med musikken og lysene. Det er imponerende å se hva mennesker kan få til når de øver lenge og iherdig nok. En ting er å trikse med forball, en helt annen ting å gjøre det mens du sjonglerer med fire andre forballer. Noen av artistene oppviste en imponerende kropskontroll og ikke så rent lite mot. dessuten må det jo være en enorm tillit mellom aktørene som opptrer sammen og er avhengige v hverandre. Det mest spesielle øyeblikket var da en av artistene mislyktes litt. Hun skulle gå fra skuldrene til hodet på sin makker mens hun sjonglerte med tre kjegler. Hun mistet balansen og falt ned, men hennes makker bad orkesteret spille opp på nytt, og på andre forsøket fikk hun det til. Mens dette pågikk sa sønnen min på 10:"det er lov å feile på sirkus. Man kan prøve om igjen." det var en fin lærdom å ta med seg synes jeg. Det er alltid noe å lære. Det gleder jeg meg over.

Kjærestetur

Den uken som har gått har jeg vært på kjærestetur med mannen min til templet utenfor Stockholm i Sverige. En stor takk til mine foreldre og andre snille mennesker som passet på barna våre mens vi var borte og som til og med måtte takle syke barn.
Takk også til våre gode venner som vi kjørte sammen med som gjorde selve bilturen til en fornøyelse.

For meg var dette en ideell kjærestetur. Hva kan vel være mer romantisk enn å reise sammen til det stedet der vi giftet oss for snart 18 år siden og bli minnet om de løfter vi har gitt hverandre og Gud. Vi fikk være på et sted vi elsker å være sammen med mennesker vi er glad i. Det var ekstra hyggelig for oss at det var mennesker der både fra den menigheten vi bor i nå og en menighet der vi har bodd før. På den måten traff vi venner som vi ikke ser så ofte. Jeg gleder meg over å ha venner i alle aldere på flere steder i landet. Jeg hadde mange hyggelige samtaler i løpet av uken.

Som jeg har skrevet om både her og her er templet et spesielt sted for meg og det gir meg stor glede å være der. Der fylles jeg av stor kjærlighet til Gud men også til de menneskene jeg er der sammen med. Det er lettere å se forbi ytre ting og se det vakre i hvert menneske. Det er innlysende at det å av og til se sin ektefelle på denne måten er positivt for forholdet. Ofte har vi med hele familien når vi reiser til templet, og det er også fint, men det å av og til reise uten barn føler jeg er en god investering. Det anbefales på det varmeste!

Våren hadde ikke kommet så langt i Stockholm heller, men jeg oppdaget noen små snøklokker som tittet opp av gresset og ga håp om at det nok blir vår i år også.

født med ski på bena

I følge den siste tidens debatt om hva som er norsk kultur har jeg i dag gjort det norskeste av alt. Jeg har vært ute i skogen sammen med barna mine med ski på bena, iført annorakk og med pølser på termos.
De seneste årene har jeg ikke hatt ski på bena, men du så deilig et er å komme ut i naturen på den måten. Visst var teknikken litt rusten og jeg var vel ikke noen reser akkurat, men jeg fikk masse frisk luft og en herlig naturopplevelse. Skogen var full av snøtunge trær og nysnøen lå blendende hvit.
Foranledningen til dagens tur var at barna skulle ha skidag med skolen. Ettersom mannen min hadde fri i dag bestemte vi oss for a ta med minstejenta og bli med ut i skogen. Vi hadde først tenkt at hun bare skulle ha med akebrett, men så oppdaget vi at vi faktisk hadde et par ski hun kunne bruke så vi tok dem med. Hun hadde aldri stått på et par ski før, men det gikk over forventning. Hun gikk avsted og klarte faktisk å holde skiene noenlunde parallelle og i kontakt med snøen hele tiden, og med litt dytt i ryggen oppover, og hjelp til å stå mellom bena mine nedover gikk hun en tur på  en kilometer i tilegg til et par mindre turer i dag. Hun var ganske stolt av seg selv, og likte godt at det kom folk forbi som sa at hun var flink. Litt klaging var det selvfølgelig når hun begynte å bli sliten, men alt i alt en veldig positiv opplevelse.Kanskje det er noe i ordtaket om at nordmenn er født med ski på bena?
Ettersom skidagen hadde base et sted fikk både mannen min og jeg gått en tur med litt lengde på hver. Han gikk sammen med de eldste barna som gikk en runde på 7-8 kilometer og imens gikk minstejenta og jeg vår lille tur. Etterpå gikk jeg en runde sammen med en annen mamma og gikk langt nok til å føle at jeg har brukt kroppen i dag. Da jeg kom hjem hadde jeg den deilige litt slitne følelsen som jeg husker fra min oppveksts vintre på hytta.
Jeg er så glad for at vi benyttet denne sjansen.Hvem vet hvor mange dager vi får med godt skiføre i år?

Små førjulsgleder

Førjulstiden er alltid litt hektisk, men på en koselig måte. Den er full av forventning og forberedelser og tanker om å glede ander. Jeg har kost meg med ulike prosjekter som har gjort at jeg ikke har fått så mye tid til å skrive. Først skulle jo advent forberedes. Noen av barna hadde valgt ferdige kalendere. Det var enkelt og de ble fornøyde.
men en ville gjerne ha pakkekalender så da laget jeg det til henne. Eldstejenta fikk en eske med 24 små 70% sjokolader. de ble pyntet med nummer og så skrev jeg henvisning til et vers i skriften på hver for å gi henne en liten oppmuntring hver dag. jeg pyntet esken også. Dette var en veldig koselig ting å gjøre.
Så har jeg holdt på med et par gaveprosjekter, som jeg ikke skal avsløre nå før jul, men som jeg har gledet meg over å holde på med.
Jeg har fått bakt litt med barna, pyntet pepperkakehus og hjulpet et par av dem med å lage gaver.
jeg har gledet meg over at vi har bitte litt snø som høyer julestemningen betraktelig.
På søndag spilte jeg den siste julekonserten og det var ekstra koselig at mamma og pappa kunne komme og høre på. jeg gledet meg også over at noen av barna mine valgte å høre konserten via internett.
jeg gleder meg over at den eldste datteren min kommer hjem og deler musikkopplevelser hun har hatt på skolen med meg.
Jeg gleder meg hver gang barna mine har venner på besøk.
Jeg gleder meg over alle utelys som er tent i hagene rundt om kring som lyser opp i vintermørket.
jeg har gledet meg over å ta frem en del av julepynten og få litt forandring i stuen igjen.
I dag gledet jeg meg over at datteren min satte inn og tok ut brødene som skulle bakes mens jeg måtte på et møte, og dessuten ryddet på kjøkkenet så det ikke var helt kaotisk da jeg kom hjem igjen.
Nå gleder jeg meg mest av alt til i morgen for da blir familien vår komplett igjen for en stund.

Et nytt solstreif i novembermørket

I formiddag ringte det på døren. Jeg kunne ikke åpne akkurat da så min sønn som var hjemme fordi han hadde feber i natt åpnet. Da jeg spurte hvem det var så han: "det var ingen, men vi har fått en gave". Jeg skjønte straks at min personlige gledesspreder hadde vært på ferde. det var en søt liten skål med mandler og en slik festtut som bretter seg ut når man blåser på den, som tungen på en kamelion. Min sønn har skapt feststemning med den i hele dag.
En annen glede var at vi fikk besøk av en som vill se at alt var bra med oss mens mannen min er borte. Han hadde med boller til barna og tok seg tid til å snakke med dem om hvordan de har det og hva de er interesserte i. Han delte noen erfaringer fra sin barndom som er veldig relevante for noen av dem. Et konkret råd han ga var at de må lære seg å bli glad i seg selv.
Da han skulle gå fikk småguttene lov til å prøve fjernkontrollen til bilen hans som kan åpne bagasjerommet automatisk. Vår bil er ikke så moderne, så dette var veldig spennende for dem. Det skal jommen ikke mye til for å glede små barn.

Jeg blir så glad for å være omgitt av mennesker som bryr seg om!

"Jul i toner" øvelse

I går hadde jeg en hektisk men også veldig hyggelig dag med øvelse til konserten Jul i toner som skal gå av stabelen i Drammen 2. desember og på Romerike 8. desember. Jeg skal være med i orkesteret og spille obo.  Det er virkelig moro å få lov til å spille sammen med andre positive og hyggelige mennesker. Det er når jeg spiller med andre at jeg blir minnet på hvor mye glede jeg har hatt av musikken gjennom livet. Mange ulike orkestre og grupper som jeg har hatt gleden av å være med i. Et samspill jeg setter ekstra stoe pris på nå i ettertid er det jeg hadde sammen med min farfar, min kusine og en bratsjist som het Andreas p åkammermusikk kurs på lillehammer to somre på begynnelsen av 90 tallet. bare drøyt en måned etter det siste kurset gikk han litt uventet bort, og jeg er så glad for at vi hadde fått ha den opplevelsen sammen.

Det blir mye fin musikk.  Niel Baker, en britisk musiker bosatt i Göteborg som også komponerer og arrangsjerer musikk   har laget et nydelig arrangsjemang på "Glade jul" og skrevet en riktig fin julesang med tekst av Gunnel Hedberg som skal urfremføres på konserten i Drammen.For alle som har lyst til å oppleve denne konserten er det bare å trykke på linken i dette innlegget. Da kommer dere til Jul i toners hjemmeside og kan bestille biletter fra og med 1. november. Det er lurt å være tidlig ute for billettene ble revet bort på et par dager i fjor.

Koret skal også synge Alnæs julemotet, Et nydelig lite stykke musikk som gir meg klump i halsen. det gir meg også minner om den gangen i min barndom da jeg sang i Åsiden pikekor for der sang vi den, og når jeg hørte den igjen kunne jeg fortsatt det meste av teksten.
For å vise hvor liten verden er kan jeg fortelle at en av dirigentene vi hadde i det koret, Ragna Fagerlund, møtte jeg igjen i foajeen på musikkhøyskolen i stockholm der hun studerte dirigering mens jeg gikk musikerlinjen, og jeg hjalp til med å spille litt i et amatørorkester hun ledet der.

Her kommer en versjon jeg fant på YouTube av denne vakre moteten

ut i skogen opp i trærne!

I går var det så fint vær, og det var så lenge siden hele familien hadde vært ute på tur sammen, og dessuten hadde jeg lovet barna boller og kakao på familiekvelden. Da tok vi oss rett og slett en liten utflukt med boller og kakao til et sted som barna kaller eika.
Der er det utsyn over et stort område fordi det er en golfbane og masse jorder rundt omkring. Det er også et klatretre som spesielt småguttene liker. Eldstegutten går aldri langt uten å ha fingerbrettet sitt i lommen, og her fant han et stativ til en engangsgrill som han kunne bruke som "Raile".
På en eng på veien så jeg torskesjegg. Det får meg alltid til å tenke på barndommen og på mamma som har lært meg så mange blomsternavn.
Vi hadde det riktig koselig sammen. det var ikke for kalt og vi rakk hjem før det ble mørkt. Jeg rakk til å med å leke litt i barnehagen her i nabolaget med minstejenta for det ville hun så gjerne. I tillegg hadde vi gått en lang tur med hunden tidligere på dagen.
I dag var jeg så ekstra glad for at vi passet på å være mye ute i går for det har vært grått, trist og vått hele dagen. På denne årstiden må man rett og slett ta vare på solskinnsdagene og så får man heller tenne lys og kose seg inne på de grå.

Tomme gulv

 jeg liker å ha det ryddig  rundt meg, men jeg får det ikke alltid til. Å rydde med barn i huset er som å måke når det snør sies det. I alle fall er det et Sysifos arbeid som man aldri kommer helt i mål med.
Jeg visste at jeg skulle få besøk i løpet av formiddagen, så jeg ønsket at første etasje skulle se presentabel ut.
Når alle utenom den minste var levert på skolen gikk jeg i gang med å få i alle fall gulvene ryddige. Det tok ikke så veldig lang tid, og det var så deilig å kunne se på tomme gulv. Jeg fikk ryddet av et par komoder som hadde diverse småting liggende på seg også, og hver gang jeg gikk forbi dem føltes det så deilig!
Ettersom vi bare var to mennesker hjemme så ble det ikke rotete igjen heller før hele gjengen rant inn med tilhørende sekker og sko. Jeg får glede meg over de korte stundene ryddigheten varer og trøste meg med at i morgen kan jeg få det like ryddig igjen, i alle fall en kort stund!
Dessverre fikk jeg ikke noe fotobevis.

Første skoledag

I dag morges var det fler som var spente før første skoledag. den eldste skulle begynne på videregående, en skulle begynne på ungdomsskolen og en i førsteklasse.
Jeg tror likevel førsteklassingen var mest opprømt. Han kunne nesten ikke vente på å komme av gårde med den lysende oransje førsteklassesekken på ryggen.
han er vel kjent på skolen fra før . han har flere søsken der allerede og så har han jo vært både på innskrivning og førskoledager, men det er likevel noe eget ved å skulle begynne som ordentlig skolebarn. " Det er så rart at nå går jeg på skolen" sa han gledesstrålende ved frokosten.
Etter skoledagen var han fortsatt like strålende fornøyd.
"Å gå på skolen er noe av det morsomste som går an!" sprudlet han. De er noe herlig over den førsteklasseentusiasmen. Måtte den vare riktig lenge. Måtte jeg klare å bevare den iveren i ham, og måtte ingen andre knekke den.
I dag gledet jeg meg over hans glede.

(I tilfelle noen observante lesere undrer så gikk han ikke til skolen barbent)

Årets beste bad!

Hvorfor dra til Syden når man kan ta en tur til Larkollen? jeg hadde en så deilig tur på stranda med noen av ungene i dag. Vi prøvde ut langstranda i larkollen. Jeg har vært der før, men bare om kvelden.
Vi dro dit tidlig på ettermiddagen og da var det ikke mye folk i det hele tatt. God plass å boltre seg på.
Luften var mild og behagelig selv om det til tider var et lite slør over solen. Sanden var behagelig varm og fantastisk myk. Noen hadde dessuten bygget et imponerende sandslott som barna beundret og lekte litt med.
Jeg kunne sitte og kose meg i fred og ro mens jeg holdt et øye med barna som badet og koste seg. Så satt jeg i den varme sanden med minstejenta og så på skjell. Videre så jeg på guttene som hadde fisket en krabbe og funnet flere skjell.
Røsslyngen har begynt å blomstre. Nyperosebuskene har fått nyper, men ennå er det en og annen rose igjen som sprer sin forfriskende duft som minner om barndommens produksjon av parfyme. Den bestod i å legge roseblader i vann.
Til slutt før vi skulle hjem tok jeg meg et bad. Vannet var fantastisk. det føltes som å bli omsluttet av noe mykt og akkurat passe temperert. Jeg koste meg og jeg hadde barna rundt meg og gjorde noe hyggelig sammen med dem. En vel anvendt ettermiddag full av gleder. jeg følte meg så oppfrisket og oppmuntret, eller kanskje oppladet er det rette ordet, da jeg ruslet oppover mot bilen for å kjøre hjem.

Terrassen

I dag var været gunstig, og jeg fikk endelig beiset terrassen, noe jeg har tenkt på lenge at jeg burde. Dermed fikk jeg også sluttført sofaprosjektet som jeg nevnete i dette innlegget og så fint som dette kan det bli der ute da. Så hvis noen har lyst til å komme på besøk er de hjertelig velkommen til å sitte ute på terrassen. Det er alltid gledelig å få sluttført prosjekter.
Hvis du ser nøye etter på bildet kan du se at en viss håndballkamp sto på  mens jeg ordnet ting på plass der ute. OL gullet til håndballjentene som har slitt litt tungt i denne turneringen var også en glede.

Rutiner

I ferien har rutiner en tendens til å skli ut. Farting hit og dit gjør at ting hoper seg opp og man må kjempe for å komme tilbake til normale mengder av rot og klesvask. I dag var det gledelig å kunne gjenomføre en helt normal fredagsrengjøring og oppleve at i alle fall første etasje så akseptabel ut.
Nå er det bare en drøy uke igjen til skolestart. jeg har en veldig forventningsfull seksåring og en sekstenåring som gleder seg til det. De ander skolebarna er kanskje ikke like entusiastiske. Selv er jeg spent på om jeg kommer til å klare å ettablere gode nok rutiner til at stressnivået blir holdt på et minimum. I en stor familie er det helt avgjørende å ha rutiner som fungerer i hverdagen slik at det mest nødvendige blir gjort til riktig tid og kaos ikke bryter ut. Gode rutiner skaper rom for mer glede.
Neste uke må brukes på å gjeninnføre gode leggerutiner. (for både store og små)

Gode venner er mer verdt enn gull

Etter å ha brukt gårdagen til å farte rundt i butikker, sjekke pakklister og assistere litt ved pakking kunne jeg i dag sende de tre ungdommene mine på leir.
Etterpå var jeg blitt invitert av en god venn til å spise middag hos henne, og hun hadde dessuten invitert noen andre gode venner. På veien dit fikk jeg dessuten en telefon fra en annen venn som spurte om vi ville grille sammen med dem. Det kunne jeg jo ikke, men det var godt å vite at vi hadde blitt tenkt på.

Det ble en veldig koselig ettermiddag og kveld. De små barna mine lekte og ble tatt vare på mens jeg fikk skravlet fra meg litt. Det værste med  å være gressenke er savnet og ensomheten som av og til slår inn. Savnet av den ene spesielle personen, sin andre halvdel, men også savnet av å ha et annet voksent menneske å snakke med. Det blir spesielt tydelig når alle de eldste barna også er borte. Å få være sammen med gode venner kurerer i alle fall ensomheten og gjør at savnet ikke blir like merkbart. Det er mer verdt enn gull.

Men selvfølgelig var et gledelig at Norge endelig fikk en olympisk gullmedalje i dette OL. Det er fint når mennesker som har jobbet systematisk og målbevisst over lang tid mot et stort mål lykkes.

fler sommergleder

De siste ukene har vært en slags nomadetilværelse der jeg bare så vidt har vært hjemme og vasket litt klær før jeg har dradd videre igjen.
Det har vært mye snakk om at denne sommeren har vært våt og kall, og det er nok sant, men innimellom har det vært lysglimt og når jeg ser på bildene jeg har tatt så har vi fått gjort det meste av de vanlige sommertingene selv om strandturene ikke har vært så hyppige som de har vært enkelte andre somre. Denne sommeren har fått meg til å tenke på at vi må benytte de anledningene vi får til å kose oss ute, og hvis det regner får vi gjøre det beste ut av dagen likevel. Her er noen av tingene jeg har kost meg med.

For det første så har vi faktisk badet noen ganger. Til og med jeg har vært i vannet, og barna har badet enda mer enn meg. En riktig varm soldag var vi på Mostranda og morfar fikk minstejenta som har vært redd for vann til å bli glad i å bade igjen.

Det fuktige været har gjort blomstene rundt om kring grønne og frodige. I Sverige er de veldig flinke til å ha pene beplantninger på offentlige steder og spesielt i rundkjøringer. Det gleder meg å se. Rundt templet i Västerhaninge er det også alltid veldig vakkert. i år var mange av bedene holdt i blått og lilla.Så samtidig som jeg gledet meg over å være i templet og å være sammen med familie og venner gledet jeg meg over blomsterprakten.

jeg fikk noen dager på Tjøme med bare de yngste barna og mine foreldre mens de store var forskjellige andre steder, og barna koste seg veldig selv om det ikke ble strandvær. de lekte i hagen,klatret i trær, bygde masse lego og spilte Ludo med morfar. Vi fikk spist ute flere ganger og de fikk grillet marsmelows som er en sommerfavoritt for dem.

vi gikk noen turer og møtte både trivelige sauer og noen veldig nysgjerrige geiter. Da vi var i Göteborg fant en av guttene en stor padde også. Den var riktig fasinerende!

De to eldste var to uker hos tante i Göteborg, og da vi kom dit for å hente dem og samtidig ta en tur på Liseberg var det tydelig at gjensynsgleden mellom store og små var stor. På Liseberg kjørte de store gjerne med de minste i barnekarusellene de to miste kjørte også sammen i de karusellene som bare de kan ta. Minstejenta fikk også prøve storebrors skateboard.

Som du kan se har jeg fått mye glede ut av sommeren selv om det har vært mange skyer både bokstavelig og billedlig. Husk på at solnedgangen blir mye vakrere hvis det er litt skyer på himmelen

Ringblomster

Ringblomster eller Calendula som det heter på latin er en av mine hagefavoritter. Den finnes i ulike nyanser av gult og oransje og det er noe med de friske fargene som alltid får meg på bedre humør. det er dessuten en nytteplante som brukes i ulike salver mot tørr hud. Blomsterbladene kan strøes over kokt ris eller over en salat for å gi litt oppfriskende farge ettersom de er spiselige.

Jeg liker også den litt spesielle lukten som man får på fingrene når man plukker dem. Jeg pleier alltid å ha ringblomster i hagen . I år har jeg dem i en zinkbalje på terrassen så jeg kan plukke inn noen o glede meg over så ofte som mulig.

Kunst

I dag var jeg så heldig at barna og jeg ble invitert til noen venner på middag. det var både velsmakende og hyggelig. jeg var dessuten så heldig at min venninne hadde malt et nydelig maleri til oss som nå henger i stuen vår og minner oss om at vi har gode venner som bryr seg om oss. Jeg liker både fargene og formen som har noe harmonisk over seg.Jeg setter stor pris på å ha ting rundt meg som andre mennesker har brukt tid og kreativitet på å lage til meg. Det ga meg dessuten anledning til å forklare for min seksåring hva abstrakt kunst betyr. Han elsker sånne ord.

Endelig en rolig kveld

Hva man gleder seg over avslører av og til hvilke ting man vanligvis har problemer med.De tingene som vanligvis går av seg selv tenker vi jo ikke så mye over. At jeg i dag er overlykkelig over at minstejenta faktisk sov 19.30 betyr altså at det ikke har vært noen vanlig hendelse i det siste.
Leggingen i dag var preget av ro uten mas. Etter å ha sunget noen sanger satt jeg rett og slett ved siden av sengen hennes og strikket til hun sovnet.
Småguttene spiste kveldsmat og så på film imens slik at det ikke var noen forstyrrelser på rommet. Likevel tok det nesten en time fra hun la seg til hun sovnet, men jeg klarte å beholde roen likevel.Dette står i sterk kontrast til de seneste kveldene som har vært marerittaktige.
Som alle barn er hun veldig søt når hun sover.

Sykkeltur

I dag hadde seksåringen fri fra barnehagen og jeg hadde lovet ham en sykkeltur. vi bestemte oss for å sykle til en lekeplass ikke alt for langt borte og ha med matpakke. Vi utstyrte oss med hjelmer, satte minstejenta i sykkelsete på min sykkel og la i vei. jeg hadde ham foran meg så jeg kunne se hva han drev med, og jeg måtte til stadighet minne ham på å sykle inntil høyre kant, men vi kom oss helskinnet både frem og tilbake. Solen tittet også fram en liten stund slik at det var ganske hyggelig å spise ute.
det skal ikke mer til for å glede en liten gutt!

Søsterfelleskap

I menigheten jeg tilhører kaller vi hverandre brødre og søstre ettersom vi alle er Guds barn. I dag har jeg vært sammen med flere av mine søstre i ulike sammenhenger, og det gir meg stor glede. Jeg har fått vært på besøk hjemme hos noen søstre i dag og hatt givende samtaler om åndelige ting.I  kveld var vi sammen for å feire en fantastisk dame som venter sitt sjette barn og som hadde gitt bort alt babytøyet etter nummer fem. På engelsk kalles det babyshower. Jeg vet ikke hva det kalles på norsk egentlig.
Det er så hyggelig å være sammen med damer i ulike aldre og føle at man har mye felles på tvers av generasjoner og livssituasjoner, og ikke minst at man kan lære av dem som har mer livserfaring enten de er yngre eller eldre enn deg selv. Jeg er så glad for at jeg har et nettverk av søstre rundt meg når min eneste biologiske søster bor ett stykke unna.