Et åndelig festmåltid

I går hadde jeg en litt anderledes søndag enn jeg pleier. jeg var på besøk hos foreldrene mine og besøkte derfor deres menighet. Det betydde at jeg ikke hadde mine vanlige ansvarsoppgaver som jeg har i menigheten hjemme men bare kunne sitte å ta imot det som noen andre hadde forberedt. Jeg liker veldig godt å jobbe med barna som jeg gjør hjemme, men akkurat i går var det deilig å bare kunne nyte av et åndelig festmåltid. Det var første sønadg i måneden og i Jesu Kristi kirke verden over betyr det at hvem som helst i menigheten kan gå frem og vitne om ting de tror på eller har opplevd. Akkurat i går ble det et veldig fint møte, og ettersom jeg hadde flere til å hjelpe meg å holde styr på barna hadde jeg mulighet til å føle det som ble sagt.
Det er nemlig stor forskjell på å høre og på å føle det som blir sagt. I Mormons boki første Nephi kapittel 17 vers 45 snakker Nephi til brødrene sine og kritiserer dem for å være følelsesløse slik at de ikke kunne føle det en engel sa til dem.
For meg hadde det ikke vært mulig å ha en religiøs overbevisning hvis ikke det jeg leste eller hørte hadde rørt ved noe i hjertet mitt. Når dette skjer er det en stor kilde til glede for meg og jeg føler meg både styrket og oppbygget, og det var akkurat det jeg trengte i går.
Her er vakker versjon av en barnesang om å føle Hans kjærlighet.

"Forglem meg ei"

i min gjennomlesning av konferansenummeret av Liahona hadde jeg i dag kommet frem til den siste talen som var Dieter F. Uchdorfs tale som heter "Forglem meg ei" Jeg hadde gledet meg til å lese den, for allerede da jeg hørte den første gang rørte den ved noe i hjertet mitt, og jeg har allerede lest den et par ganger til etter det. 

Jeg liker Uchdorfs måte å tale på, men denne talen var ekstra spesiell fordi den så presist berører noe som mange kvinner, inklusive meg selv, strever med. Han tar opp  følelsen av å ikke få til ting like godt som vi tror alle de andre gjør.  han berører også problematikken om at livet ikke alltid blir slik vi har håpet og drømt. det er rett og slett en oppbyggende tale som alle kvinner burde få ta del av.Jeg skal gjengi noen sitater av de passasjene jeg liker aller best.
han snakker om hvordan vi kvinner ofte sammenligner oss med andre og dømmer oss selv hardt, Så sier han:

"Gud vil hjelpe oss å til slutt vende alle våre svakheter til styrke,¹ men han vet at dette er et langsiktig mål. Han vil at vi skal bli fullkomne,² og hvis vi holder oss på disippelens vei, vil vi en dag bli det. Det er i orden at dere ikke har nådd helt frem ennå. Stå på videre, men slutt å straffe dere selv.

Kjære søstre, mange av dere er uendelig medlidende og tålmodige med andres svakheter. Husk at dere også må være medlidende og tålmodige med dere selv"

videre snakker om hvordan menneskene i Charlie og sjokolade fabrikken blir så opptatt av å finne gullbiletten i sjokoladepakken at  at de glemmer å glede seg over sjokoladen.Så sier han noe som er helt i tråd med det jeg prøver å bli flinkere til akkurat nå:

"De lykkeligste menneskene jeg kjenner, er ikke de som finner sin gullbillett, men de som, mens de arbeider mot verdige mål, oppdager og verdsetter det vakre og gode i hverdagens øyeblikk. Det er de som, tråd for daglige tråd, vever en bildevev av takknemlighet og undring gjennom hele sitt liv. Det er de som virkelig er lykkelige."

I det siste avsnittet i talen snakker han om hvordan ingen av oss er glemt hos Gud.Her kommer det som kanskje er aller vakrest formulert:

"Bare tenk på det: Dere er kjent og husket av den største, mektigste og mest praktfulle person i hele universet! Dere er elsket av kongen av det uendelige rom og den evigvarende tid! som skapte og kjenner stjernene, kjenner dere og deres navn – dere er døtre i hans rike. Salmisten skrev:“


Når jeg ser din himmel, dine fingres verk, månen og stjernene som du har satt der, Hva er da et menneske at du kommer ham i hu? …–Du gjorde ham lite ringere enn Gud, med ære og herlighet kronte du ham.”
⁵Gud elsker dere fordi dere er hans barn. Han elsker dere selv om dere til tider kan føle dere ensomme eller gjøre feil. kjærlighet og kraften i det gjengitte evangelium er forløsende og frelsende. Om dere bare vil slippe til hans guddommelige kjærlighet, kan den binde om ethvert sår, lege enhver smerte og dempe enhver sorg."

Å ha inspirerte menn som kan snakke til oss og si det vi trenger å høre er en stor glede.Dessuten synes jeg at forglem meg ei er en nydelig liten blomst.