Vårtegn

I dag dro jeg til skolen for å hente min ipad som jo ble funnet i går. Ettersom det var en strålende solskinnsdag her jeg bor valgte jeg å både spare miljøet og lommeboken og samtidig få litt trim ved å gå både frem og tilbake til fergen. Jeg liker å gå for da får jeg tenkt så mye. på hjemveien varmet solen faktisk. Fuglene kvitret ivrig i buskene og jeg la merke til de første grønne knoppene på en hekk jeg gikk forbi. Det ble jeg veldig glad av.

og en god avslutning

Dagen ble avsluttet med familieutflukt til en strand i nærheten der vi grillet pølser, pratet og lo, Mannen min koste seg med å fly sitt fjernstyrte helikopter, noen klatret i fjell og noen kastet steiner i vannet. I tilegg vartet himmelen opp med et strålende lysshow takket være noen skyer som drev fremfor solen mens den gikk ned. Telefonkameraet mitt kan ikke helt yte det rettferdighet , men det gir i alle fall en pekepinn. Jeg gleder meg alltid over positiv familietid og vakre solnedganger.
Til dessert var det softis på kiosken. Nå er det offisielt vår.

En god start på dagen.

I slutten av forige uke var jeg på skolesamling igjen, og det var kjempegøy. det er så morsomt å få prøve på ulike oppgaver lærene våre har funnet på, og som vi siden kan bruke i vår lærergjerning. Jeg tror det morsomste denne gangen var å lage lyd til en filmsnutt og å spille blues på gitar.
det er også veldig hyggelig å være sammen med mine studiekamrater som er noen veldig hyggelige mennesker. Jeg skulle nesten ønske vi hadde fler samlinger dette semesteret enn bare fire.
Da jeg kom hjem på fredag var det et skår i gleden at min Ipad var forsvunnet. Jeg trodde jeg la den ned i vesken før jeg forlot skolen på torsdag og at den lå der hele fredagen for da brukte jeg den ikke, men da jeg kom hjem var den altså ikke i vesken, og ikke var den her hjemme heller. Da var den altså enten blitt borte på skolen eller på fergen.
Jeg skrev en mail til mine lærere slik at de kunne se etter i klasserommet, og i dag morges tikket det inn en gledelig e-post fra en av mine hyggelige lærere. "Gode nyheter, din ipad ligger på mitt kontor" I morgen skal jeg reise til skolen for å hente den, og mens jeg er er skal jeg bruke litt tid på å lete etter litteratur på biblioteket. det gleder jeg meg til.

Ærbødighet

I dag var det min tur til å ha samlingstund med barna i kirkens barneforening, og dagens tema var ærbødighet. For meg personlig er ærbødighet den følelsen av alvor, ærefrykt og kjærlighet som jeg føler når jeg er på steder eller opplevre noe som jeg anser å være hellig. Å ta nattverd er en slik ting for meg. Å besøke templet er en annen ting. Av og til reduserer vi ærbødighet til en måte å oppføre seg på. å sitte i ro, å lukke øynene og bøye hodet når vi ber eller lignende, men i dag prøvde jeg å formidle til barna at det først og fremst er en følelse, noe som kommer innenfra og som kan få oss til å ønske å oppføre oss på en spesiell måte. jeg vet ikke om jeg nådde frem, men spesielt med de yngste barna synes jeg vi hadde en veldig god stund sammen. jeg gleder meg over å være sammen med dem.
 Det er ikke nødvendig å være troende for å ha denne følelsen. Det er mange andre ting som man kan føle seg ærbødig over. Livets mirakel når et barn blir født eller naturens storslagenhet er ting som kan fremkalle en følelse av ærbødighet og ærefrykt. For meg er dette en positiv følelse, en følelse som får meg til å ønske å bli et bedre menneske. Kanskje er dette en undervurdert følelse i dagens samfunn.
Jeg gleder meg i alle fall over å ha følt ærbødighet i dag.

Ærlige mennesker

Min syvåring mistet busskortet sitt i går, og det var ekstra irriterende fordi det bare er en uke siden vi fylte det opp, det vil si at det er tre uker igjen på det. Det er ikke første gangen han mister kortet sitt til tross for at han har fått veldig klare instruksjoner om at det skal ligge i ytterrommet på sekken med glidelåsen igjen bestandig når han ikke tar det frem for å vise det på bussen.
I ettermiddag fikk jeg en tekstmelding fra mannen min om at det var funnet på lekebutikken på kjøpesenteret. Det var en stor lettelse. Nå slapp jeg skaffe nytt kort. Jeg er glad for at kortet ble funnet av ærlige mennesker, og for at jeg hadde skrevet navn og min manns telefonnummer i det.

Kveldsro

I kveld hendte det uvanlige at alle mine tre minste sov klokken 21. Til og med min overtrøtte fireåring som påstod at hun ikke klarte og sove sluknet ganske raskt mens hun ble strøket på ryggen. Det betyr at jeg har fått ryddet kjøkkenet etter kveldens vaffelsteking, og nå skal jeg krype ned under dynen og kose meg med en god bok en stund før jeg sovner. Det gjelder å glede seg over slike uventede små pusterom.

Lykken er å ha en storebror

I ettermiddag ville fireåringen min at jeg skulle bygge hytte med henne. Jeg hjalp henne med å legge et teppe over bordet på rommet hennes, men jeg tror ikke hun var helt fornøyd med resultatet. Da kom hennes største storebror på 16 inn, og han viste seg å være en langt bedre hyttebygger. Til slutt var nesten hele rommet forvandlet til en stor hytte. Det var så hyggelig å høre på at de holdt på med byggingen.
Da jeg var liten ønsket jeg meg en storebror. det virket så trygt å ha en, men det er jo ikke så lett å skaffe seg en storebror når man er eldst i familien. Jeg var så heldig at en av ungguttene i menigheten adopterte meg som lillesøster, og det hadde jeg stor glede av. Jeg ble båret rundt, fikk sitte på fanget og ble passet på. han husket alltid bursdager. I mange år bodde vi langt fra hverandre, men vi holdt kontakten og da mannen min og jeg var nygifte var vi nesten naboer med ham og hans kone og barn. Vi hadde ikke bil på den tiden og fikk ofte sitte på med dem til kirken. Da vårt første barn meldte sin ankomst var det deres bil vi lånte for å kjøre til sykehuset. Det er slik storebrødre er, en som holder et øye med oss og hjelper til når det trengs.

I dag har jeg vært i kirken som alltid på søndager og blitt minnet på at vi alle har en storebror, en perfekt  storebror som har ofret alt for å redde oss. Barna holder på å øver på en salme som handler om hvor utrolig hans kjærlighet er. det ene verset går slik:

Jeg undrer på hvorfor han kom fra sin trone ned
og tilbød meg frihet og frelse og evig fred.
At han ville ofre på meg av sin kjærlighet
så jeg kunne frelses og gledes i evighet.
Å hvilken glede stor
Han skjenker den som tror
og trofast er på jord.
Å hvilken glede stor for hver sjel som tror.