Vårtegn

I dag dro jeg til skolen for å hente min ipad som jo ble funnet i går. Ettersom det var en strålende solskinnsdag her jeg bor valgte jeg å både spare miljøet og lommeboken og samtidig få litt trim ved å gå både frem og tilbake til fergen. Jeg liker å gå for da får jeg tenkt så mye. på hjemveien varmet solen faktisk. Fuglene kvitret ivrig i buskene og jeg la merke til de første grønne knoppene på en hekk jeg gikk forbi. Det ble jeg veldig glad av.

Våren er på vei

I dag hadde noen av barna mine fri fra skolen på grunn av planleggingsdag, så jeg tolk med den yngste av guttene mine på en deilig tur i nærområdet. Det er første gang jeg gikk en lengre tur i skogen etter at vi måtte avlive hunden så det var godt ikke å være alene. han er et ypperlig turselskap for han prater i vei hele tiden. Vi fant en slags lekeplass inne i skogen der han lekte litt. Vi så noen vårtegn også. Både hestehov og gåsunger i tillegg til rislende bekker. Jeg er så glad for at jeg tok meg tid til å gå den turen i dag. "Vi må jo passe på før det blir november igjen," som min sønn sa.

Mai du skjønne milde...

I dag må jeg jo bare glede meg over det helt fantastiske sommerværet. På fredag kveld var jeg sammen med noen venner på stranden. jeg hadde ullstilongs under buksene. ullgenser og vindjakke og likevel var det litt kjørlig. Nå gikk jeg nettopp ut med søppel  i T- skjorte og piratbukse uten å fryse.
Jeg har vært på loftet og funnet frem sommertøy både til meg selv og til minstejenta. Nå håper jeg at det virkelig blir bruk for dem en stund fremover for hun har så mange søte sommerantrekk.Det beste er at jeg ikke trenger å kjøpe et plagg til henne. Det ser jeg på som en stor velsignelse.
Når solen varmer, luften er varm, verden er lysende grønn, frukttrærne blomstrer og fuglene kvitrer energisk i hver busk og hvert kratt da må man bare nyte det så lenge det varer. Epleblomster er forresten noe av det vakreste jeg vet der de står med rosaskimrende knopper før de springer ut i en hvit blomst.

Grøftekantens små soler

Akkurat som jeg sa i går at jeg skulle så gikk jeg en tur ut i vårværet i dag sammen med de to yngste barna mine og barnehagebamsen Scott som har tilbragt noen dager hos oss til sønnens store glede. Vi gikk til et sted der jeg vet det pleier å komme hestehov, og ganske riktig, der mellom vissent gress og fjorårets løv skinte noen små gule soler.
Jeg er veldig glad i denne lille blomsten som våger seg opp før de fleste andre. Den er så lysende og glad der den står i kontrast til den gråbrune bakgrunden. Den er som skapt til å fylle meg med optimisme.Den minner meg om at lyset skal beseire nørket, og den er et bud om at også i år har vi kommet oss gjennom den kaldeste og mørkeste tiden på året og kan se frem imot lysere og varmere tider.
Hele vårens mirakel, at naturen våkner til liv igjen etter den lange vintersøvnen, er en vakker påminnelse om det største miraklet av alle, det vi skal feire om bare et par uker, det evige livets mirakel. Forsoningen og oppstandelsen som vil gjøre oss i stand til å stå som lysende nye skapninger foran ham som har skapt oss og latt oss bli omskapt. Alt dette gleder jeg meg over.

Vår i luften

Jeg vet ikke om det er våren og lyset som gjør det, men i dag hadde jeg en skikkelig effektiv morgen der jeg fikk mye gjort. Jeg lovet minstejenta i går at vi skulle gå ut på tur med matpakke i dag. Hun ville nemlig gjerne ut da det nærmet seg leggetid. Etter den effektive morgenen passet det fint med en liten utflukt i det strålende vårværet. Ikke en sky var det å se. solen var faktisk så sterk at jeg nå er litt rød i kinnene. På tide å skaffe solkrem!
det var en barnehage på besøk på den lekeplassen vi valgte å gå til. Det er ofte det. I fjor syntes femåringen det var litt skremmende med så mange barn, og spesielt når de kom og spurte hva han het. I dag derimot var han betydelig tryggere på situasjonen. Han kom også i lek med noen av guttene etter en stund. Jeg tror akkurat det er barnehagens fortjeneste. han har rett og slett blitt mer vant til å manøvrere i en flokk av jevnaldrende.

Slikt vær som vi hadde i dag må man jo bare bli glad av. Så får man heller tåle at barna kommer hjem med søle både her og der. Vi har jo vaskemaskin! da jeg kom hjem haddde jeg store problemer med å overbevise de litt større barna om at de ikke kunne gå i T- skjorte eller shorts på en stund ennå.