Uten støttehjul

I dag hadde 6 åringen fri fra barnehagen og pappaen hans var hjemme. Da lå alt til rette for den etterlengtede dagen da sykkelen hans skulle fikses og støttehjulene taes av. De reiste sammen og kjøpte nye dekk og slanger til sykkelen og hele tiden mens den ble fikset trippet en spent liten gutt omkring og fulgte nøye med.
mamma var også veldig spent på hvordan dette skulle gå. En støttende far er god å ha når man skal ut på egenhånd for første gang. Etter en liten stund slapp han taket og løp ved siden av klar til å gripe inn ved behov. det å bremse forsiktig og svinge var litt vanskelig til å begynne med, men veldig snart for han rundt i området som en vind og syntes at sykling var fryktelig moro.
det er en spennende og av og til litt skummel prosess å skulle slippe barna sine ut i livet, og av og til vil vi helst beholde støttehjulene på, men før eller siden må vi slippe dem fra oss og la dem få mestre ting på egenhånd. Det å få oppleve deres mestringsfølelese er en stor glede både for oss foreldre, men ikke minst for dem.

Brødre

I dag hadde vi med en ekstra gutt hjem fra skolen. Da jeg hentet 6 åringen i barnehagen og fortalte det var han bekymret for at den gutten bare ville leke med storebroren. Min glede var derfor stor da guttene kom ned og fortalte at de hadde bygget en utstilling av "ninjago"(en slags lego) figurer til ham, og han ble så glad. Så gikk alle sammen ut og lekte med figurene på trampolinen, og en liten stund var det lutter idyll. man må ta vare på de små øyeblikkene da alt er bra!

Ekte skjønnhet

jeg holder på med å lese det nye testamentet på nytt for tiden og har kommet til Lukas. jeg kom over et skriftsted som jeg ikke har lagt merke til før. Det var i Lukas, 8:15 og det er slutten av Jesu forklaring av lignelsen om såmannen. jeg har lest denne lignelsen mange ganger, men jeg tror jeg stort sett har lest Matteus versjon. kanskje er det derfor jeg ikke har lagt merke til det.

"Men det i god jord , det er de som hører ordet og tar vare på det det i et vakkert og godt hjerte, og bærer frukt i utholdenhet"

Jeg synes bare det er så vakkert formulert, nesten poetisk, og jeg fikk med en gang et sterkt ønske om å få et vakkert hjerte. jeg har vært så heldig i mitt liv å møte en hel del mennesker med vakre hjerter, og de sprer godhet, omsorg og glede omkring seg.Slik ønsker jeg å bli. Jeg skal prøve å fokuserer mer på å utvikle den ekte indre skjønnheten enn den ytre. Dessuten blir mennesker med vakre hjerter vakre når du blir kjent med dem, og den skjønnheten falmer ikke.

Mitt favorittsted

Jeg har et hus som betyr ekstra mye for meg.Det er ikke et spesielt stort, flott, moderne eller velutstyrt hus.Det er et enkelt koselig litt gammelmodig hus. Det er min mors barndomshjem og det ligger på Tjøme. Da jeg var liten tilbrakte vi stort sett hele sommerferien i tillegg til en hel del juler og andre helger hos mormor i dette huset. Hver gang jeg kommer dit, og spesielt hvis huset har stått tomt en stund møtes jeg av husets særegne lukt, og da strømmer minnene på. Jeg må gå litt rundt og bare suge inn atmosfæren. Ofte kommer det tårer og jeg tenker på min kjære mormor som bodde der da. hun har dessverre gått bort, men når jeg er i huset hennes føles hun ikke så langt borte likevel.
Barna mine har også blitt knyttet til dette huset for de tilbringer tid der med sin mormor og annen utvidet familie. Da vi kom dit på fredag gikk 14 åringen inn og snuste inn lukten og sa. "det er en spesiell lukt som bare er i dette huset og jeg elsker den." Jeg er så glad for at dette stedet som betyr så mye for meg også betyr noe for dem.
Denne helgen var det bare oss der og vi hadde en riktig hyggelig familiekveld sammen.Etter å ha spist middag på den lokale pizzeriaen som forøvrig har utsøkt pizza og gått litt rundt på kirkegården og sett på familiegravsteder kjørte vi ned til en strand barna liker og tok et kveldsbad. å si at vannet var deilig ville være en overdrivelse, men det var i alle fall forfriskende. Noen av barna var riktig tøffe og stupte rett uti uten å kjenne på vannet først. Andre tok det litt mer forsiktig.
Etter at barna hadde fått fredagskos og legging satte jeg meg på glassverandaen og heklet en bestemorsrute. det er en perfekt avslutning på en god kveld!
Dagen etter var det tid for litt hagearbeid. Det hører med når vi er på Tjøme. Å få hjelpe til med gressklippingen er nok den gjeveste jobben, i alle fall for guttene. jeg er forresten glad i plenklipping selv.Det gir meg som oftest uforstyrret tid til å tenke, og det er ikke så lett å få som mor til seks barn.
Jeg klippet halvparten av gresset mens to av guttene delte på resten, og da fikk jeg kost meg med mitt favoritthageprosjekt  som er bringebæråkeren. Der er det mye luking å gjøre, og luking er jo litt som rydding at man aldri blir ferdig, men de områdene som jeg har spadd ordentlig opp en gang er blitt lettere å luke etter hvert.
I hagen var det mye å glede seg over. Blandt annet var det både syriner og liljekonval. Jeg skulle ønske det gikk an å fange duft på bilder, for begge disse blomstene dufter jo himmelsk. Jeg gledet meg også over at det var knopper på de to pionene vi plantet i fjor. Det blir spennende å se om de sår stå i fred for rådyr og springe ut til lyseroa skjønnhete3r slik vi håper.
Før vi forlot Tjøme for denne gang var vi en ny tur på stranden, og jeg gledet meg over at barna mine faktisk lekte med hverandre. Jeg er glad for at jeg fikk alle barna våre med på tur og for at vi hadde det hyggelig sammen.

Naturopplevelser

I dag har det vært en dag full av naturopplevelser. For det første har det vært fantastisk å kunne sitte ute i skyggen . jeg lot de minste bade i et lite plastbasseng på terrassen. Vi fikk besøk av noen ganske uredde spurver som kom og tok brødbiter. Vi satt helt stille og så på dem og 6 åringen fikk lov til å ta bilde. Det er alltid stas.
Så gikk vi en herlig tur. I villaområdet var luften fylt av syrinduft. Da vi kom inn i skogen var det så frodig og grønt og små skogsstjerner og forglemmegei tittet frem. Jeg søg alt  inn med alle sanser og følte meg så glad over å bo i et land med årstider, for uten den lange, kalde , mørkevinteren hadde jeg ikke satt så stor pris på denne varmen og frodigheten.
Jeg avsluttet dagen med å dra på tur sammen med noen andre damer fra kirken til Risholmen for å se på rododendron. Det var virkelig imponerende. hvis du tror at all rododendron er lilla og kanskje litt traust og kjedelig må du tro om igjen. Her var det blomster i alle nyanser av rødt og rosa, helt hvite, gule både med og uten duft samt noen fantastiske kremfargede med purpur i midten. Denne blomstret ved siden av en dyprød som ennå var i knopp. jeg gledet meg både over de vakre blomstene og det hyggelige selskapet.

bilder av de "nye" rommene

I dag har jeg fått gjort ferdig begge de to "nye" soverommene. Minstejenta sov lenge i dag( inne i min seng) så jeg fikk kost meg med å ordne en del detaljer før hun sto opp. jeg gledet meg veldig både over prosessen og resultatet.

 Her sover den minste jenta mi. Den søte vesken har mormor sydd

 Her er lekekjøkkenet og i kommoden er det utkledningstøy. 

 Her sover småguttene, eller "dukkene" som lillesøster kaller dem.

åtteåringen har laget en bilerutstilling

her bor det to tenåringer. Akkurat nå er det veldig ryddig.

Mai du skjønne milde...

I dag må jeg jo bare glede meg over det helt fantastiske sommerværet. På fredag kveld var jeg sammen med noen venner på stranden. jeg hadde ullstilongs under buksene. ullgenser og vindjakke og likevel var det litt kjørlig. Nå gikk jeg nettopp ut med søppel  i T- skjorte og piratbukse uten å fryse.
Jeg har vært på loftet og funnet frem sommertøy både til meg selv og til minstejenta. Nå håper jeg at det virkelig blir bruk for dem en stund fremover for hun har så mange søte sommerantrekk.Det beste er at jeg ikke trenger å kjøpe et plagg til henne. Det ser jeg på som en stor velsignelse.
Når solen varmer, luften er varm, verden er lysende grønn, frukttrærne blomstrer og fuglene kvitrer energisk i hver busk og hvert kratt da må man bare nyte det så lenge det varer. Epleblomster er forresten noe av det vakreste jeg vet der de står med rosaskimrende knopper før de springer ut i en hvit blomst.

Omorganisering.

Jeg vet ikke helt hva det kommer av, men i det siste har jeg gått og grublet på hvordan jeg kan organisere hjemmet vårt p en bedre måte slik at alle føler at de har en plass der de kan trives. I dag fikk jeg med familien på en stor omveltning av ande etasje.
Blandt annet har 14 åringen som i mange år har delt rom med småbrødrene sine fått bytte plass med minstemann.Det ligger mye grubling bak den beslutningen og mange ulike konstelasjoner har vært prøvet ut i mitt hode, men til slutt etter å ha snakket litt med alle de store barna mine kom jeg frem til at dette var den beste løsningen.
 I kveld har han og søsteren på snart 13 ligget og skravlet og tullet med hverandre og virket å ha det riktig så hyggelig. Da blir jeg glad.Jeg liker at barna mine har det hyggelig sammen. Resten av etasjen er fortsatt lett kaotisk, men det håper jeg å få litt orden på i morgen. hvis jeg får det skal jeg vise bilder!

Far og sønn

Dette er en glede fra fredag. Da var mannen min hjemme og han benyttet anledningen ikke bare til å klippe plenen, men til å hjelpe en av sønnene våre å klippe plenen. Det gjorde meg varm om hjertet å se på dem!

Jeg lærte noe nytt

Jeg liker å lære nye ting. Fordi jeg er glad i ord liker jeg spesielt godt å lære om roten til forskjellige ord. På 17 mai var vi på en veldig fin skolegudstjeneste med barnas skole der temaet var frihet. Det var mange ting jeg likte ved den , men nå skal jeg jo fortelle om det nye jeg lærte.
Som en del av gudstjenesten kom en gruppe elever inn lenket sammen med lenker om halsen. En lenkegjeng. Han som talte fortalte at ordet frelse på norsk kommer fra "Fri halse" altså å løsne lenken om halsen på noen. Dette ble illustrert gjennom at en av lærerene låste opp hengelåsene som holdt elevene lenket.
For meg fikk dette ordet nå en enda klarere mening. Når vi snakker om at vi blir frelst er det det samme som å bli befridd fra lenker som vi av ulike årsaker er blitt bundet med. Det kan være dårlige vaner eller avhengighet, det kan være negative følelser for andre mennesker, det kan være dårlige opplevelser som vi strever med å legge bak oss. Dette er ting som tynger oss ned og holder oss tilbake i livet. Alle disse lenkene kan Jesus Kristus hjelpe oss å bli fri fra hvis vi ber ham om det. Det er ikke sikkert det skjer over natten, kanskje tar prosessen tid, men hvis vi stoler på ham vil han hjelpe oss gjennom hele prosessen.

Jeg lærte barna i kirken en sang om dåpen i dag. Den handler om at vi når vi blir døpt får våre synder vasket bort og er rene som jorden etter regn. Jeg tenkte litt på hvilken fantastisk befriende følelse det er å føle at man har fått tilgivelse. Det er som å få en bør løftet av seg.  Dette er Guds gave til oss. Det glade budskap.

Norge i Rødt hvitt og blått

Det var 16 mai feiring i barnehagen i dag med tog til rådhuset og sang av nasjonalsangen. Mens barna holdt på å stille seg opp spiltes sangen "Norge i rødt hvitt og blått" fra en cd spiller. jeg blir alltid litt rørt av den sangen. jeg har hjemme et sanghefte fra 17 mai 1945 som jeg fant da jeg ryddet ut av mine besteforeldres kontor.
I det heftet er det en stensil med teksten til "Norge i rødt hvitt og blått" med det originale 3. verset fra 1941 versjonen. Når jeg hører sangen tenker jeg på hvordan de må ha følt det når de sang den denne spesielle 17 mai dagen.
Jeg leste litt bakgrunn om sangen i dag og fant ut at den opprinnelig var tenkt som en revyvise skrevet i 1941, men på grunn av sensuren fikk de ikke lov til å fremføre den. Melodien de brukte er skrevet av den svenske komponisten Lars Erik Larson og var oprinnelig brukt til en reklame for svenske statsobligasjoner.
Teksten ble distribuert illegalt under krigen for så å bli sunget av Lalla Carlsen i 1945. Da var det 3. verset blitt slik vi kjenner det i dag.

De kjempet både hun og han! 
Nå lyser seirens baunebrann, 
utover Norges land. 
Mot himlen stiger flagg ved flagg 
Som tusen gledesbål i dag, 
For alle vunne slag. 
Det knitrer som før over hytte og slott, 
Et flammende merke i rødt og hvitt og blått. 
Som et regnbuens tegn under skyen, 
Skal det evig i fremtiden stå. 
Se, det glitrer på ny over byen, 
I det røde og hvite og blå. 
La det runge fra gaten og torget, 
Over landet som nordmenn har fått: 
Du er vårt, du er vårt, gamle Norge! 
Vi vil kle deg i rødt, hvitt og blått!


Mens jeg stod der og hørte sangen tenkte jeg på hvor glad jeg er i landet mitt og hvor stor pris jeg setter på å bo i et fritt land. Et land der vi har politikere som prøver å styre til det de mener er landets beste. Så kan vi være uenige med dem i mangt og mye, og det er også lov. Dette er p åingen måte en selvfølge for store deler av verdens befolkning. Ha en flott 17 mai i morgen!

en nydelig tale

Jeg leste litt i dag i en tale som Jeffery R Holland holdt på den siste verdensomspennende konferansen for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Jeg husket at jeg likte den, men hadde glemt litt av hva den handlet om. Da jeg leste den igjen ble jeg minnet om hva som hadde berørt meg. talen er basert på lignelsen om arbeiderene som blir leid til ulikt tidspunkt av dagen, men som alle får samme lønn. (Matteus, 20:1-15)
Han snakker om flere aspekter ved lignelsen, men det som gjorde størst inntrykk på meg var hans siste punkt.

Denne lignelsen – som alle lignelser – handler egentlig ikke om arbeidere eller lønn, mer enn de andre handler om sauer og geiter. Dette er en historie om Guds godhet, hans tålmodighet og tilgivelse, og om vår Herre Jesu Kristi forsoning. Det er en historie om raushet og medfølelse. Det er en historie om nåde. Den understreker den tanke jeg hørte for mange år siden, at det Gud liker best ved å være Gud, må være gleden over å være barmhjertig, spesielt mot dem som ikke forventer det, og ofte føler at de ikke fortjener det.Jeg vet ikke hvem i denne enorme forsamlingen som trenger å høre budskapet om tilgivelse i denne lignelsen, men uansett hvor sent dere tror det er, hvor mange sjanser dere tror dere har gått glipp av, hvor mange feil dere føler at dere har gjort eller talenter dere tror dere ikke har, eller uansett hvor langt fra hjem og familie og Gud dere føler at dere har reist, vitner jeg om at dere ikke har reist utenfor rekkevidden av guddommelig kjærlighet. Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.

Jeg synes det er så vakkert uttrykt om Guds uendelige kjærlighet, og det gjør meg glad å lese det.
Du kan høre talen i sin helhet her

"Spis ikke Espen!"

Dette er det norske navnet på en lek som på engelsk heter "don't eat Peet!" Vi lærte den av to mormonmisjonærer som var på besøk hos oss på en familiekveld en gang, og det er en av de lekene barna helst vil leke når vi skal hygge oss sammen.
 man trenger et ark der man tegner opp 16 ruter med et ansikt tegnet i hver rute. så legger man en liten godteribit, rosin eller mandel i hver rute. En person går ut av rommet. de som er igjen velger hvilken rute som er Espen. Når personen som har vært ute så kommer inn igjen skal han prøve å plukke så mange godterier som mulig uten å velge Espen. Når han tar den utvalgte ruten sier alle i kor: "spis ikke Espen!" og turen går videre til nestemann.
Sist vi var på "Harrytur "kjøpte vi m&m og da sa barna at det var jo perfekt til å leke "spis ikke Espen "med. Så i kveld gjorde vi det, og det gikk nesten helt uten sure miner. Da må man jo bare bli glad.

Nye sko

På lørdag var vi ute for blandt annet å kjøpe sko til noen av barna. Det er ikke alltid så lett, og jo eldre barna er jo vanskeligere blir det. vi kom over et veldig godt tilbud på joggesko til 6 åringen og ettersom det ble enda bedre tilbud hvis man kjøpte to par fikk lillesøster også nye sko.
6-åringen var så hoppende glad (bokstavelig talt) at han straks ville ha skoene på seg og han hoppet spratt og gjorde små piruetter bortover veien. Det er veldig hyggelig å kunne gi noe til en som blir så glad for det.

eksemplets makt

jeg så denne YouTube videoen og tenkete at eksemplets makt er viktig. den relasjonen vi er vitne til mellom våre foreldre er med på å forme hvem vi blir. Heldigvis betyr ikke det nødvendigvis at vi er dømt til å kopiere dem, ikke alle forebilder er jo gode,men det preger oss på en eller annen måte likevel. 

Hvis det er sant at det viktigste en far kan gjøre for sine døtre er å elske deres mor, så har mine døtre gode forutsetninger for å klare seg godt i livet. i dag gleder jeg meg over at mine døtres far er hjemme!

hvorfor flagget vi i går?

Jeg leste i avisen i dag at mange ikke var klar over hvorfor gårsdagen var flaggdag. Da var jeg glad for at mine barn kom hjem og hadde snakket om det på skolen. De har nemlig frihet som månedens verdi og da passet det bra å snakke om frigjøringsdagen.
I dag hadde tiendeklasse en konsert der også noen av elevene presenterte temaer relatert til deres nylige tur til Polen, Tsjekkia og Tyskland med "Aktive fredsreiser". Jeg er glad for at to av mine barn fikk anledning til å være med på den turen. Niende og tiendeklasse reiste sammen så både 14 åringen og 15 åringen min var med. De hadde også med seg et tidsvitne, en kvinne som som 19 åring ble arrestert og etterhvert sendt til Ravensbruch. En av presentasjonene handlet om denne kvinnen og det var tydelig at hennes historie hadde gjort inntrykk. Snart er det ingen øyenvitner igjen som kan fortelle om hva som virkelig hendte. Det er viktig at de blir lyttet til mens vi ennå har sjansen. Jeg synes det er viktig at denne delen av historien blir gjort virkelig for ungdommene.
I vårt samfunn der vi debatterer om det er greit å sortere bort fostere og der vi nylig har sett hvor galt det kan gå om man blir veldig fokusert på sin egen kulturs fortreffelighet og på hvor farlige "de andre" er synes jeg et er ekstra viktig at ungdommene får denne delen av vår historie gjort levende for seg. Det er viktig å lytte til dem som har opplevd krig på kroppen slik at vi kan ha medfølelse med dem som kommer hit fra krigsherjede områder og søker frihet og trygghet, goder som vi selv tar for gitt.
Gårdagen var også veterandagen. Vi bør sende en takknemlig tanke til dem som modig har kjempet for denne friheten som vi nyter godt av. Noen av dem har betalt en veldig høy pris.

Det var også hyggelig å høre ungdommer som moret seg ved å spille sammen, og det er jo alltid morsomt å høre på sitt eget barn ikke minst. En stolt og glad mamma ble jeg.

Å gjøre noe man ikke har så lyst til

Av og til må man gjøre ting som man ikke har så lyst til i utgangspunktet. I dag hadde jeg for eksempel ikke lyst til å trene, men jeg følte at jeg trengte det så jeg tok meg sammen og satte i gang. Etterpå føltes det jo godt å ha gjort det. Det var også dugnad på barnas skole i dag. Jeg visste at det kom til å bli litt stress både for å rekke dit og for å få alle i seng innen rimelig tid etterpå, så jeg hadde ikke så veldig lyst, men jeg dro jo allikevel.
Det viste seg at jeg fikk en riktig hyggelig kveld der jeg fikk snakket med hyggelige mennesker og følte meg som en del av et felleskap. resultatet av vårt arbeide, som for min del bestod i å rake utover bark under lekeapparatene, ble også veldig bra. Det er alltid glede i et vel utført stykke arbeid.
Poenget mitt er vel at selv om en oppgave ikke virker så fristende før vi tar fatt på den så kan det hende at den blir riktig så hyggelig, og i alle fall er det deilig når mann har gjort noe man vet at man burde.

Tanker om tro

Mennesker tror på mange ulike ting. Noen har tro på menneskeheten, noen tror på systemet, noen tror på seg selv, og noen tror på en eller annen form for guddom. Jeg tror at de fleste har behov for å tro på et eller annet for å finne mening og samenheng i tilværelsen. Noe som motiverer oss til å bidra til å prøve å gjøre verden til et bedre sted og oss selv til bedre mennesker.
I det siste har Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige, kirkesamfunnet som jeg tilhører, fått en del oppmerksomhet på grunn av at den ene presidentkandidaten i USA, Mitt Romney, tilhører dette trosamfunnet. Mormon moment kaller de det der borte.Mye av oppmerksomheten har vært positiv, men det fremkommer selvfølgelig kritikk, både av læresetninger og ikke minst av hendelser i kirkens historie.det finnes faktisk mennesker som arbeider på heltid med å kritisere dette trossamfunnet. Likevel har jeg på nytt tatt et valg.
 Jeg velger å fortsette å tro både på Gud og på den måten å leve og å tilbe Ham på som jeg har lært i kirken. I det jeg virkelig tok dette valget følte jeg en kraft til vekst og utvikling i meg selv og et fornyet ønske om å bli et bedre menneske og å være til hjelp for andre.
I kirken får jeg anledninger til å tjene andre mennesker og ikke minst å tjene sammen med mennesker som jeg ellers kanskje aldri hadde blitt kjent med. På denne måten har jeg fått lære å kjenne og bli oppriktig glad i mange fantastiske mennesker og det har beriket mitt liv veldig. Jeg leste en fantastisk essay om dette skrevet av  Eugene England der han forteller om hvordan det å tjene sammen med mennesker som var veldig forskjellige fra ham selv hadde hjulpet ham å lære seg å elske andre. Jeg kjente meg godt igjen i hans opplevelser.
For meg er altså tro noe jeg velger å gjøre. Jeg velger det fordi det gir meg stor glede, trygghet, mening og motivasjon. Det er ikke noe som magiske fjerner alle hindringer og utfordringer i livet, men det er en kraftkilde til å kunne takle dem bedre og se dem i et annet perspektiv.
Hva har du valgt å tro på , og hva betyr det for deg i dagliglivet?

"Ny" stue

De siste kveldene har det vært litt hektisk så jeg har ikke rukket å skrive noe. Onsdag og torsdag brukte jeg kvelden til å gjennomgå matematikk med min tiendeklssing som skulle ha tentamen. Til min store glede hjalp det . I alle fall ringte hun meg rett etter at hun vr ferdig og sa at hun hadde klart mer enn hun trodde hun skulle klare.
I går var det 6 års feiring som stod på programmet her i huset. heldigvis hadde jeg noen flinke tenåringer til å hjelpe meg. uten dem hadde det nok ikke gått. Da mannen min endelig kom hjem i 21 tiden var det til en veldig sliten kone.
I dag var jeg ikke i strålende humør. Huset var fortsatt litt rotete ettter i går og jeg var rett og slett litt lei. Så var det en del logistikk som skulle ordnes i dag, men vi fikk det til og fikk gjort unna en hel del ærender som trengtes. Vi kjøpte også et sengeteppe på Kid til 700 kroner som jeg tenkte å fornye sofaen med.
da jeg fikk det på ble det så fint. Jeg lette litt i skapene og fant frem noen lysere duker som passer til årstiden og noen lys jeg hadde glemt at jeg hadde. Vips hadde jeg en ny stue. Da ble jeg i mye bedre humør! Når vi dessuten fikk ryddet litt ble jeg enda gladere.

naturopplevelser

I dag var vi så heldige å bli invitert med av noen venner på en liten utflukt til Tomb i Østfold. det var et sted der jeg aldri har vært før, og det er jo alltid spennende å oppdage nye steder. Det var opprinnelig en herregård, men er nå en videregående internatskole drevet av normisjon.
Rundt skolen er det et nydelig parkanlegg, og det var dette vi var for å se litt på. Det var mange naturopplevelser for små og store. Noen gledet seg over hvitveistepper og dammer med hvite broer over mens andre var mer nysgjerrige på tuseinbein og skrukketroll. det var også noen imponerende maurtuer i området. Vi gikk bort til en liten husmannsplass som også er bygget opp i parken og snakket om at det hadde vært idyllisk å bo sånn, i alle fall om sommeren.
Gården er visst også kjent for sin rosehage, så den må vi reise å se på ved en senere anledning når rosene faktisk blomstrer.