Uten støttehjul

I dag hadde 6 åringen fri fra barnehagen og pappaen hans var hjemme. Da lå alt til rette for den etterlengtede dagen da sykkelen hans skulle fikses og støttehjulene taes av. De reiste sammen og kjøpte nye dekk og slanger til sykkelen og hele tiden mens den ble fikset trippet en spent liten gutt omkring og fulgte nøye med.
mamma var også veldig spent på hvordan dette skulle gå. En støttende far er god å ha når man skal ut på egenhånd for første gang. Etter en liten stund slapp han taket og løp ved siden av klar til å gripe inn ved behov. det å bremse forsiktig og svinge var litt vanskelig til å begynne med, men veldig snart for han rundt i området som en vind og syntes at sykling var fryktelig moro.
det er en spennende og av og til litt skummel prosess å skulle slippe barna sine ut i livet, og av og til vil vi helst beholde støttehjulene på, men før eller siden må vi slippe dem fra oss og la dem få mestre ting på egenhånd. Det å få oppleve deres mestringsfølelese er en stor glede både for oss foreldre, men ikke minst for dem.