snølykt

I dag var snøen kram. Det skjer ikke så ofte her omkring. Da er det oftest sørpe. Den kramme snøen måtte jo benyttes så minstejenta og jeg gikk ut og laget først en snømann og så en snølykt.En av guttene ville også hjelpe til med snømannen så han hentet gulrot, skjerf og lue til ham. Snølykt har jeg ikke laget på mange år, og det var så koselig å tenne den i kveld.

Snø

Det kom snø i dag. Nydelig myk puddersnø som forskjønnet verden. Ettersom den antakelig ikke blir liggende så lenge passet jeg på å ta en liten tur ut med minstejenta så hun fikk akt litt i en liten skråning i barnehagen i nabolaget. Hun hylte av fryd mens hun skled nedover, først på mitt fang og siden alene. Ingen kan glede seg så oppriktig som små barn!

Utsikten til en fredelig fredagskveld

I dag har vi ingen planer. Halvparten av barna sover andre steder. De minste sover søtt i sengene sine og jeg skal for en gangs skyld få sette meg ned og ha en fredagskveld foran tv. I blandt er det deilig å ikke ha planer!

Å bli sett

Jeg er ekstra glad om dagen fordi jeg har fått mannen min hjem. I lys av forige helgs grusomme hendelser i Algerie setter jeg ekstra stor pris på å ha fått ham hjem i god behold. Det er deilig å ha et par ekstra hender her i hverdagen, men det er enda bedre å ha fått kjæresten min hjem. Jeg setter så stor pris på måten han ser meg på. Han ser meg som den vakreste i verden fordi han ser meg gjennom kjærlighetens rosa briller og jeg kan lese kjærligheten i øynene hans. Det er fantastisk å bli sett på den måten. Det er en opplevelse jeg unner alle.
Jeg har forstått at det å elske og bli elsket av sin ektefelle er et stort privilegium og det er absolutt ikke noe jeg tar for gitt men noe jeg ser på som en stor skatt som må taes godt vare på.

Hårklipp

I lengre tid nå har jeg vært litt missfornøyd med håret, og da jeg så hvor nydelig Anne Hathaway var med sitt korte hår etter å ha ofret lokkene sine for filmen ble jeg inspirert til å klippe meg helt kort igjen. Så i går bestilte jeg frisørtime og i dag ble jeg klippet av en hyggelig og dyktig dame. Det var så utrolig deilig, og hver gang jeg har gått forbi et speil har jeg blitt glad. Riktig så strålende vakker som Anne Hathaway ble jeg jo ikke men det hjalp på selvfølelsen.
Tenk at en hårklipp kan gjøre at man føler seg så mye mer elegant.

En god start på dagen

Gårdagens glede var at jeg fant kameraet mitt som jeg hadde glemt på juletrefest i kirken. Da ble jeg glad for jeg hadde lett overalt her hjemme etter det.
Så til dagen i dag. Min seksåring var litt nedstemt da han skulle legge seg i går så jeg bestemte meg for at jeg skulle gi småguttene en god start på dagen. Jeg laget varm sjokolade til dem og hadde levende lys på frokostbordet. Jeg prøvde også å vekke dem skånsomt og vennlig. Vi fikk en riktig koselig frokoststund der seksåringen fikk litt ekstra mammakos for å være klar til skoledagen.Heldigvis rakk de bussen også.
 Etter at de var gått fikk jeg tid til å sitte i fred og ro og lese skriften som jeg pleier om morgenen og det ble også en veldig fin stund der jeg følte meg styrket og oppbygget og klar til å ta fatt på dagen. Så vekket jeg minstejenta. Hun var ikke så lysten på å stå opp, men da jeg sa varm sjokolade ble hun straks i bedre humør. Jeg er glad for at jeg tok meg tid til å gi oss en god morgen.

høytlesning

Jeg er så heldig å ha hatt en mor som leste høyt for meg. jeg husker den gode følelsen av å ligge i sengen mens mamma lese høyt. enten for oss alle tre barn eller for oss en og en. jeg husker TV frie søndagskvelder med høytlesning og kakao i stuen.
Nå er det jeg som leser, og jeg gleder meg veldig over å gjøre det. Det er en fin måte å være sammen på synes jeg det å dele en bok. Akkurat nå er jeg inne på tredje runde med Harry Potter som jeg leser for niåringen min. For seksåringen leser jeg nå Gummi Tarzan av Ole Lund Kirkegård som var en julegave mens treåringen gjerne vil ha den samme pulverhekshistorien hver kveld. Vi har en bok med tre ulike historier i så det hender hun bytter.
Gjennom å lese høyt har også de av barna mine som ikke er glad i lese selv fått gode leseopplevelser.
jeg har dessuten selv fått et gjensyn med bøker jeg husker fra min egen barndom.
De beste av dem har vist nye og interessante sider for den voksne leseren som jeg ikke så da jeg var barn.Astrid Lindgrens bøker er slike bøker.Mio, min Mio var en stor opplevelse å lese som voksen. Så poetisk skrevet.Karlsson på taket opplever man jo også litt anderledes, men ganske underhollende. Emil er en av mine favorittkarakterer også. hvis man ser nøye etter vil man se at tanken bak de fleste av hans hyss er god, det går bare galt et sted på veien. Jeg elsker fortellingen om når han lar de stakkars gamle krokene fra fattighuset spise opp all julematen til moren.
Ole Brum er kostelig lesning for voksne. Herlige karikaturer av personligheter som vi kan kjenne igjen både oss selv og andre i.
Blandt de yngste har Albert Åberg, Ludde, Bø og bæ og bøkene om Thomas og Emma vært noen av favorittene som tåler å leses om og om igjen.
For litt større barn har det vært en glede å lese Harry Potter. Jeg var litt skaptisk før jeg begynte på dem første gang, men jeg ble positivt overasket. C.S. Lewis bøker om Narnia er fantastiske, både spennende, vakre og med godt budskap. Tolkiens univers er også spennende. Jeg begynte med Hobitten for de to eldste når de var i ti-elleve års alderen før vi tok fatt på "Ringenes herre." Vi leste en bok av gangen og så så vi filmen etterpå før vi tok fatt på neste bok. Det gjorde vi med Harry Potter også, men første gangen måtte vi vente på at neste bok skulle komme ut og at filmen skulle komme.
jeg har antakelig mange år med høytlesningsopplevelser foran meg. Gamle favoritter som blir lest for nye lyttere og kanskje oppdager vi noen nye favoritter sammen.

Besøk av feieren

Jeg skulle ønske at huset mitt alltid var presentabel, men realiteten er at det er det ikke. Noen tidspunkter er verre enn andre, og mandag morgen er nok det verst tenkelige tidspunktet å få uventet besøk. I dag var det en hektisk morgen. jeg kjørte et barn til seminar, en bibelstudiegruppe som begynner klokken syv. På veien tok jeg ut penger til å fylle på alles busskort og så fikk jeg alle skolebarna ut døra til bussen i tide. Først da kunne jeg selv spise frokost sammen med minstejenta.

Der satt vi da, i en stue der de som forlot den sist ikke hadde ryddet stolene på plass foran TVen og med et matbord som bar preg av hastverk da det plutselig ringte på døren litt over 8 om morgenen. Min første tanke var at bussen ikke hadde kommet, men der ute stod feieren. han påstod han hadde lagt en lapp i døren om at han skulle komme, men den har i alle fall ikke jeg sett, og selv om det ikke syntes i dag gjorde jeg rent gangen nøye på fredag.

Jeg måtte jo bare slippe ham inn. Han skulle ha brannsikkerhetsinpeksjon. Skalman først ha uventet besøk i et rotete hus så skal det være av en så hyggelig feier som vi har her i området. han var så blid og hyggelig så og kom med anbefalinger om fler røykvarslere og om å ha brannøvelse.

Så det hadde vi i dag. Vi lot som om brannen begynte på et soverom oppe og at trappen ikke var overtent. Å klatre ut vinduet og la en voksen hoppe ned for å sette opp stigen får vente til jeg har mannen min hjemme, selv om noen av barna syntes vi skulle prøve det. Vi snakket om å krype langs gulvet hvis det var røyk, om å hjelpe småsøsken ut av sengen og om å samles på et avtalt sted ute, og så øvde vi på det.

Hvis noen vet mye om hvilke røykvarslere man bør ha tar jeg imot tips med takk.

Ekstra inspirasjon til å rydde huset fikk jeg også. I dag ble julen ryddet ut akkurat som jeg hadde planlagt.

søndagsfred

Jeg liker søndager. De er anderledes enn andre dager og for det meste lykkes jeg i å holde et litt mer åndelig fokus den dagen enn ellers. I dag var det en litt spesiell søndag for meg. Min minste datter skulle i kirkens barneforening for aller første gang. Jeg er engasjert i arbeidet der så den første delen av tiden var vi i samme rom, men etter en stund skulle hun bli med en mindre gruppe barn til et annet rom. det gledet meg at hun tok lederen sin, som hun kjenner fra før, i hånden og gik av sted uten problem.
jeg gledet meg over et fint fellesmøte som vi kaller "nadverdsmøte" med gode tanker delt av gode mennesker.
Hjemme har jeg fått tid til å ta med en av guttene på tur med hunden, lese for begge guttene før de la seg og bruke litt tid på å lese ting relatert til mitt ansvarsområde og litt på denne bloggen der en venninde som jeg vokste opp sammen med forteller om livet generelt og om å leve med ME spesielt. Jeg liker hennes måte å skrive på. Hun er full av humor selv om hun også skriver om de vanskelige tingene i sitt liv.Jeg blir inspirert av å lese henne,samtidig som jeg kjenner at livet er urettferdig. Hvorfor skal hun være alvorlig syk og jeg frisk?
Men det er vel realiteten i verden, at livet, i alle fall fra vårt begrensede perspektiv er urettferdig.Jeg får glede meg over å være frisk, og bruke tiden og kreftene mine til noe fornuftig. det er ikke en selvfølge å ha dem.

dyktige butikkmedarbeidere

Min sønn på 15 trengte ny dress. Det er ikke akkurat mitt kompetanseomeråde, men dressmann påstod at de hadde dresser til konfirmanter så jeg satset på å oppsøke en av deres butikker. der ble vi møtt av en hyggelig dame som straks hjalp oss å finne den minste dressen de hadde.
Jeg synes han ble veldig stilig i den selv om den strengt tatt er bittelitt lang på armer og ben. Jeg hadde ikke klart å finne frem i dress størrelser så jeg var så glad for denne dyktige og servisinstilte damen.

Hverdag

I dag har jeg faktisk gledet meg over at hverdagens rytme har returnert. Det er deilig med helg, late morgener og sene kvelder., men det er også deilig å være tilbake i hverdagens rutiner, komme opp om morgenen og se hvor mye man får gjort og ikke minst at alle de minste sovner om kvelden. Det var stille hos dem litt over ni.
Det er også deilig å merke hvordan små rutiner hjelper til å holde kaoset nede på et håndterlig nivå. jeg blir glad av å komme inn i et vaskerom der det ikke er topper på skittentøykurvene. Jeg blir også glad når jeg har laget en sunn middag til barna og samtidig brukt opp restene av nyttårskalkunen.
Følelesen av å ha gjennomført en helt normal hverdag er god. Nå skal jeg følge mitt nyttårsforsett og komme meg i seng slik at også morgendagen blir god.

Å være prinsesse

Jeg har en liten jente som er i prinsessealderen. Hun elsker kjoler, glitter og rosa. Heldigvis pleier dette å være et forbigående fenomen og jeg bekymrer meg ikke over det. Jeg synes egentlig hun er ganske fortryllende når hun danser rundt i rosa balettdrakt eller tingelingkjole.
I dag hadde jeg tid til å sitte litt ned sammen med noen av barna og se en film som tilfeldigvis gikk på Disney channel. Vanligvis synes jeg at det sendes utrolig mye dumt på den kanalen,men denne filmen likte jeg budskapet i . På engelsk heter den prinsesse protection program. Den handler om en prinsesse spilt av Demi Levato som må reddes og plaseres inkognito i en amerikansk highschool der hun blir kjent med den ganske vanlige jenta Carter(spilt av Celina Gomez) Det er slutten av skoleåret, det skal være ball og kåring av prinsesser og balldronning. Den ekte prinsessen lære sin venninne om hva det egentlig innebærer å være prinsesse. Det handler ikke bare om kjoler klær og sko, det handler om å ta ansvar og å hjelpe andre.
Så nå når min lille treåring vil leke prinsesse kan jeg minne henne på at det viktigste er ikke å være prinsesse på utsiden, det er å være prinsesse på innsiden. Jeg blir glad hver gang det sendes noe som gir barn og ungdommer et positivt budskap som en motvekt til alt fokus på å være en av de kule og populære.

Nytt år, nye mulighet!

Det er noe spennende positivt og optimistisk over starten et nytt år. Det inneholder en uendelighet av uoppdagede muligheter. Muligheter som venter på å bli realisert. Jeg vet at mange mennesker har et anstrengt forhold til nyttårsforsetter, men jeg elsker dem. Selvfølgelig har jeg ikke klart å gjennomføre alle ting jeg har satt meg fore opp gjennom årene, men likevel tror jeg St jeg har fått til mer enn om jeg ikke hadde prøvd.
Denne bloggen for eksempel var et nyttårsforsetter i fjor for å hjelpe meg å fokusere på det positive i lovet. Har jeg lykkes? Det kommer an på hvordan man ser det. Jeg har ikke lykkes med å skrive hver dag og en streng dommer ville kanskje konkludere med at jeg misslykktes. På den annen side har jeg skrevet mange dager og jeg har hatt øynene åpne for å legge merke til gleder, hvilket var intensjonen. I hektiske perioder r jeg ikke har rukket å skrive så mye har jeg likevel spart på gledens som små skatter i hjertet. Jeg velger derfor å se på det som et vellykket prosjekt.
Jeg tror dette er nøkkelen for ikke å bli frustrert over mål og forsetter. Selv om vi setter mål om å gjøre noe hver dag, et bestemt antall ganger i uken eller hver måned må vi ikke se på det som en fiasko og hi opp første gangen vi ikke får det til en dag. Da må vi bare prøve på nytt igjen neste dag, og til slutt vil vi antagelig se at vi har fått det til flere dager enn vi ikke har fått det til, og helt sikkert fler ganger om vi ikke hadde gjort oss selv bevisste  på det gjennom å lage et forsett.
En annen nøkkel er å ikke prøve å etablere for mange nye vaner av gangen. Begynn med to eller tre ting og når de har blitt veletablerte vaner kan du fylle  på med nye. Selv har jeg tenkt å skrive ned en lang liste over ting jeg har lyst til å gjøre og ting jeg vil forbedre. Så skal jeg planlegge når jeg skal gjøre dem. Kanskje henger noen sammen og passer å jobbe med parallelt eller etter hverandre.
Uansett skal jeg glede meg over prosessen, og jeg skal gjøre mitt for at 2013 skal bli et godt år!