Jeg liker søndager. De er anderledes enn andre dager og for det meste lykkes jeg i å holde et litt mer åndelig fokus den dagen enn ellers. I dag var det en litt spesiell søndag for meg. Min minste datter skulle i kirkens barneforening for aller første gang. Jeg er engasjert i arbeidet der så den første delen av tiden var vi i samme rom, men etter en stund skulle hun bli med en mindre gruppe barn til et annet rom. det gledet meg at hun tok lederen sin, som hun kjenner fra før, i hånden og gik av sted uten problem.
jeg gledet meg over et fint fellesmøte som vi kaller "nadverdsmøte" med gode tanker delt av gode mennesker.
Hjemme har jeg fått tid til å ta med en av guttene på tur med hunden, lese for begge guttene før de la seg og bruke litt tid på å lese ting relatert til mitt ansvarsområde og litt på denne bloggen der en venninde som jeg vokste opp sammen med forteller om livet generelt og om å leve med ME spesielt. Jeg liker hennes måte å skrive på. Hun er full av humor selv om hun også skriver om de vanskelige tingene i sitt liv.Jeg blir inspirert av å lese henne,samtidig som jeg kjenner at livet er urettferdig. Hvorfor skal hun være alvorlig syk og jeg frisk?
Men det er vel realiteten i verden, at livet, i alle fall fra vårt begrensede perspektiv er urettferdig.Jeg får glede meg over å være frisk, og bruke tiden og kreftene mine til noe fornuftig. det er ikke en selvfølge å ha dem.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar