Pakke i posten

I dag kom en pakke i posten med julekrybbefigurene som jeg har kjøpt på salg etter jul. Det er noen av willow tree sine figurer og jeg har ønsket meg dem lenge. jeg husker første gang jeg så dem i en butikk og tenkte at det er de fineste julekrybbefigurene jeg noen gang har sett. Rett etterpå snakket jeg med mamma i telefonen og beskrev dem hvorpå hun sa " jeg har kjøpt dem"
Så når vi har feiret jul hos mamma har jeg gledet meg over å se på dem. Etter jul benyttet jeg sjansen til å bestille de viktigste av dem på salg på nettet og fikk dem sendt til der min mann arbeidet i utlandet, men de rakk ikke å komme frem dit før han dro så han avtalte med en kolega å få dem ettersendt hit.
Jeg har nå Josef, Maria med Jesusbarnet, en hyrde, to lam, et esel og tre vise menn.Nå kan jeg begynne å glede meg til neste jul allerede.

Vintertur på Ahlby

Det er vinterferie og solen tittet frem i ettermiddag så da bestemte vi oss for å dra en tur til Ahlby i Moss for å nyte den vakre vinterdagen. Ahlby byr på et vakkert kulturlandskap med mange store gamle løvtrær. I tillegg kan man når man kommer ned til vannkanten skue ut over en helt tom horisont og se hav og himmel møtes helt uforstyrret. Det gir meg en følelse av frihet, åpenhet og luft. Det er nesten som om det blir lettere å puste.
Dagens tur ga meg mye glede. I tillegg til det vakre landskapet hadde jeg nesten alle barna våre med og jeg gleder meg over å se når de kan ha det hyggelig med hverandre. En omsorgsfull storebror som bar lillesøster på skuldrene og lekte og tullet med storesøster som gjemte seg mellom trærne på veien varmet mitt hjerte.Vi hadde med pølser som vi grillet på bål. Det er alltid hyggelig. Jeg hadde også kameraet med og eksperimenterte litt med den store linsen.

Prep kurs

Som dere som har fulgt denne bloggen vet så har mannen min jobbet en lengre tid utenlands. På grunn av det fikk vi tilbud om et forebyggende samlivskurs betalt av hans arbeidsgiver. Det syntes vi var en fin anledning til å komme oss bort sammen bare vi to, og ikke minst en måte å få råd til å bo på et fint hotell. Når man er en stor barnefamilie er ikke hotellferie et alternativ, så sist jeg bodde på hotell var da vi giftet oss for mer enn sytten år siden.
Kurset var i regi av Modum bad og kalles PREP kurs. Det ble holdt på quality spa & resort Son og det føltes veldig luksuriøst. Bare det å få måltidene ferdig servert uten å måtte dekke av bordet en gang var jo en uvant luksus. Jeg må si at jeg virkelig koste meg med hotell oppholdet. I tillegg var det et bra kursopplegg med en blanding av forelesninger og tid til samtaler som par om de temaene eller teknikkene vi hadde blitt undervist i.
PREP er en amerikansk kursmodell som er blitt tatt til Norge og tilpasset norske forhold av familiesenteret på Modum bad.PREP står for Prevention and Relationship Enhansment Program.Den er basert på forskning omkring hva som kjennetegner gode parforhold. Hovedfokuset av kurset er på komunikasjon og vi fikk lære oss en spesiell tale og lytteteknikk til å bruke til viktige samtaler der man vil forsikre seg om at partneren har forstått hva man sier og en modell for problemløsning.
Vi snakket også om viktige temaer som forskjellen på forelskelse og kjærlighet. I kursheftet stod det en mmetafor rundt dette som jeg likte. Forholdet mellom forelskelse og kjærlighet kan sammenlignes med forholdet mellom blomst og frukt. Frukten kommer fra blomsten men den er ikke blomsten. Det ble presisert at kjærlighet er dypere og større enn forelskelse og at det i stor grad er en viljeshandling.
I vårt samfunn der forelskelsen dyrkes i så stor grad synes jeg dette var en veldig god presisering.
Vi snakket om viktigheten av å bygge opp et godt vennskap og å gjøre morsomme ting sammen. Vi snakket om sensualitet og seksualitet som også er en viktig ingrediens i et godt parforhold. Vi snakket om tilgivelse, om hva det egentlig betyr. Det betyr ikke å glemme, eller å frata den som har gjort noe mot deg ansvaret for det som har skjedd, men det innebærer å "slette gjelden" og å ikke bære nag. Det er noe man gjør både for seg selv og for den ande.
Så snakket vi om grunverdier og livssyn, hva som var de viktigste byggestenene i vårt forhold. Her ble metaforen om glasskrukken med stener brukt. Jeg har hørt den flere ganger før i ulike sammenhenger og synes den er veldig bra. det er en mann som har en krukke som skal fylles med stener. Først legger han i seks store stener og spør om det er fult. Det er det jo ikke for det er tomrom mellom stenene. Så fyller han på mindre stener og spør om det er fult,men det er det ikke for han kan få plass til litt sand mellom stenene. Fortsatt er det ikke helt fult for det er plass til litt vann også. Men hva er poenget med denne metaforen? jo hvis han hadde lagt sanden vannet og de små stenene i krukken først hadde det bare blitt plass til to store stener. det er derfor viktig å tenke gjennom hva som er de viktigste tingene både i sitt eget liv og i parforholdet og passe på at de får plass først så får alle andre mindre viktige ting komme etterpå. Kursholderen mente at vi ikke har en tidsklemme vi har en verdiklemme. vi har jo ikke fått ferre timer enn mennesker hadde før, vi har bare fått mange fler valgmuligheter i forhold til hva vi skal fylle tiden med.
Han fortalte også en mann som hadde vært på kurs om "time management" og hørt denne metaforen. Da han kom hjem til kona si sa han" du er en av mine store stener" hvorpå hun svarte "jeg vet det, men er jeg i krukken?" Det var litt tankevekkende synes jeg.
Til slutt snakket vi om hengivenhet og forpliktelse, nok et viktig tema som jeg liker, og kanskje et undervurdert tema i vårt samfunn, i alle fall i forhold til parrelasjoner. Mange går inn i et forhold med innstillingen " vi får se hvor lenge det holder" i stedet for å bestemme seg for at det skal holde.
Jeg vil på det varmeste anbefale dette kurset for alle par, for vi har alle forbedringspotensiale på et eller annet område, og dette er ikke et kurs der man må utlevere sitt eget privatliv til noen. Alle samtaler fåregår mellom deg og din partner. Jeg opplevde kurset som praktisk, konkret og løsningsorientert.
Har man ikke anledning til å gå på kurs finnes det en bok som i norsk versjon heter " samlivsboken" Jeg kunne ikke finne den i sortimentet på noen nettbokhandel akkurat nå, men kanskje er den tilgjengelig på biblioteket. På engelsk heter den "figting for your marriage" og den var i alle fall tilgjengelig på Amazone da jeg sjekket.

født med ski på bena

I følge den siste tidens debatt om hva som er norsk kultur har jeg i dag gjort det norskeste av alt. Jeg har vært ute i skogen sammen med barna mine med ski på bena, iført annorakk og med pølser på termos.
De seneste årene har jeg ikke hatt ski på bena, men du så deilig et er å komme ut i naturen på den måten. Visst var teknikken litt rusten og jeg var vel ikke noen reser akkurat, men jeg fikk masse frisk luft og en herlig naturopplevelse. Skogen var full av snøtunge trær og nysnøen lå blendende hvit.
Foranledningen til dagens tur var at barna skulle ha skidag med skolen. Ettersom mannen min hadde fri i dag bestemte vi oss for a ta med minstejenta og bli med ut i skogen. Vi hadde først tenkt at hun bare skulle ha med akebrett, men så oppdaget vi at vi faktisk hadde et par ski hun kunne bruke så vi tok dem med. Hun hadde aldri stått på et par ski før, men det gikk over forventning. Hun gikk avsted og klarte faktisk å holde skiene noenlunde parallelle og i kontakt med snøen hele tiden, og med litt dytt i ryggen oppover, og hjelp til å stå mellom bena mine nedover gikk hun en tur på  en kilometer i tilegg til et par mindre turer i dag. Hun var ganske stolt av seg selv, og likte godt at det kom folk forbi som sa at hun var flink. Litt klaging var det selvfølgelig når hun begynte å bli sliten, men alt i alt en veldig positiv opplevelse.Kanskje det er noe i ordtaket om at nordmenn er født med ski på bena?
Ettersom skidagen hadde base et sted fikk både mannen min og jeg gått en tur med litt lengde på hver. Han gikk sammen med de eldste barna som gikk en runde på 7-8 kilometer og imens gikk minstejenta og jeg vår lille tur. Etterpå gikk jeg en runde sammen med en annen mamma og gikk langt nok til å føle at jeg har brukt kroppen i dag. Da jeg kom hjem hadde jeg den deilige litt slitne følelsen som jeg husker fra min oppveksts vintre på hytta.
Jeg er så glad for at vi benyttet denne sjansen.Hvem vet hvor mange dager vi får med godt skiføre i år?

påskesanger

Jeg vet det er lenge til påske, men småskolebarn trenger lang tid på å øve inn sangtekster og i dag kom min seksåring hjem og sang på to påskesanger som jeg også lærte da jeg var liten.  Påskens budskap kan man jo glede seg over når som helst. jeg blir glad av å høre barna mine synge tekster med et meningsfylt innhold av og til som motvekt til all popmusikken de snapper opp overalt.
Han husket ikke hele teksten, og det gjorde ikke jeg heller, men jeg husket hovedpoenget. Takket være google har jeg nå funnet begge tekstene og kan glede meg over dem.

De trodde at Jesus var borte

De trodde at Jesus var borte.
De trodde at Jesus var død.
Da kom han på stranden en morgen
som lyste rød.

Han stod midt iblant dem som alltid.
Et bål lyste opp med sin glød.
Han lot dem få fisker i garnet,
og gav dem brød.

Tro ikke at Jesus er borte.
Tro ikke at Jesus er død!
Han lever og gir oss å spise
av Livets brød.

Dine hender er fulle av blomster

Dine hender er fulle av blomster.
Hvem var det du tenkte og gi dem til?
Mine blomster var plukket til Jesus.
Graven fant jeg tom. Han var ikke der.
Halleluja, halleluja,
halleluja, halleluja.

Dine lepper er fulle av sanger.
Hvorfor denne glede, hvor kom den fra?
Fra den grav der hans legeme hvilte -
han stod opp, og verden ble fylt med sang.
Halleluja, halleluja,
Halleluja, halleluja.

Dine øyne er fulle av glede.
Si hva har de sett for å få slik glans?
De har sett Herren Jesus! Han lever!
Han gir livet mening og lys hver dag.
Halleluja, halleluja,
halleluja, halleluja.

Nei, det trengs ingen blomster til graven!
Jesus, du stod opp og du bor blant oss!
Våre øyne er til for å se deg.
Hendene er til for å tjene deg.
Halleluja, halleluja,
halleluja, halleluja.

Zero

På barnas skole har de begynt med et antimobbingsprogram som heter Zero og i dag var det foreldremøte. jeg blir glad av å sitte sammen med engasjerte foreldre og lærere som ønsker å skape en god skolehverdag for mine barn. Foreldremøtet var velorganisert og ga rom for stor deltagelse og refleksjon gjennom variert gruppearbeid. Det var også nyttig å få en påminnelse om at jeg er en rollemodell for barna mine. Jeg skal bli bedre på å fremsnakke andre!

besøk mandag morgen

Som jeg skrev om for noen uker siden da jeg hadde besøk av feieren er jeg ikke så glad i å få besøk på mandag morgen, og hvertfall ikke hvis det er uventet. Denne mandagen visste jeg at det skulle komme noen å måle radon i leiligheten klokken ni mandag morgen. Da kunne jeg ta mine forholdsregler. for det første holdt jeg husholdningsrutinene i gang gjennom helgen. For det andre gjorde jeg unna den vanlige mandagsrengjøringen tidligere enn vanlig på mandag morgen, godt hjulpet av mannen min som var hjemme. Så når det ringte på døren var huset forholdsvis presentabelt. Så viste det seg at de bare skulle inn i gangen i fem minutter og feste en måler på veggen. men jeg var glad like vel for at jeg hadde et ryddig hus jeg kunne glede meg over hele dagen. (Eller til barna kom hjem og fylte gangen med jakker sko og sekker)
Denne erfaringen, altså kontrasten mellom de to mandagsbesøkene fikk meg til å tenke på et skriftsted:..."Hvis dere er beredt, skal dere ikke frykte"(L& P, 38:30)
Å være forberedt kan være en stor hjelp for å minske stress og øke følelsen av fred.
Det å ha litt mat og vann i huset i tilfelle noe skulle inntreffe som et langvarig strømbrudd (Da får du ikke handlet i butikken) eller sykdom som hindrer oss å komme ut av huset på dagesvis. Bi mistet strømmen en liten stund i forrige uke og det minnet meg på å kjøpe inn litt vedbriketter slik at vi kan bruke vedovnen til å holde varmen og varme opp mat og vann selv om strømmen skulle bli borte.
dessuten får det meg til å føle meg så velorganisert når jeg har storhandlet og stabler ting pent inn i skapene. Det er også en hverdagsglede.

Fredeligere enn vanlig

Ettersom fred er mitt ord for i år og mange av mine mål har dette for øyet kan jeg melde at forrige lørdag var langt fredeligere enn vanlig. For det første lekte de yngste guttene sammen hele formiddagen uten å krangle, noe som er helt uvanlig.

Når den yngste av dem dro avgårde på bursdag var det isteden de to gjenværende guttene som var sammen. Den eldste hadde til og med funnet frem klær til lillebror så de skulle ligne hverandre og så gikk de ut med skateboardene sine og kom inn igjen glade og fornøyde. Jeg overhørte til og med den ene si til den andre. Dette er mye bedre enn når vi krangler når vi kjeder oss.

jeg blir så glad av  å ha slike dager innimellom!