I følge den siste tidens debatt om hva som er norsk kultur har jeg i dag gjort det norskeste av alt. Jeg har vært ute i skogen sammen med barna mine med ski på bena, iført annorakk og med pølser på termos.
De seneste årene har jeg ikke hatt ski på bena, men du så deilig et er å komme ut i naturen på den måten. Visst var teknikken litt rusten og jeg var vel ikke noen reser akkurat, men jeg fikk masse frisk luft og en herlig naturopplevelse. Skogen var full av snøtunge trær og nysnøen lå blendende hvit.
Foranledningen til dagens tur var at barna skulle ha skidag med skolen. Ettersom mannen min hadde fri i dag bestemte vi oss for a ta med minstejenta og bli med ut i skogen. Vi hadde først tenkt at hun bare skulle ha med akebrett, men så oppdaget vi at vi faktisk hadde et par ski hun kunne bruke så vi tok dem med. Hun hadde aldri stått på et par ski før, men det gikk over forventning. Hun gikk avsted og klarte faktisk å holde skiene noenlunde parallelle og i kontakt med snøen hele tiden, og med litt dytt i ryggen oppover, og hjelp til å stå mellom bena mine nedover gikk hun en tur på en kilometer i tilegg til et par mindre turer i dag. Hun var ganske stolt av seg selv, og likte godt at det kom folk forbi som sa at hun var flink. Litt klaging var det selvfølgelig når hun begynte å bli sliten, men alt i alt en veldig positiv opplevelse.Kanskje det er noe i ordtaket om at nordmenn er født med ski på bena?
Ettersom skidagen hadde base et sted fikk både mannen min og jeg gått en tur med litt lengde på hver. Han gikk sammen med de eldste barna som gikk en runde på 7-8 kilometer og imens gikk minstejenta og jeg vår lille tur. Etterpå gikk jeg en runde sammen med en annen mamma og gikk langt nok til å føle at jeg har brukt kroppen i dag. Da jeg kom hjem hadde jeg den deilige litt slitne følelsen som jeg husker fra min oppveksts vintre på hytta.
Jeg er så glad for at vi benyttet denne sjansen.Hvem vet hvor mange dager vi får med godt skiføre i år?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar