Jeg leste en så fin kronikk i Aftenposten i dag skrevet av Per Arne Dahl, prest i Oslo domkirke og på Stortinget. Den handlet om hvorfor vi ikke trenger søndagsåpne butikker men søndagsåpen natur, søndagsåpne kirker, søndagsåpne hjem og søndagsåpne sinn. Han mener at vi mennesker trenger en dag som er anderledes, en dag der vi kan lade batteriene og få tid til andre ting enn de vi gjør i en hektisk hverdag. Uansett om man er religiøs eller ikke trenger man pusterom, tid for rekreasjon, tid for familiesamvær, tid for gode samtaler, tid til å bygge relasjoner.
Jeg husker godt da jeg var ung student og tok et valg om at jeg ikke skulle lese pensum på søndager. Søndagen var et virkelig pusterom, en dag jeg kunne bruke til å fokusere på andre ting.
Som småbarnsmamma har det ikke alltid vært lett å finne en god balanse om hva søndagen skal være for oss som familie, hva vi skal velge å bruke tid på og hva vi ikke skal bruke tid på, men av og til er søndagen en virkelig oase. Nå som jeg er i gang med studier igjen har jeg tatt den samme beslutningen om ikke å lese på søndager. Akkurat nå er vi i innspurten av en gruppeoppgave. Jeg brukte lørdagskvelden til det jeg trengte å gjøre, slik at jeg kunne ha søndagen fri.
I går hadde jeg en fantastisk søndag. Jeg var i kirken med familien slik vi pleier, og opplevde å føle både glede og kjærlighet til og fra både Gud og mennesker.
Etterpå tok vi med oss middagen til en nabofamilie og hadde en veldig hyggelig ettermiddag med gode samtaler. Da jeg etter å ha lagt barna krøp i seng følte jeg stor ro og trygghet og jeg følte at batteriene var ladet slik at jeg er rustet for 12 dager som alenemamma mens mannen min er på jobbreise.
Jeg er glad for at jeg er vokst opp i et hjem der søndagen alltid har vært en anderledes dag. J eg er også glad for at det finnes mennesker som Per Arne Dahl som klarer å formulerer dette på en så god måte. Hans kronikk anbefales varmt!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar