Vårtegn

I dag dro jeg til skolen for å hente min ipad som jo ble funnet i går. Ettersom det var en strålende solskinnsdag her jeg bor valgte jeg å både spare miljøet og lommeboken og samtidig få litt trim ved å gå både frem og tilbake til fergen. Jeg liker å gå for da får jeg tenkt så mye. på hjemveien varmet solen faktisk. Fuglene kvitret ivrig i buskene og jeg la merke til de første grønne knoppene på en hekk jeg gikk forbi. Det ble jeg veldig glad av.

og en god avslutning

Dagen ble avsluttet med familieutflukt til en strand i nærheten der vi grillet pølser, pratet og lo, Mannen min koste seg med å fly sitt fjernstyrte helikopter, noen klatret i fjell og noen kastet steiner i vannet. I tilegg vartet himmelen opp med et strålende lysshow takket være noen skyer som drev fremfor solen mens den gikk ned. Telefonkameraet mitt kan ikke helt yte det rettferdighet , men det gir i alle fall en pekepinn. Jeg gleder meg alltid over positiv familietid og vakre solnedganger.
Til dessert var det softis på kiosken. Nå er det offisielt vår.

En god start på dagen.

I slutten av forige uke var jeg på skolesamling igjen, og det var kjempegøy. det er så morsomt å få prøve på ulike oppgaver lærene våre har funnet på, og som vi siden kan bruke i vår lærergjerning. Jeg tror det morsomste denne gangen var å lage lyd til en filmsnutt og å spille blues på gitar.
det er også veldig hyggelig å være sammen med mine studiekamrater som er noen veldig hyggelige mennesker. Jeg skulle nesten ønske vi hadde fler samlinger dette semesteret enn bare fire.
Da jeg kom hjem på fredag var det et skår i gleden at min Ipad var forsvunnet. Jeg trodde jeg la den ned i vesken før jeg forlot skolen på torsdag og at den lå der hele fredagen for da brukte jeg den ikke, men da jeg kom hjem var den altså ikke i vesken, og ikke var den her hjemme heller. Da var den altså enten blitt borte på skolen eller på fergen.
Jeg skrev en mail til mine lærere slik at de kunne se etter i klasserommet, og i dag morges tikket det inn en gledelig e-post fra en av mine hyggelige lærere. "Gode nyheter, din ipad ligger på mitt kontor" I morgen skal jeg reise til skolen for å hente den, og mens jeg er er skal jeg bruke litt tid på å lete etter litteratur på biblioteket. det gleder jeg meg til.

Ærbødighet

I dag var det min tur til å ha samlingstund med barna i kirkens barneforening, og dagens tema var ærbødighet. For meg personlig er ærbødighet den følelsen av alvor, ærefrykt og kjærlighet som jeg føler når jeg er på steder eller opplevre noe som jeg anser å være hellig. Å ta nattverd er en slik ting for meg. Å besøke templet er en annen ting. Av og til reduserer vi ærbødighet til en måte å oppføre seg på. å sitte i ro, å lukke øynene og bøye hodet når vi ber eller lignende, men i dag prøvde jeg å formidle til barna at det først og fremst er en følelse, noe som kommer innenfra og som kan få oss til å ønske å oppføre oss på en spesiell måte. jeg vet ikke om jeg nådde frem, men spesielt med de yngste barna synes jeg vi hadde en veldig god stund sammen. jeg gleder meg over å være sammen med dem.
 Det er ikke nødvendig å være troende for å ha denne følelsen. Det er mange andre ting som man kan føle seg ærbødig over. Livets mirakel når et barn blir født eller naturens storslagenhet er ting som kan fremkalle en følelse av ærbødighet og ærefrykt. For meg er dette en positiv følelse, en følelse som får meg til å ønske å bli et bedre menneske. Kanskje er dette en undervurdert følelse i dagens samfunn.
Jeg gleder meg i alle fall over å ha følt ærbødighet i dag.

Ærlige mennesker

Min syvåring mistet busskortet sitt i går, og det var ekstra irriterende fordi det bare er en uke siden vi fylte det opp, det vil si at det er tre uker igjen på det. Det er ikke første gangen han mister kortet sitt til tross for at han har fått veldig klare instruksjoner om at det skal ligge i ytterrommet på sekken med glidelåsen igjen bestandig når han ikke tar det frem for å vise det på bussen.
I ettermiddag fikk jeg en tekstmelding fra mannen min om at det var funnet på lekebutikken på kjøpesenteret. Det var en stor lettelse. Nå slapp jeg skaffe nytt kort. Jeg er glad for at kortet ble funnet av ærlige mennesker, og for at jeg hadde skrevet navn og min manns telefonnummer i det.

Kveldsro

I kveld hendte det uvanlige at alle mine tre minste sov klokken 21. Til og med min overtrøtte fireåring som påstod at hun ikke klarte og sove sluknet ganske raskt mens hun ble strøket på ryggen. Det betyr at jeg har fått ryddet kjøkkenet etter kveldens vaffelsteking, og nå skal jeg krype ned under dynen og kose meg med en god bok en stund før jeg sovner. Det gjelder å glede seg over slike uventede små pusterom.

Lykken er å ha en storebror

I ettermiddag ville fireåringen min at jeg skulle bygge hytte med henne. Jeg hjalp henne med å legge et teppe over bordet på rommet hennes, men jeg tror ikke hun var helt fornøyd med resultatet. Da kom hennes største storebror på 16 inn, og han viste seg å være en langt bedre hyttebygger. Til slutt var nesten hele rommet forvandlet til en stor hytte. Det var så hyggelig å høre på at de holdt på med byggingen.
Da jeg var liten ønsket jeg meg en storebror. det virket så trygt å ha en, men det er jo ikke så lett å skaffe seg en storebror når man er eldst i familien. Jeg var så heldig at en av ungguttene i menigheten adopterte meg som lillesøster, og det hadde jeg stor glede av. Jeg ble båret rundt, fikk sitte på fanget og ble passet på. han husket alltid bursdager. I mange år bodde vi langt fra hverandre, men vi holdt kontakten og da mannen min og jeg var nygifte var vi nesten naboer med ham og hans kone og barn. Vi hadde ikke bil på den tiden og fikk ofte sitte på med dem til kirken. Da vårt første barn meldte sin ankomst var det deres bil vi lånte for å kjøre til sykehuset. Det er slik storebrødre er, en som holder et øye med oss og hjelper til når det trengs.

I dag har jeg vært i kirken som alltid på søndager og blitt minnet på at vi alle har en storebror, en perfekt  storebror som har ofret alt for å redde oss. Barna holder på å øver på en salme som handler om hvor utrolig hans kjærlighet er. det ene verset går slik:

Jeg undrer på hvorfor han kom fra sin trone ned
og tilbød meg frihet og frelse og evig fred.
At han ville ofre på meg av sin kjærlighet
så jeg kunne frelses og gledes i evighet.
Å hvilken glede stor
Han skjenker den som tror
og trofast er på jord.
Å hvilken glede stor for hver sjel som tror.

Hverdagsluksus

Jeg er ikke så lukseriøs av meg. Jeg bruker ikke mye dyre kremer, dyre klær eller mange smykker, men det er en luksus jeg unner meg ca hver åttende uke og det er å gå til frisøren. Jeg har funnet en frisør som er både flink og hyggelig så når jeg er ferdig klippet avtaler vi ny time. salongen har dessuten en SMS tjeneste som gjør at jeg får en påminnelse dagen før. Det er bra for litt distré personer som meg. Jeg liker å sitte i frisørstolen og følge med i speilet på hvordan hun former håret med saksen. I mitt tilfelle betyr det en hel del tynning for at håret skal ligge inntil hodet og ikke stå ut. Jeg prøver å følge med på det hun gjør og kanskje plukke opp noen tips til jeg skal klippe mine egne gutter. I årevis har vi klippet dem med maskin, men tiåringen vil gjerne ha litt lengde på toppen så sist han ble klippet gjorde jeg det med saks og det ble ikke så verst. Som nevnt før, det er alltid ting å lære overalt. Dessuten gleder jeg meg over å være nyklipt!

Våren er på vei

I dag hadde noen av barna mine fri fra skolen på grunn av planleggingsdag, så jeg tolk med den yngste av guttene mine på en deilig tur i nærområdet. Det er første gang jeg gikk en lengre tur i skogen etter at vi måtte avlive hunden så det var godt ikke å være alene. han er et ypperlig turselskap for han prater i vei hele tiden. Vi fant en slags lekeplass inne i skogen der han lekte litt. Vi så noen vårtegn også. Både hestehov og gåsunger i tillegg til rislende bekker. Jeg er så glad for at jeg tok meg tid til å gå den turen i dag. "Vi må jo passe på før det blir november igjen," som min sønn sa.

Bak skyene er himmelen alltid blå

Så langt i år frem til i går hadde østlandet hatt total 17 soltimer. Det er ikke spesielt mye, og jeg skal innrømme at jet er ganske lei av gråvær. Det har føltes som fire måneder med november, og de som kjenner meg vet at jet ikke er særlig glad i november.
Da jet våknet i går morges og kunne se ut vinduet på en blå himmel var det så deilig. Jeg hadde nesten glemt hvordan det ser ut. Vi mennesker venner oss jo til ting.  Vi kan bli så vant til den grå himmelen at vi ikke tenker over den lenger, det er bare slik, man kanskje forsoner seg med at himlen er grå.  Men et sted bak skyene er den blå himlen, og før eller siden bryter solen frem igjen.
Slik kan det være i livene våre også. Når ting er tunge og vanskelige over en lengre periode blir vi vant til at et der slik det er. Vi kan miste håpet om at det noen gang vil bli bedre. Vi kan resignere og gi opp. Men i de fleste tilfeller vil det før eller siden bli bedre. Vi må ikke gi opp håpet. Bak skyene er himmelen alltid blå!
En nabo fortalte meg at de hadde funnet hestehov i går, og forige uke gikk jeg for bi disse snøklokkene i en hage. Det blir nok vår i år også. Jeg gleder meg.

Prøv igjen

I dag fikk jeg mulighet til å gå på sirkus med to av barna fordi vi fikk en rabattkupong av noen vi kjenner slik at det ble omtrent halv pris. Jeg tok med guttene på 7 og 10 for jeg tenkte at de var i den mest passende alderen.
Da vi kom til sirkusområdet før forestillingen stod det noen dyreaktivister der og protesterte mot dyr på sirkus. Jeg hadde faktisk ikke tenkt over den saken ettersom sirkus ikke vanligvis er noe jeg går på ettersom det er så forferdelig dyrt, men jeg bestemte meg for å følge med på dyrene som skulle opptre.
 Det var tre ulike slags dyr. Det var en gruppe kameler og dromedarer. De var ikke spesielt underholdende og det så ut som de hadde det ganske kjedelig. Det var også to elefanter. De så heller ikke ut som de koste seg så veldig. Så var det to ulike nummer med hunder. det var en hund alene med eieren sin som den tydelig var veldig glad i og de hadde god kontakt med hverandre, men å gå på forlabbene så litt ubehagelig ut. Så var det en gruppe med syv hunder av ulike slag sammen med sine to eiere, og de så ut som de hadde det veldig morsomt. De var ivrige og så glade ut og det gjorde menneskene også. Det var mye ros og godbiter.
Min konklusjon er at noen dyr har det bra på sirkus og noen har det kanskje ikke så bra. På den annen side er det veldig mange dyr i vårt samfunn som ikke har det så bra.Jeg spiser både vanlig kylling og oppdrettslaks og de har det helt sikkert verre enn både elefantene og kamelene.
Jeg prøver å ikke ha kjøttmiddag hver dag. Minst to dager er fisk og så prøver jeg å få til to som er vegetariske. Jeg har tenkt lenge på at vi bør kjøpe økologisk kjøtt av hensyn til dyrevelferden, men jeg har liksom ikke kommet så langt ennå.

Nå over til dagens glede, for det var en glede å være på sirkus også.  det er en egen magisk stemning med musikken og lysene. Det er imponerende å se hva mennesker kan få til når de øver lenge og iherdig nok. En ting er å trikse med forball, en helt annen ting å gjøre det mens du sjonglerer med fire andre forballer. Noen av artistene oppviste en imponerende kropskontroll og ikke så rent lite mot. dessuten må det jo være en enorm tillit mellom aktørene som opptrer sammen og er avhengige v hverandre. Det mest spesielle øyeblikket var da en av artistene mislyktes litt. Hun skulle gå fra skuldrene til hodet på sin makker mens hun sjonglerte med tre kjegler. Hun mistet balansen og falt ned, men hennes makker bad orkesteret spille opp på nytt, og på andre forsøket fikk hun det til. Mens dette pågikk sa sønnen min på 10:"det er lov å feile på sirkus. Man kan prøve om igjen." det var en fin lærdom å ta med seg synes jeg. Det er alltid noe å lære. Det gleder jeg meg over.