Lykken er å ha en storebror

I ettermiddag ville fireåringen min at jeg skulle bygge hytte med henne. Jeg hjalp henne med å legge et teppe over bordet på rommet hennes, men jeg tror ikke hun var helt fornøyd med resultatet. Da kom hennes største storebror på 16 inn, og han viste seg å være en langt bedre hyttebygger. Til slutt var nesten hele rommet forvandlet til en stor hytte. Det var så hyggelig å høre på at de holdt på med byggingen.
Da jeg var liten ønsket jeg meg en storebror. det virket så trygt å ha en, men det er jo ikke så lett å skaffe seg en storebror når man er eldst i familien. Jeg var så heldig at en av ungguttene i menigheten adopterte meg som lillesøster, og det hadde jeg stor glede av. Jeg ble båret rundt, fikk sitte på fanget og ble passet på. han husket alltid bursdager. I mange år bodde vi langt fra hverandre, men vi holdt kontakten og da mannen min og jeg var nygifte var vi nesten naboer med ham og hans kone og barn. Vi hadde ikke bil på den tiden og fikk ofte sitte på med dem til kirken. Da vårt første barn meldte sin ankomst var det deres bil vi lånte for å kjøre til sykehuset. Det er slik storebrødre er, en som holder et øye med oss og hjelper til når det trengs.

I dag har jeg vært i kirken som alltid på søndager og blitt minnet på at vi alle har en storebror, en perfekt  storebror som har ofret alt for å redde oss. Barna holder på å øver på en salme som handler om hvor utrolig hans kjærlighet er. det ene verset går slik:

Jeg undrer på hvorfor han kom fra sin trone ned
og tilbød meg frihet og frelse og evig fred.
At han ville ofre på meg av sin kjærlighet
så jeg kunne frelses og gledes i evighet.
Å hvilken glede stor
Han skjenker den som tror
og trofast er på jord.
Å hvilken glede stor for hver sjel som tror.