Bak skyene er himmelen alltid blå

Så langt i år frem til i går hadde østlandet hatt total 17 soltimer. Det er ikke spesielt mye, og jeg skal innrømme at jet er ganske lei av gråvær. Det har føltes som fire måneder med november, og de som kjenner meg vet at jet ikke er særlig glad i november.
Da jet våknet i går morges og kunne se ut vinduet på en blå himmel var det så deilig. Jeg hadde nesten glemt hvordan det ser ut. Vi mennesker venner oss jo til ting.  Vi kan bli så vant til den grå himmelen at vi ikke tenker over den lenger, det er bare slik, man kanskje forsoner seg med at himlen er grå.  Men et sted bak skyene er den blå himlen, og før eller siden bryter solen frem igjen.
Slik kan det være i livene våre også. Når ting er tunge og vanskelige over en lengre periode blir vi vant til at et der slik det er. Vi kan miste håpet om at det noen gang vil bli bedre. Vi kan resignere og gi opp. Men i de fleste tilfeller vil det før eller siden bli bedre. Vi må ikke gi opp håpet. Bak skyene er himmelen alltid blå!
En nabo fortalte meg at de hadde funnet hestehov i går, og forige uke gikk jeg for bi disse snøklokkene i en hage. Det blir nok vår i år også. Jeg gleder meg.