7. desember

 3 Se, jeg gikk på jakt etter dyr i skogene, og de ord som jeg ofte hadde hørt min far uttale om evig liv og de helliges glede, sank dypt i mitt hjerte. 

  4 Og min sjel hungret, og jeg knelte ned for min Skaper og påkalte ham i kraftig bønn for min egen sjel. Og hele dagen lang påkalte jeg ham, ja, og da natten kom, hevet jeg fremdeles min røst så høyt at den nådde himlene.

  5 Og det kom en røst til meg og sa: Enos, dine synder er deg forlatt, og du skal bli velsignet.

  6 Og jeg, Enos, visste at Gud ikke kunne lyve, derfor var min skyld tatt bort.

  7 Og jeg sa: Herre, hvordan er det gått til?

  8 Og han sa til meg: På grunn av din tro på Kristus, som du aldri før hverken har hørt eller sett. Og mange år skal gå før han åpenbarer seg i kjødet. Gå derfor bort, din tro har gjort deg ren.

 (Enos, 1: 3-8)

Dette er et skriftsted jeg liker spesielt godt. Jeg liker den inderligheten det formidler. Det hender vel av og til at mine bønner kan bli litt rutinepreget, men så hender det noe som gjør at min sjel hungrer og jeg føler behovet for Hans hjelp eller hans tilgivelse. Da blir bønnene mer inderlige igjen og jeg kan føle at han er der.