tapt og funnet

Jeg har ikke hull i ørene, men jeg eier to par øredobber til å skru fast som begge har stor affeksjonsverdi. Det ene paret har tilhørt min farmor, og det andre paret lånte jeg av mamma til mitt eget bryllup og har senere fått av henne.
det sistnevnte paret brukte jeg på lørdag da jeg spilte på en konsert i Sandvika. Da jeg kom hjem , hadde skiftet og satt i sofaen og snakket med mannen min oppdaget jeg at den ene var borte. Straks begynte jeg å lete. Først så jeg i sofaen, ristet teppet, letet under putene men til ingen nytte. Så letet jeg på gulvet på soverommet der jeg hadde skiftet, men ikke noe der heller. Jeg letet på gulvet i bilen uten hell. Til slutt tenkte jeg at jeg måtte ha mistet den i kirken i Sandvika så jeg kontaktet en dame der og spurte om noen hadde funnet den. hun skulle undersøke det for meg.
Jeg var litt lei meg for å ha mistet den, og i to netter drømte jeg at jeg fant den på gulvet. da jeg skulle ta på meg rent undertøy på mandag så jeg tilfeldigvis ned på bunnen av boksen jeg har undertøy i, og der av alle steder lå den. Jeg kan ikke huske å ha lent meg så langt inn i skapet så jeg vet ikke helt hvordan den havnet der, men der var den i alle fall.
Jeg kommer til å tenke på lignelsen i Lukas kapittel 15 om kvinnen som hadde ti sølvpenger men mistet en og lette med lys og lykte etter den for så å glede seg storlig når den ble funnet.
"På samme måte sier jeg dere blir det glede blant guds engler over en synder som omvender seg"