Noe å savne

Du lurer kanskje på hvordan det kan være en glede å savne noe. Ja , fordi det betyr at man har noe som er verdt å savne. Jeg snakket med en venninne for en tid tilbake om at jeg savner mannen min veldig når han er borte. da svarte hun at jeg var heldig som hadde et slikt ekteskap at jeg savnet ham. Jeg hadde ikke tenkt over det på den måten.
På lørdag var jeg i en bursdag er alle gjestene fikk utdelt et lite hefte med en beskrivelse av alle som var er. Om meg sto det blandt annet at jeg skryter uhemmet av mannen min. det har jeg lyst til å gjøre i dag også
jeg er så glad for at jeg har en mann som er en uvurderlig støtte for meg i livet og som hver eneste dag gjør alt han kan for at jeg skal føle meg verdsatt og spesiell og som mange ganger om dagen forteller meg hvor vakker jeg er.
Når han er hjemme er et han som får barna opp om morgenen slik at jeg kan ligge litt lenger fordi han vet at jeg ikke er et morgenmenneske. Det er godt å leve med et menneske som virkelig kjenner meg og vet hva jeg liker, ikke liker og hva jeg trenger. Ofte vet han hva jeg tenker før jeg sier det. Vi har mange gode samtaler, spesielt når vi har lagt oss om kvelden. han er den jeg helst deler tankene mine med.
Så på denne litt triste dagen da han dro for å jobbe et annet sted i ni uker gleder jeg meg over å ha en mann som er verdt å savne.

For å trøste meg selv litt etter å ha kjørt ham til bussen gikk jeg på Nille og kjøpte to nye lys. Da jeg kom hjem byttet jeg litt puter og duker i stuen og vips så ble det høst hos oss. Den fine duken med stjerner har morn min sydd til meg, og det blå lyset jeg kjøpte i dag passe akkurat i fargen.

Morgenstund har gull i munn.

Jeg er egentlig ikke et morgenmenneske, men når jeg vel har kommet meg ut av sengen har jo morgenen sine gode sider. Jeg får jo så mye mer ut av dagen hvis jeg starter den litt før. Når mannen min er borte på jobb er det jeg som må kjøre mine to eldste barn til en studiegruppe om morgenen. De skal være der klokken 7, og det er litt stress å få dem av gårde i tide og samtidig vite at de to andre som skal rekke skolebusssen 7.30 er i rute for det. Belønningen er at jeg får ca 10 minutter helt alene i bilen på vei hjem igjen. Jeg kan høre på hva jeg vil og tenke en tanke helt ferdig.Når jeg kommer hjem og sender de to neste av gårde er jeg blitt ordentlig våken og klar for å ta fatt på dagen. I dag var det dessuten et så vakkert lys ute ettersom solen nettopp hadde stått opp. Det var en herlig liten glede.

Jeg hadde ikke mulighet til å ta bilde ettersom jeg kjørte, men det lignet på dette bildet jeg fant ved hjelp av google