Verdens snilleste Hund

I dag må jeg skrive en hyllest til verdens snilleste hund som vi er så heldige å ha hatt i vår familie i mer enn tolv år. Jeg minnes som om det var i går vårt første møte der hun løp rundt inne i hundegården sammen med søsknene sine, tre måneder gammel. hun var helt klart den vakreste av dem alle, og da hun kom og da hun kom og la seg med hodet på fanget mitt visste jeg at det var henne vi skulle ha.Det var som om hun valgte oss. Jeg kan se henne for meg lykkelig og fri hoppende over snøskavler i indre Troms eller oppover lite brukte stier i Drammens skoger, grasiøs og elegant som en gaselle. Utallige ganger har hun stukket av og jeg har vært på jakt etter henne. Hun synes det var en kjempemorsom lek, jeg var nok litt mindre entusiastisk til tider, men til slutt ville hun alltid komme tilbake.
Hun var tålmodig som et lam med barna. De kunne uten problem stjele maten hennes. Bare når hun ble kløpet i jurene sa hun fra med et lite knurr. Hun elsket mennesker, og spesielt de som ville klappe henne.
Hun var bygget for løping, men hun kunne også kunsten å slappe helt av i solsteken. Hun elsket å sole seg.  I dag måtte jeg ta det tunge valget å la henne slippe fra de fysiske plagene hun hadde. Dyrlegen var veldig klar på at det var mitt valg, men jeg spurte hva hun ville gjort i samme situasjon, og hun sa hun ville latt henne slippe. Det gjorde valget litt enklere, men det er så utrolig vanskelig å skulle gi en dødsdom til et levende vesen som prøver å trøste deg fordi du gråter.
Det hele gikk veldig rolig og fint for seg og hun døde helt rolig på fanget mitt. Ingen rykkninger, ingen gisping, ingenting som tydet på kamp eller lidelse. Jeg fikk også sitte der en stund med henne alene etterpå. bare å kjenne på de myke ørene en siste gang, få sagt farvel.
Aldri mer skal hun piske borti noen av oss med den ivrige halen sin, aldri mer skal hun snike seg til å ligge i sofaen eller en av sengene som hun egentlig ikke hadde lov til å ligge i, aldri mer skal hun komme oss ivrig i møte når vi kommer hjem, aldri mer skal jeg høre lyden av henne puste eller bjeffe i søvne. Ingen skal bjeffe hvis det går for ang tid fra det ringer på døren til vi reagerer. Aldri mer skal jeg få se de trofaste snille øynene titte opp på meg. Aldri mer skal jeg høre henne komme tassende inn på kjøkkenet når hun høre noe bli skåret opp. Det er så mye jeg kommer til å savne, og plassen hennes er så gapende tom.
På den annen side:Nå har hun det ikke vondt mer. Hvis hun selv har fått velge hvordan det skal være i hennes himmel er det uendelige skoger å løpe i , snuse i og grave i, og en solfylt plett å slappe av på.
Takk for alle gleder du har gitt opp gjennom årene, og tilgi meg for alle turer du burde ha fått som jeg ikke har gitt deg!

Noe å savne

Du lurer kanskje på hvordan det kan være en glede å savne noe. Ja , fordi det betyr at man har noe som er verdt å savne. Jeg snakket med en venninne for en tid tilbake om at jeg savner mannen min veldig når han er borte. da svarte hun at jeg var heldig som hadde et slikt ekteskap at jeg savnet ham. Jeg hadde ikke tenkt over det på den måten.
På lørdag var jeg i en bursdag er alle gjestene fikk utdelt et lite hefte med en beskrivelse av alle som var er. Om meg sto det blandt annet at jeg skryter uhemmet av mannen min. det har jeg lyst til å gjøre i dag også
jeg er så glad for at jeg har en mann som er en uvurderlig støtte for meg i livet og som hver eneste dag gjør alt han kan for at jeg skal føle meg verdsatt og spesiell og som mange ganger om dagen forteller meg hvor vakker jeg er.
Når han er hjemme er et han som får barna opp om morgenen slik at jeg kan ligge litt lenger fordi han vet at jeg ikke er et morgenmenneske. Det er godt å leve med et menneske som virkelig kjenner meg og vet hva jeg liker, ikke liker og hva jeg trenger. Ofte vet han hva jeg tenker før jeg sier det. Vi har mange gode samtaler, spesielt når vi har lagt oss om kvelden. han er den jeg helst deler tankene mine med.
Så på denne litt triste dagen da han dro for å jobbe et annet sted i ni uker gleder jeg meg over å ha en mann som er verdt å savne.

For å trøste meg selv litt etter å ha kjørt ham til bussen gikk jeg på Nille og kjøpte to nye lys. Da jeg kom hjem byttet jeg litt puter og duker i stuen og vips så ble det høst hos oss. Den fine duken med stjerner har morn min sydd til meg, og det blå lyset jeg kjøpte i dag passe akkurat i fargen.

En telefonsamtale

Den følelsen når du hører telefonen ringe og ser på nummeret at det er den du aller helst vil snakke med! mannen min er borte på jobb for tiden, og jeg savner ham veldig. Derfor blir jeg så glad når han ringer hjem bare for å si at han savner meg også.
Når vi snakker i telefonen er han liksom her en liten stund.Han får del i våre små og store hendelser, gleder og bekymringer. Tenk at vi har teknologi som gjør at vi kan snakke med hverandre uansett hvor langt unna hverandre vi er.
Her om dagen var det en som spurte meg hvordan det gikk å være alene. Jeg svarte at det går jo bra, men det er kjedelig for jeg savner ham sånn. "Du er jo heldig som har et sånt forhold at du savner ham når han er borte" svarte hun, og det er jeg. det er en av de tingene jeg setter mest pris på i livet mitt.

Gode venner er mer verdt enn gull

Etter å ha brukt gårdagen til å farte rundt i butikker, sjekke pakklister og assistere litt ved pakking kunne jeg i dag sende de tre ungdommene mine på leir.
Etterpå var jeg blitt invitert av en god venn til å spise middag hos henne, og hun hadde dessuten invitert noen andre gode venner. På veien dit fikk jeg dessuten en telefon fra en annen venn som spurte om vi ville grille sammen med dem. Det kunne jeg jo ikke, men det var godt å vite at vi hadde blitt tenkt på.

Det ble en veldig koselig ettermiddag og kveld. De små barna mine lekte og ble tatt vare på mens jeg fikk skravlet fra meg litt. Det værste med  å være gressenke er savnet og ensomheten som av og til slår inn. Savnet av den ene spesielle personen, sin andre halvdel, men også savnet av å ha et annet voksent menneske å snakke med. Det blir spesielt tydelig når alle de eldste barna også er borte. Å få være sammen med gode venner kurerer i alle fall ensomheten og gjør at savnet ikke blir like merkbart. Det er mer verdt enn gull.

Men selvfølgelig var et gledelig at Norge endelig fikk en olympisk gullmedalje i dette OL. Det er fint når mennesker som har jobbet systematisk og målbevisst over lang tid mot et stort mål lykkes.

livet har små marginer

Det har vært en dag full av kontraster i dag. Barna mine deltok i en gudstjeneste i adventkirken i regi av skolen de går på, og temaet var håp. De sang om tro og tillit. samtidig satt jeg og tenkte på de menneskene som sitter og venter i uvisshet om hva som egentlig har skjedd med deres nærmeste som er savnet etter flystyrten og som ettersom dagen skrider frem har mindre og mindre grunn til å håpe på det beste.
Slike hendelser får meg til å tenke på hvor skjørt livet er og hvor små marginene mellom liv og død av og til er. Bare noen titalls meter kan være forskjellen på fritt luftrom og katastrofe.
Jeg gleder meg over å vite at mine familiemedlemmer er trygge rundt omkring. Jeg gleder meg over en kjær stemme i telefonen en liten stund. Samtidig har jeg dyp medfølelse med dem som er rammet av denne uforklarlige tragedien. De savnede er jo noens barn, noens kjæreste, noens ektefelle kanskje noens forelder.Mine tanker går til dem denne kvelden. Når barna er i seng skal jeg sette meg en stille stund og tenne et lys og tenke på min takknemlighet for dem jeg har og be for dem som savner noen.