født med ski på bena

I følge den siste tidens debatt om hva som er norsk kultur har jeg i dag gjort det norskeste av alt. Jeg har vært ute i skogen sammen med barna mine med ski på bena, iført annorakk og med pølser på termos.
De seneste årene har jeg ikke hatt ski på bena, men du så deilig et er å komme ut i naturen på den måten. Visst var teknikken litt rusten og jeg var vel ikke noen reser akkurat, men jeg fikk masse frisk luft og en herlig naturopplevelse. Skogen var full av snøtunge trær og nysnøen lå blendende hvit.
Foranledningen til dagens tur var at barna skulle ha skidag med skolen. Ettersom mannen min hadde fri i dag bestemte vi oss for a ta med minstejenta og bli med ut i skogen. Vi hadde først tenkt at hun bare skulle ha med akebrett, men så oppdaget vi at vi faktisk hadde et par ski hun kunne bruke så vi tok dem med. Hun hadde aldri stått på et par ski før, men det gikk over forventning. Hun gikk avsted og klarte faktisk å holde skiene noenlunde parallelle og i kontakt med snøen hele tiden, og med litt dytt i ryggen oppover, og hjelp til å stå mellom bena mine nedover gikk hun en tur på  en kilometer i tilegg til et par mindre turer i dag. Hun var ganske stolt av seg selv, og likte godt at det kom folk forbi som sa at hun var flink. Litt klaging var det selvfølgelig når hun begynte å bli sliten, men alt i alt en veldig positiv opplevelse.Kanskje det er noe i ordtaket om at nordmenn er født med ski på bena?
Ettersom skidagen hadde base et sted fikk både mannen min og jeg gått en tur med litt lengde på hver. Han gikk sammen med de eldste barna som gikk en runde på 7-8 kilometer og imens gikk minstejenta og jeg vår lille tur. Etterpå gikk jeg en runde sammen med en annen mamma og gikk langt nok til å føle at jeg har brukt kroppen i dag. Da jeg kom hjem hadde jeg den deilige litt slitne følelsen som jeg husker fra min oppveksts vintre på hytta.
Jeg er så glad for at vi benyttet denne sjansen.Hvem vet hvor mange dager vi får med godt skiføre i år?

Eksamen

I dag hadde mitt eldste barn muntlig eksamen. Det er en ny erfaring for meg å ha barn som skal opp til eksamen, og jeg må si at jeg var ganske spent hele dagen. Heldigvis skulle hun opp i norsk og ikke matte som den andre halvdelen av klassen skulle opp i. Oppgaven var om et litterært verk fra 1800tallet, og hun skulle snakke om Ibsens "Et dukkehjem"
det er jo et interessant litterært verk og vi hadde noen gode samtaler rundt det her hjemme, om hvorfor Nora forlot Helmer og om hva som var Helmers motiver for å behandle Nora som han gjorde. Ville han beskytte Nora fordi han var glad i henne, eller så han ikke på henne som et ordentlig voksent menneske?
Hun hadde forberedt seg på skolen, og fått veiledning av læreren sin. Jeg visste at hun kunne gjøre det bra hvis hun bare ikke ble alt for nervøs.
Jeg ble invitert med på en tur i et deilig turområde vi har i nærheten og det fik tankene litt bort fra spenningen, men på vei hjem fra turen var klokken rundt den tiden da hun skulle inn så jeg kjørte forbi skolen for å høre hvordan det gikk.
Hun hadde nettopp gått inn da jeg kom og det ble noen nervepirrende minutter før hun kom ut igjen. Hun så glad ut da hun gikk ut av rommet for at sensorene skulle diskutere karakteren. De diskuterte både vel og lenge føltes det som, men til slutt ble hun da kalt inn igjen. Litt etterpå kom hun strålende ut og hadde fått 6.
Da var vi glade og lettet begge to. Det er en så stor glede når barna lykkes med noe som de har jobbet hardt for.