"Spis ikke Espen!"

Dette er det norske navnet på en lek som på engelsk heter "don't eat Peet!" Vi lærte den av to mormonmisjonærer som var på besøk hos oss på en familiekveld en gang, og det er en av de lekene barna helst vil leke når vi skal hygge oss sammen.
 man trenger et ark der man tegner opp 16 ruter med et ansikt tegnet i hver rute. så legger man en liten godteribit, rosin eller mandel i hver rute. En person går ut av rommet. de som er igjen velger hvilken rute som er Espen. Når personen som har vært ute så kommer inn igjen skal han prøve å plukke så mange godterier som mulig uten å velge Espen. Når han tar den utvalgte ruten sier alle i kor: "spis ikke Espen!" og turen går videre til nestemann.
Sist vi var på "Harrytur "kjøpte vi m&m og da sa barna at det var jo perfekt til å leke "spis ikke Espen "med. Så i kveld gjorde vi det, og det gikk nesten helt uten sure miner. Da må man jo bare bli glad.

Tenåringslatter

En av de tingene som gjør meg aller mest glad er når noen av barna mine har et morsomt sammen. I kveld spilte vi en stund spillet pensum. Det er et kunskapsspill med spørsmål fra skolepensum med ulike vanskelighetsgrad avhengig av klassetrinn. Etter hvert måtte jeg begynne å legge de minste. Jeg tok dem opp en og en. jeg hørte at det var noen konflikter mens jeg var borte, men da alle de tre yngste var lagt hadde roen atter senket seg og to av de store ble sittende og spille og fnise og le en god stund, og lyden av latteren deres gjorde meg så glad.