Våren sniker seg på

I dag fikk jeg meg en lang spasertur i solskinnet. jeg bestemte meg for å gå til barnas skole for å ta buss tilbake sammen med de to yngste guttene. De trenger å lære seg å ta buss bre de to. Jeg oppdaget at våren har tross alt kommet et godt stykke selv om det har vært kaldere enn jeg skulle ønske en lang stund nå. Snøen begynner sakte men sikkert å forsvinne. Noen steder hadde veien blitt kostet.det gir en egen følelse å gå på tørr asfalt. I dag var temperaturen riktig behagelig. Jeg måtte etter hvert ta av skjerf og lue til og med. Så vinteren kommer nok til å måtte gi slipp i år også. Det gleder jeg meg over.

Påsketur

I påsken pleier vi som regel å være noen dager sammen med mine foreldre enten der de bor eller på Tjøme. Da er det obligatorisk å gå tur. I år var vi på Tjøme og vi gikk to turer i strålende sol. Det var riktignok kjølig, men det var en fin opplevelse likevel. PÅ skjærtorsdag gikk vi på sydenden av Hvasser og på langfredag gikk vi fra Moutmarka ut til en del av Verdens ende der det er noen gamle bunkere fra krigens dager.
Jeg gledet meg over mange ting. Jeg gledet meg selvfølgelig over å være sammen med familien. Jeg gledet meg over solskinnet, over utsikt over hav og himmel og fritt utsyn til horisonten.Jeg gledet meg over at barna fikk boltret seg. Når de er ute slik blir det mye mindre krangling enn når alle er inne. Jeg gledet meg over at vår gamle hund orket å bli med på hele turen begge dagene. jeg gledet meg over tekstur og mønster i landskapet som kom ekstra godt frem nå som det ikke har kommet noe grønt ennå.
I solveggen i hagen derimot hadde det tittet frem et lite vårtegn nemlig snøklokker. Dem gledet jeg meg også over.
Jeg leste rett før påske at hver nordmann i gjennomsnitt spiser 10 kvikklunsj i året, og fem av dem i påskeuken. Jeg spiste bare en, så noen må spise mer enn fem. Det hører liksom med på påsketur sammen med appelsiner.
Det lille huset på bildet her ligger helt for seg selv på en liten øy. Det ser så fritt og deilig ut.

Balliaden 2013

I begynnelsen av påskeferien hadde jeg anledning til å for tredje år på rad være sammen med ungdommer fra menigheten på ungdomsarrangemanget som kalles Balliaden. Jeg hadde ansvaret for fem jenter, og det var veldig hyggelig. Jeg gledet meg over å se på sønnen min spille fotball, jeg gledet meg over å se datteren min ha det gøy med vennene sine,jeg gledet meg over å møte egne venner som jeg ikke har snakket med på en stund, men først og fremst gledet jeg meg over å observere noen av disse flotte ungdommene.
Jeg ble imponert over hvordan den beste på basketlaget passet på at alle fikk spille og var oppmuntrende mot dem. Jeg ble også imponert over en av jentene jeg hadde ansvaret for som hjelp de andre med å krølle og sette opp håret. Hun er en jente som alltid stiller opp og hjelper andre og alltid har oppmuntrende ord å si.. Jeg gledet meg også over å høre noen av disse ungdommene uttrykke sine tanker og erfaringer rundt sine liv med ulike utfordringer og hvordan deres tro er en styrke for dem til å håndtere det. Jeg er glad for at jeg fikk denne anledningen til å være sammen med dem og se hvor flotte de er.

Hjelpende hender

I en drøy uke har jeg vært alene med barna igjen og det har vært hektisk aktivitet store deler av tiden så jeg har vært litt sliten. I går hadde jeg veldig vondt i hodet da vi kom hjem fra kirken. Da ble jeg veldig glad for at de eldste barna mine tilbød seg å lage middag så jeg kunne legge meg og hvile. I dag støvsuget 15. åringen min hele første etasje uten å bli bedt om det. Slikt varmer et morshjerte. jeg må si det nok en gang: Jeg er glad for at jeg har noen store barn!

Morgenstund

Når en morgentrøtt treåring kryper opp på fanget ved frokostbordet og legger sin myke lille hånd på halsen min og sier " jeg tro jeg elsker deg" da er jeg så glad for at jeg har god tid med henne om morgenen. Ingen av oss to er morgenfugler så det er godt når vi kan roe ned litt etter at skolebarna er sendt avgårde.

Snille barn

"Snille barn" sa mamma bestandig når vi spurte henne hva hun ønsket seg til jul. Jeg må innrømme at det ønsker jeg meg også. Derfor blir jeg så glad hver gang noen andre forteller om at barna mine har oppført seg bra enten det er på besøk hos noen eller på skolen. Det er godt at de i det minste kan oppføre seg når de er borte, så får jeg heller tåle at de avreagerer litt når de kommer hjem.

Noen små gleder

Jeg har ikke vært så flink til å skrive i det siste, derfor vil jeg ta en liten oppsumering av små og store ting jeg har gledet meg over.
Solen som varmer og fuglene som har begynt å synge og varsle om at vi går mot lys og varme.
Gode samtaler med både små og store barn.
Hyggelige mennesker på åpen barnehage.
Å friske opp gammel kunskap gjennom å lese bittelitt fransk.
Besøk til utvidet familie, og at barna mine har mange voksne å være glade i.
En veldig hyggelig tannpleier og at datteren min faktisk ville åpne munnen sin denne gangen i motsetning til forrige besøk.
Å få spille sammen med andre.
Å få komplimanger.
Min tro.
At mine barn uttrykker sin tro.
At jeg har gode venner. Forrige søndag ble vi spontant invitert på middag til gode venner, og i dag fikk jeg besøk av noen andre venner som hadde tatt med seg nybakte muffins og skapte god stemning i stuen da de skulle hente et barn som var på besøk hos oss.
Sist men ikke minst gleder jeg meg over familien min generelt og mannen min spesielt.
Det er så mye å glede seg over her i livet.