fireåringer er herlige vesener

Akkurat i dag er jeg glad for at jeg fortsatt har en fireåring. Fireåringer er rett og slett ganske behagelige å være sammen med. De er fulle av fantasi og de har språk til å uttrykke den med. De er midt mellom trassaldere og derfor relativt sett fredelige. De begynner å mestre en hel del ting og ønsker å bli mer selvstendige samtidig som de fleste problemene de har kan løses med hjelp fra mamma eller pappa.
Det hender jeg ønsker at alle barna mine var fire år, at jeg fortsatt hadde løsningen på det meste de strever med, men slik er ikke livet. Før eller senere får de vanskeligheter jeg ikke kan gjøre noe som helst med. Jeg kan bare trøste og støtte, men det føles så lite og utilstrekkelig.
Da jeg gikk hjem fra barnehagen i dag med en storfornøyd liten jente på ski for første gang i år, da var jeg glad for at jeg har en fireåring litt til.

Vintersportshelter

hva er det som gjør at jeg er så glad i å se vintersport på TV når mannen min synes det er kjempekjedelig? Jeg tenkte over det i dag og fant ut at det er for at jeg har sett på så mye at noen av løperene har blitt mer enn bare navn på en liste, de har blitt personer som jeg har sympati med og som jeg ønsker skal vinne.
Hva er så kriteriene for å bli en vintersportshelt i mine øyne? man må være en som fortjener å bli sett opp til på grunn av positive egenskaper. Det er ikke nok å vinne konkuranser. Jeg liker de som kommer tilbake etter en periode med motgang, de som ikke har gitt opp men kjempet tappert videre. Jeg liker også de som i intervjuer fremstår som sympatiske mennesker både når det har gått bra og når det ikke har gått så bra. De som kan glede seg over lagkameratenes fremgang.
I dagens NM på ski var vinnerene i både dame og herreklassen på min liste. Blandt damene var det Kristin Størmer Steira som er i begge kategorier egentlig. Hun er alltid hyggelig i intervjuer og hun har evnene til å glede seg over lagveninnenes seire selv når hun selv ikke har lyktes helt. I tilegg har hun hatt tunge perioder og denne sesongen har hun strevet litt med å finne formen, men i dag var hun strålende.
I herreklassen vant Martin Jonsrud Sundby. Han som i noen år har blitt stadig bedre og bedre litt i skyggen av Petter Northug, og som denne sesongen har trådt frem som en komplett skikonge. Å dele æren for seieren i Tour de Ski med sine støttespillere på hjemmebane gir også pluss i boken.
Når Dessuten Thora Berger, årets forbilde på idrettsgalaen reiser seg på sluttten av skiskytterjentenenes jaktstart og fosser inn til tredjeplass og Henrik L'Abe Lund som har blitt vraket fra OL laget går hen å tar en tredjeplass på Skiskyterherrenes løp da har det vært en god dag. Eneste skåret i gleden var at han skjøv min kanskje største favoritt Ole Einar Bjørndalen ut av pallen.
Det er herlig med vintersport, og om noen uker er det OL. Det er bre å glede seg!

Slippe å lage middag

Noen ganger synes jeg middagslaging er et ork. Det er jo ikke bare selve matlagingen. Det må planlegges, handles inn og ikke minst ryddes opp etterpå. Jeg liker følelsen av å ha laget noe sunt og godt til familien min, men jeg er ikke en slik som lager mat fordi det er så koselig. Jeg er fascinert av mennesker som elsker å lage mat, som rett og slett oser seg med det.
I dag var vi invitert til en slik dame. Før jul hjalp den ene sønnen min og de andre unge guttene i menigheten henne med å stable noe ved. Som takk hadde hun i dag invitert dem og deres familier til å komme å spise på kantinen hun driver. Jeg syntes det var så deilig å ikke trenge å tenke på middagen i dag i det hele tatt.

Kosestund

For det meste er det mye mas og stress forbundet med leggetid, men i kveld fikk jeg tid til å kose med begge de to yngste barna mine, lese for dem og synge for dem. Den nest yngste kom litt sur hjem fra et besøk fordi de ikke hadde fått lekt det han egentlig ville, men etter at vi hadde lest sammen og han hadde sittet og slappet av litt på fanget og kost en stund var han rolig og fornøyd da han krøp i seng og sovnet nesten med det samme.
Det gledet eg også at mitt eldste barn oppsøkte meg for å dele en bekymring hun hadde da hun kom hjem.  Det er disse stundene av samhørighet og nærhet som er det beste ved å være mamma synes jeg.

Det er mye å lære på skolen

Torsdag og fredag denne uken var det første skolesamling fo dette semesteret der jeg skal ha fagdidaktikk i Musikk. Didaktikk er et ord som mest brukes i skolesamenheng og det handler om hva som ligger bak våre valg av undervisningsformer, temaer og læringsaktiviteter.
Vi har to gode lærere som er veldig ulike og derfor utfyller hverandre. Vi hadde to varierte og interessante undervisningsdager der vi fikk prøve ut ulike aktiviteter og måtte bevege oss litt ut av vår egen komfortsone. Det er mye å lære når man er sammen med andre mennesker, og kanskje spesielt når man driver med musikk sammen. Disse to dagene opplevde jeg å nesten få en lærer til å gråte gjennom en dramatisering av et musikkstykke. Jeg opplevde selv å begyne å gråte av å lese en sangtekst. Jeg opplevde den gode følelsen det gir å synge sammen med andre. Jeg lærte gjennom disse opplevelsene at musikk har en egen evne til å røre ved følelser i oss. Jeg har en studiekolega som på overflaten ser ut som min rake motsetning, men under overflaten har jeg oppdaget at våre personligheter likevel ikke er så forskjellige som det kan se ut til. Dette lærer meg at man ikke skal dømme folk ut i fra deres ytre.
Jeg gledet meg veldig over disse dagene og gleder meg til resten av dette semesteret.

Slutt på julen

Det er alltid litt vemodig å pakke bort julepynten, men nå var tiden inne. fordelen er at da kan man finne frem annen pynt å glede seg over. jeg har et vitrineskap der inneholdet i noen av hyllene veksler med årstidene, og i den ene fikk nisser vike plassen for noen av mine kjære ugler. jeg nevnete i går at jeg er en samler av natur, og en av de tingene jeg samler på er ugler. Jeg fikk noen nye til jul av mennesker som vet dette. To av dem var veldig ulike, men begge to er nydelige på sin egen måte. Den ene er hvit og elegant . En hvile for øyet i all sin formfullendte enkelhet.
Den andre er vidunderlig rufsete med dunaktige fjær og store øyne, som en litt forkommen ugleunge. Jeg elsker sårbarheten i uttrykket. Slik har vel alle følt seg av og til.
jeg tenkte på det da jeg satte dem opp i dag at vi mennesker kan være veldig ulike, men hver og en av oss er vakre og fantastiske og elsket for den vi er av Ham som ER kjærlighet, Han viss kjærlighet aldri svikter. ( se 1.Joh, 4:8  og 1.Kor, 13:8)

Telle mine velsignelser

Jeg fikk to vesker som min mor hadde sydd til jul. Begge hadde et brodert visdomsord på seg. På den ene stod det "It's going to be a really good day!", og på den andre stod det count your blessings day by day and all your cares will fly away". Kloke og oppmuntrende ord sirlig brodert av min mors flittige fingre.
Jeg synes begge passer til min opprinnelig hensikt med disse små skriveriene nemlig å legge merke til og glede meg over alle ting som jeg blir velsignet med.
Til tross for at regnet strømmer ned tilsynelatende uten opphold og juleferien har tatt slutt og hverdagens realiteter igjen er over oss for fult er det mange ting å glede seg over. 
Solen har snudd, vi går mot lysere tider, og før eller senere vil regnet bli fulgt av solskinn.Mens vi venter må vi prøve å fylle vår sjel med solskinn som gjør at vi ikke mister motet.  Gjennom å skrive ned små gleder kan jeg på en samle på dem, ta dem frem og se på dem på nytt og glede meg over dem, litt på samme måte som jeg gjorde som liten jente da jeg samlet på glansbildet. Jeg likte å ta dem frem og se på dem, telle dem, sortere dem. Jeg er nok en samler av natur og gode opplevelser er bare en av de tingene jeg samler på.
I dag kan jeg for eksempel glede meg over at vi klarte å gjennomføre en hel familiekveld der alle barna var til stede og deltok uten at det ble krangling.