Torsdag og fredag denne uken var det første skolesamling fo dette semesteret der jeg skal ha fagdidaktikk i Musikk. Didaktikk er et ord som mest brukes i skolesamenheng og det handler om hva som ligger bak våre valg av undervisningsformer, temaer og læringsaktiviteter.
Vi har to gode lærere som er veldig ulike og derfor utfyller hverandre. Vi hadde to varierte og interessante undervisningsdager der vi fikk prøve ut ulike aktiviteter og måtte bevege oss litt ut av vår egen komfortsone. Det er mye å lære når man er sammen med andre mennesker, og kanskje spesielt når man driver med musikk sammen. Disse to dagene opplevde jeg å nesten få en lærer til å gråte gjennom en dramatisering av et musikkstykke. Jeg opplevde selv å begyne å gråte av å lese en sangtekst. Jeg opplevde den gode følelsen det gir å synge sammen med andre. Jeg lærte gjennom disse opplevelsene at musikk har en egen evne til å røre ved følelser i oss. Jeg har en studiekolega som på overflaten ser ut som min rake motsetning, men under overflaten har jeg oppdaget at våre personligheter likevel ikke er så forskjellige som det kan se ut til. Dette lærer meg at man ikke skal dømme folk ut i fra deres ytre.
Jeg gledet meg veldig over disse dagene og gleder meg til resten av dette semesteret.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar