fireåringer er herlige vesener

Akkurat i dag er jeg glad for at jeg fortsatt har en fireåring. Fireåringer er rett og slett ganske behagelige å være sammen med. De er fulle av fantasi og de har språk til å uttrykke den med. De er midt mellom trassaldere og derfor relativt sett fredelige. De begynner å mestre en hel del ting og ønsker å bli mer selvstendige samtidig som de fleste problemene de har kan løses med hjelp fra mamma eller pappa.
Det hender jeg ønsker at alle barna mine var fire år, at jeg fortsatt hadde løsningen på det meste de strever med, men slik er ikke livet. Før eller senere får de vanskeligheter jeg ikke kan gjøre noe som helst med. Jeg kan bare trøste og støtte, men det føles så lite og utilstrekkelig.
Da jeg gikk hjem fra barnehagen i dag med en storfornøyd liten jente på ski for første gang i år, da var jeg glad for at jeg har en fireåring litt til.