en nydelig tale

Jeg leste litt i dag i en tale som Jeffery R Holland holdt på den siste verdensomspennende konferansen for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Jeg husket at jeg likte den, men hadde glemt litt av hva den handlet om. Da jeg leste den igjen ble jeg minnet om hva som hadde berørt meg. talen er basert på lignelsen om arbeiderene som blir leid til ulikt tidspunkt av dagen, men som alle får samme lønn. (Matteus, 20:1-15)
Han snakker om flere aspekter ved lignelsen, men det som gjorde størst inntrykk på meg var hans siste punkt.

Denne lignelsen – som alle lignelser – handler egentlig ikke om arbeidere eller lønn, mer enn de andre handler om sauer og geiter. Dette er en historie om Guds godhet, hans tålmodighet og tilgivelse, og om vår Herre Jesu Kristi forsoning. Det er en historie om raushet og medfølelse. Det er en historie om nåde. Den understreker den tanke jeg hørte for mange år siden, at det Gud liker best ved å være Gud, må være gleden over å være barmhjertig, spesielt mot dem som ikke forventer det, og ofte føler at de ikke fortjener det.Jeg vet ikke hvem i denne enorme forsamlingen som trenger å høre budskapet om tilgivelse i denne lignelsen, men uansett hvor sent dere tror det er, hvor mange sjanser dere tror dere har gått glipp av, hvor mange feil dere føler at dere har gjort eller talenter dere tror dere ikke har, eller uansett hvor langt fra hjem og familie og Gud dere føler at dere har reist, vitner jeg om at dere ikke har reist utenfor rekkevidden av guddommelig kjærlighet. Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.

Jeg synes det er så vakkert uttrykt om Guds uendelige kjærlighet, og det gjør meg glad å lese det.
Du kan høre talen i sin helhet her

Hva er virkelig?

Jeg liker å lese debattsidene i aftenposten. Idag leste jeg Espen Andersens kronikk "Religion bør bli historie" Han hevder at vi ikke trenger religion som et eget fag i skolen, for etikkdelen kan vi ta inn i samfunnsfagene og"Som Illustrasjon på moralske problemer kaunne Rowling og Tolkien fungere like bra som bibel, Koran eller Tora... religionsdelen bør bli historie bokstavlig talt-en del av et utvidet historiefag, underkastet de krav til kildekritikk og konsekvensanalyse  god forskningsskikk krever. Dette vil vil gi en mulighet til å sette religionen inn i en historisk sammenheng (der den har hatt størst betydning)..."
Hans poeng er at på skolen bør de bare befatte seg med ting som kan bevises vitenskapelig.

Senere på dagen satt jeg i kirken og sang en salme hvor siste verset lyder slik:

Så inderlig han elsket oss
vi elsker også ham.
Han oss forløste
og vi vil ham følge det Guds lam.

salmer 112 "en grønnkledd høyde langt herfra"

Mens jeg sang salmen følte jeg dypt inne i meg at det var sant og at jeg mente det jeg sang. Jeg kom til å tenke på artiklen jeg lest og tenkte at for meg i mitt liv er denne følelsen, den dype vissheten om at  Gud elsker meg, like virkelig som alt som kan vitenskapelig bevises. Det er som et sanseintrykk like virkelig som syn eller hørsel bare anderledes.

Andersen mener at barn ikke trenger religionsundervisning, at det er irrelevant. man kan selvfølgelig diskutere om skolen er et egnet sted for dette, men jeg tror at for mange barn er dette den eneste religionsundervisning de får. Det å få lære om ikke bare at religionen har formet vår historie og vårt samfunn, men at den også er en viktig del av mange menneskers liv i dag tror jeg er relevant og vesentlig kunskap. For å kunne forstå et religiøst menneske må du forstå noe om hennes religion, for vår tro former hvem vi blir.

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mange gode mennesker med stor toleranse,omtanke og kjærlighet for andre for som ikke tror på noen gud i det hele tatt.
Jeg har likevel tenkt tanken at hvis alle mennesker hadde fått oppleve denne dyptgripende følelsen av å være elsket og hatt en forståelse av at vi alle sammen er guds elskede barn ville verden sett anderledes ut. Hvis Anders Bering Breivik hadde hatt denne forståelsen hadde det ikke vært noen 22. juli.

 Jeg hadde privilegiet å få snakke med en gruppe 3 åringer i vår menighet idag om akkurat dette, at vi alle er Guds barn, og en liten gutt spurte meg" Er tyvene også Guds barn?" Jeg forklarte for ham at det er de, de er jo vanlige mennesker som oss, de har bare tatt et valg om å stjele. Jeg tenker at vi må slutte å tenke i båser som "de snille"og "de slemme." Vi er alle mennesker, Guds kjære barn, men av og til tar vi gale valg og det får konsekvenser i større eller mindre grad. Gud elsker oss alltid, også når vi tar gale valg, og han står parat til å hjelpe oss å komme på rett kjøl igjen.

For meg personlig er denne kunskapen om, og den for meg helt reelle følelsen av Guds uendelige , betingelsesløse kjærlighet den største kilden til glede i livet og det jeg mest av alt ønsker at mine barn skal vite.