Full av hjerter

De vakreste kjærlighetserklæringer kan komme fra en fireåring. I kveld da jeg satt ved siden av sengen hennes og sang sa hun " jeg er så glad i deg for du er snill mot meg"det var tydelig at hun lette etter bedre ord for å uttrykke hva hun følte. "jeg mener lykkelig kjærlighet, jeg elsker deg . Jeg ønsker deg lykkelig kjærlighet".Etter enda en stund kom det. "noen ganger er jeg full av hjerter inni meg" " hvordan føler du deg da?" " Da blir jeg sånn glad" Man må jo bli glad av sånne samtaler.
På en skolegudstjeneste på frelsesarmeén i dag fikk vi se denne glade videoen:

Slutt på julen

Det er alltid litt vemodig å pakke bort julepynten, men nå var tiden inne. fordelen er at da kan man finne frem annen pynt å glede seg over. jeg har et vitrineskap der inneholdet i noen av hyllene veksler med årstidene, og i den ene fikk nisser vike plassen for noen av mine kjære ugler. jeg nevnete i går at jeg er en samler av natur, og en av de tingene jeg samler på er ugler. Jeg fikk noen nye til jul av mennesker som vet dette. To av dem var veldig ulike, men begge to er nydelige på sin egen måte. Den ene er hvit og elegant . En hvile for øyet i all sin formfullendte enkelhet.
Den andre er vidunderlig rufsete med dunaktige fjær og store øyne, som en litt forkommen ugleunge. Jeg elsker sårbarheten i uttrykket. Slik har vel alle følt seg av og til.
jeg tenkte på det da jeg satte dem opp i dag at vi mennesker kan være veldig ulike, men hver og en av oss er vakre og fantastiske og elsket for den vi er av Ham som ER kjærlighet, Han viss kjærlighet aldri svikter. ( se 1.Joh, 4:8  og 1.Kor, 13:8)

Prep kurs

Som dere som har fulgt denne bloggen vet så har mannen min jobbet en lengre tid utenlands. På grunn av det fikk vi tilbud om et forebyggende samlivskurs betalt av hans arbeidsgiver. Det syntes vi var en fin anledning til å komme oss bort sammen bare vi to, og ikke minst en måte å få råd til å bo på et fint hotell. Når man er en stor barnefamilie er ikke hotellferie et alternativ, så sist jeg bodde på hotell var da vi giftet oss for mer enn sytten år siden.
Kurset var i regi av Modum bad og kalles PREP kurs. Det ble holdt på quality spa & resort Son og det føltes veldig luksuriøst. Bare det å få måltidene ferdig servert uten å måtte dekke av bordet en gang var jo en uvant luksus. Jeg må si at jeg virkelig koste meg med hotell oppholdet. I tillegg var det et bra kursopplegg med en blanding av forelesninger og tid til samtaler som par om de temaene eller teknikkene vi hadde blitt undervist i.
PREP er en amerikansk kursmodell som er blitt tatt til Norge og tilpasset norske forhold av familiesenteret på Modum bad.PREP står for Prevention and Relationship Enhansment Program.Den er basert på forskning omkring hva som kjennetegner gode parforhold. Hovedfokuset av kurset er på komunikasjon og vi fikk lære oss en spesiell tale og lytteteknikk til å bruke til viktige samtaler der man vil forsikre seg om at partneren har forstått hva man sier og en modell for problemløsning.
Vi snakket også om viktige temaer som forskjellen på forelskelse og kjærlighet. I kursheftet stod det en mmetafor rundt dette som jeg likte. Forholdet mellom forelskelse og kjærlighet kan sammenlignes med forholdet mellom blomst og frukt. Frukten kommer fra blomsten men den er ikke blomsten. Det ble presisert at kjærlighet er dypere og større enn forelskelse og at det i stor grad er en viljeshandling.
I vårt samfunn der forelskelsen dyrkes i så stor grad synes jeg dette var en veldig god presisering.
Vi snakket om viktigheten av å bygge opp et godt vennskap og å gjøre morsomme ting sammen. Vi snakket om sensualitet og seksualitet som også er en viktig ingrediens i et godt parforhold. Vi snakket om tilgivelse, om hva det egentlig betyr. Det betyr ikke å glemme, eller å frata den som har gjort noe mot deg ansvaret for det som har skjedd, men det innebærer å "slette gjelden" og å ikke bære nag. Det er noe man gjør både for seg selv og for den ande.
Så snakket vi om grunverdier og livssyn, hva som var de viktigste byggestenene i vårt forhold. Her ble metaforen om glasskrukken med stener brukt. Jeg har hørt den flere ganger før i ulike sammenhenger og synes den er veldig bra. det er en mann som har en krukke som skal fylles med stener. Først legger han i seks store stener og spør om det er fult. Det er det jo ikke for det er tomrom mellom stenene. Så fyller han på mindre stener og spør om det er fult,men det er det ikke for han kan få plass til litt sand mellom stenene. Fortsatt er det ikke helt fult for det er plass til litt vann også. Men hva er poenget med denne metaforen? jo hvis han hadde lagt sanden vannet og de små stenene i krukken først hadde det bare blitt plass til to store stener. det er derfor viktig å tenke gjennom hva som er de viktigste tingene både i sitt eget liv og i parforholdet og passe på at de får plass først så får alle andre mindre viktige ting komme etterpå. Kursholderen mente at vi ikke har en tidsklemme vi har en verdiklemme. vi har jo ikke fått ferre timer enn mennesker hadde før, vi har bare fått mange fler valgmuligheter i forhold til hva vi skal fylle tiden med.
Han fortalte også en mann som hadde vært på kurs om "time management" og hørt denne metaforen. Da han kom hjem til kona si sa han" du er en av mine store stener" hvorpå hun svarte "jeg vet det, men er jeg i krukken?" Det var litt tankevekkende synes jeg.
Til slutt snakket vi om hengivenhet og forpliktelse, nok et viktig tema som jeg liker, og kanskje et undervurdert tema i vårt samfunn, i alle fall i forhold til parrelasjoner. Mange går inn i et forhold med innstillingen " vi får se hvor lenge det holder" i stedet for å bestemme seg for at det skal holde.
Jeg vil på det varmeste anbefale dette kurset for alle par, for vi har alle forbedringspotensiale på et eller annet område, og dette er ikke et kurs der man må utlevere sitt eget privatliv til noen. Alle samtaler fåregår mellom deg og din partner. Jeg opplevde kurset som praktisk, konkret og løsningsorientert.
Har man ikke anledning til å gå på kurs finnes det en bok som i norsk versjon heter " samlivsboken" Jeg kunne ikke finne den i sortimentet på noen nettbokhandel akkurat nå, men kanskje er den tilgjengelig på biblioteket. På engelsk heter den "figting for your marriage" og den var i alle fall tilgjengelig på Amazone da jeg sjekket.

Fred over jorden

"Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden , i mennesker Guds velbehag" synger englene i juleevangeliet. "Fred over jorden, menneske fryd deg oss er en evig frelser født" Avslutter vi deilig er jorden. Jeg elsker å stå i en fullsatt kirke og synge den av full hals. Det føles nesten som å være i englekoret.

Bragte Jesus fred til jorden? Bringer han fred til jorden i dag? Etter et raskt blikk på nyhetene kan det være fristende å si Nei! Jorden er ikke et veldig fredelig sted. Det er kriger, opptøyer, vold og overgrep. Med seks barn i huset er det ikke så fredlig bestandig. Hvorfor er det så vanskelig?

Noe av det vakreste jeg vet å lese i bibelen er de siste kapitlene i Johannes evangelium . Her får vi en inngående beskrivelse av hva Jesus snakket med sine disipler om før han skulle korsfestes. Han prøvde å forberede dem på hva som skal skje og å trøste dem. Blandt annet sier han: " Fred etterlater jeg dere. Min fred gir jeg dere. Ikke som verden gir gir jeg dere. La ikke deres hjerter forferdes, frykt ikke!"

(Johannes 14: 27)

Hvordan kunne han snakke om fred i en sådan stund? hva betyr det å ha fred egentlig?

Hvordan kan det bli fred på jorden? Hvorfor sang englene det i forbindelse med Jesu fødsel?

Jeg har tenkt en hel del over dette den siste måneden og vil gjerne dele noen av mine tanker med dere lesere. Vi har jo fred på ulike nivåer. Når vi hører "Fred over jorden" tenker vi kanskje først og fremst på fravær av væpnede konflikter på et globalt plan. Menneskene på Jesu tisd ventet seg også en politisk leder som skulle fri dem fra sine undertrykkere. Men Jesus var ikke det. Hans fred og hans befrielse var mer på et individuelt personlig plan. Han berørte individuelle liv, lindret fysiske plager, men ga også tilgivelse til mennesker som slet med skyld og anger. Han lærte oss ved ord og eksempel hvordan vi skulle fri oss fra de følelsene som så naturlig kommer til oss som grådighet, egoisme, hevngjerrighet og selvgodhet og i stedet bli fylt av hans kjærlighet. Vi burde være barmhjertige, gavmilde, tilgivende og fjerne bjelken fra vårt eget øye før vi prøver å forandre andre.

Jeg vet at mange mennesker deler disse verdien og prøver å etterleve dem uten å tro på Gud i det hele tatt, eller de tror på en helt annen Gud eller på en helt annen måte enn jeg gjør og det er veldig bra. 

Men jeg kan jo best beskrive hvordan jeg opplever det i mitt personlige liv, og der spiller min tro en sentral rolle. For meg personlig er min tro en kilde til fred. Av natur er jeg en som lett bekymrer meg.De gangene jeg klarer å stole på Gud og legge livet i hans hender føler jeg fred selv om ikke alt rundt meg er ideelt. 

Jeg har tro på at jeg gjennom bønn kan få hjelp til å leve bedre enn jeg klarer av meg selv. Jeg tror at bønn kan hjelpe oss å tilgi. Jeg har tro på at jeg kan få tilgivelse de gangene jeg kommer til kort. Jeg tror at Jesus kom for å forsone oss med Gud, og det gir en indre fred. 

Jeg tror at fred på jorden bare er mulig hvis freden kommer innenfra hver og en av oss. Ettersom Gud har gitt oss fri vilje er det bare gjennom å forandre oss innenfra slik at vi selv ønsker å leve på en annen mer kjærlig og fredlig måte at han kan forandre verden. Slik kan Jesus med sitt budskap, sitt eksempel og sitt soneoffer bringe fred til jorden. Slik kan mennesket bli til Guds velbehag. jeg synes det er et fantastisk budskap de kom med.

Mitt ønske for det nye året er at jeg skal ta meg mer tid til å fylles med fred og kjærlighet slik at jeg kan utstråle det til mine omgivelser og spesielt til mine egne barn som ikke alltid lever i fred med hverandre.

Jeg ønsker dere et riktig fredfylt nytt år!

Høstferien

Jeg har hatt mannen min hjemme på høstferie, og det har vært en stor glede å få være sammen selv om det bare har vært en liten stund. Vi reiste hele familien noen dager til templet i Väster Haninge.
Det ga meg mange gleder. jeg gledet meg over å få være sammen med familien min selvfølgelig, og over at hele familien var sammen. jeg gledet meg også over å få være sammen med andre hyggelige mennesker, over gode samtler og over at barna mine hadde venner å være sammen med.
Templet for meg er et veldig spesielt sted. jeg elsker den følelsen jeg får av å være der. Det er et fredelig og vakkert sted som gir meg muligheten til å føle meg nærmere Gud og bli minnet om hvor høyt han elsker alle sine barn. Jeg føler også en sterkere kjærlighet til andre mennesker og et fornyet ønske om å tjene både Gud og mennesker på en bedre måte.
ettersom vi hadde alle barna med oss måtte vi bytte litt på å være inne i templet. Da ble det også tid til å nyte av de vakre høstfargene som omgir oss for tiden. Høstens fargespill er like fasinerende hvert år. jeg lærte forresten noe nytt da jeg gjorde lekser med åtteåringen min for et par uker siden. De røde og gule fargestoffene finnes i løvet hele tiden, men det er ikke før det sterke klorofyllet trekkes tilbake at vi kan se dem. Jeg syntes det var fasinerende. Jeg liker virkelig å lære nye ting om vår fantastiske verden.
På veien hjem fikk vi mulighet til å tilbringe litt tid sammen med min svoger som vi ikke ser så ofte og hans kjæreste som vi ikke hadde møtt før. De hadde vært så snille å passet hunden vår mens vi var borte. Det var også en glede.

Et godt ekteskap

I går feiret min kjære mann og jeg 17 års bryllupsdag. Slike merkedager er jo en fin anledning til å reflektere over hva som gjør at vi har det så bra sammen. Det er ikke så lett å sette fingeren på alltid. Av og til tenker jeg at vi rett og slett har vært heldige i vårt valg av hverandre, at vi trakk et vinnerlodd i kjærlighetslotteriet.
Likevel har jeg lært en del ting gjennom disse årene om hva som gjør vår relasjon bedre og sterkere.
For det første uttrykker vi vår kjærlighet til hverandre med ord hver dag, ofte mange ganger om dagen, og det føles hverken klisjéaktig eller påtatt, det er ektefølt.

Vi har hatt perioder med ukependling og dette har for oss gjort at vi setter veldig stor pris på å bare ha hverandre i nærheten og få sovne ved siden av hverandre. Det er ikke noe vi tar som en selvfølge. Jeg tror det er viktig å sette pris på det partneren betyr for deg, og gi uttrykk for det. Når han kommer hjem etter å ha vært lenge borte er det som om han bringer med seg en stor trygghet. uttrykket "You complete me" som brukes i filmer av og til gir plutselig fullstendig mening.
En annen viktig ting er å berøre hverandre ofte. Vi har mye fysisk kontakt. Det frigjøres hormoner når man tar på hverandre som knytter mennesker sammen. Å ha et intimt samliv er selvfølgelig viktig, men fysisk kontakt bør ikke begrense seg til intime situasjoner. Å holde hverandre i hånden eller bare gi hverandre en klem i forbifarten er også viktig.

Å ha noen felles interesser og målsetninger i livet tror jeg er viktig. Dessuten tror jeg det er lurt å vise litt interesse for det partneren er interessert i selv om det kanskje ikke er noe du i utgangspunktet liker så godt. Det er viktig å støtte hverandre i de tingen man prøver å oppnå enten det er i jobb, studier eller hobbyer.

Noen påstår at det er sunt å krangle. Jeg er gift med en mann som ikke krangler, og jeg skal innrømme at i begynnelsen var det litt frustrerende, men nå har jeg lært meg å sette stor pris på det, og prøver å kommunisere på mer konstruktive måter selv også. Det er selvfølgelig viktig å kunne snakke ut om ting og si hva man mener, men jeg tror ikke det nødvendigvis er nødvendig å gjøre det mens man er sint.
Mannen min kritiserer meg aldri, han bare forteller meg hvor flink jeg er når jeg får til ting. Jeg prøver selv å være likedan tilbake. Det hender jo at han har gjort noe i huset på en annen måte en jeg pleier å gjøre det. Da gleder jeg meg heller over at det er blitt gjort enn irriterer meg over at det er gjort anderledes.
Jeg tror det er viktig å ha litt perspektiv slik at man ikke irritierer seg over småting. "Don't swett the small stuff!" er et godt råd

Det er viktig å huske at midt i den travle hverdagen med jobb, hus og barn så må man prioritere tid til å være kjærester. At kjærlighet staves t-i-d gjelder ikke bare i foreldre-barn relasjonen, det gjelder i parforhold også. Man trenger jo ike nødvendigvis reise p åen ukes ferie alene eller gå på dyre restauranter, men å gjøre hyggelige ting bare dere to er viktig selv om det er å se en dvd i sofaen hjemme eter at barna er lagt.

En stor fordel med å ha levd sammen i ganske mange år er at man kjenner hverandre og vet hvordan den andre fungerer, man kjenner hverandres behov og kan derfor fylle dem lettere. Vi kan ofte avslutte hverandres setninger for eksempel, og vet hvordan vi skal forholde oss i ulike situasjoner. Man vet når man skal si noe oppmuntrende og når man ikke skal si noe. Jeg setter stor pris på å ha et menneske som kjenner meg så godt og som elsker meg tross alle mine ufullkommenheter.

Min mann og vår relasjon er noe som gir meg uendelig mye glede.

en nydelig tale

Jeg leste litt i dag i en tale som Jeffery R Holland holdt på den siste verdensomspennende konferansen for Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige. Jeg husket at jeg likte den, men hadde glemt litt av hva den handlet om. Da jeg leste den igjen ble jeg minnet om hva som hadde berørt meg. talen er basert på lignelsen om arbeiderene som blir leid til ulikt tidspunkt av dagen, men som alle får samme lønn. (Matteus, 20:1-15)
Han snakker om flere aspekter ved lignelsen, men det som gjorde størst inntrykk på meg var hans siste punkt.

Denne lignelsen – som alle lignelser – handler egentlig ikke om arbeidere eller lønn, mer enn de andre handler om sauer og geiter. Dette er en historie om Guds godhet, hans tålmodighet og tilgivelse, og om vår Herre Jesu Kristi forsoning. Det er en historie om raushet og medfølelse. Det er en historie om nåde. Den understreker den tanke jeg hørte for mange år siden, at det Gud liker best ved å være Gud, må være gleden over å være barmhjertig, spesielt mot dem som ikke forventer det, og ofte føler at de ikke fortjener det.Jeg vet ikke hvem i denne enorme forsamlingen som trenger å høre budskapet om tilgivelse i denne lignelsen, men uansett hvor sent dere tror det er, hvor mange sjanser dere tror dere har gått glipp av, hvor mange feil dere føler at dere har gjort eller talenter dere tror dere ikke har, eller uansett hvor langt fra hjem og familie og Gud dere føler at dere har reist, vitner jeg om at dere ikke har reist utenfor rekkevidden av guddommelig kjærlighet. Det er ikke mulig for dere å synke lavere enn det uendelige lys av Kristi forsoning skinner.

Jeg synes det er så vakkert uttrykt om Guds uendelige kjærlighet, og det gjør meg glad å lese det.
Du kan høre talen i sin helhet her

Mitt kjære lille land

Visst er vinteren i Norge mørk og kald, velferdstaten fungerer ikke alltid slik jeg skulle ønske og jeg irriteres og forarges fra tid til annen over saker jeg synes er urettferdige, men da jeg så bilder i avisen i dag av førti tusen mennesker som var samlet i regnet for å synge en barnesang i protest mot terror, da ble jeg rørt til tårer av kjærlighet til dette rare lille landet og dette litt sære, men fantastiske folket jeg er en del av. 

Selv fikk jeg ikke vært del av noen markering i går, men barna mine kom hjem fra skolen syngende på "Barn av regnbuen" og vi sang det jeg husket av den her hjemme og snakket litt om hvorfor de sang den på skolen i dag.

At det at noen kaller en sang eller musikkgenre uønsket kan gjøre den mer populær er jo ikke et helt ukjent fenomen, men sjelden har det hatt større symbolverdi enn det hadde i går.  Om ikke denne sangen har blitt sunget flittig på skolene rundt omkring fra før så kommer den helt sikkert til å bli det nå.

Akkurat i dag når bjørkene står "med slør over stammen" og det lysegrønne fyller oss med fremtidstro, og når responsen på en terrorists uhyggelige utalelser er at mennesker samles i regnet for å synge, er jeg så glad over å få bo i dette vårt tross alt fantastiske lille land!

Påskemorgen

Da jeg gikk på barneskolen pleide vi å synge salmen "Påskemorgen slukker sorgen" . jeg synes det er en vakker salme som handler om det sentrale i påskens budskap. "Han har oss givet lyset og livet" synger vi i første vers og det er nettopp det Påsken handler om. det at Jesus Kristus beseiret synd og død for oss er selve evangeliet, det glade budskap.
Jeg leste i Amagasinet denne uken at mange kristne snakker lite om synd, og at mange ikke vet helt hvordan de skal definere det lenger. Ting som før ble betegnet som syndig er jo i dag helt vanlig.
Jeg har hørt en gang at det ordet som er oversatt med synd betyr"Å bomme på målet" . Det betyr rett og slett at vi har kommet til kort i forhold til det idealet som blir stilt frem for oss og som blir eksemplifisert gjennom måten Jesus levde sitt liv på. Når jeg har gjort noe som jeg vet ikke er i samsvar med det Gud ønsker at jeg skal gjøre, eller kanskje enda oftere når jeg ikke har gjort noe som jeg vet Gud ønsker at jeg skal gjøre, da har jeg syndet.
Den gode nyheten er da at vi kan komme til Gud med våre ufullkommenheter, erkjenne dem, prøve så godt vi kan å rette opp i dem, og så vil han gjennom sin nåde og barmhjertighet på grunn av det Jesus Kristus gjorde for oss kunne få tilgivelse og begynne med blanke ark igjen.

Hvis man fjerner synden fra budskapet fjerner man samtidig behovet for nåde og tilgivelse, og da vil selve kjernen i budskapet bli borte for meg. Jeg mener ikke at vi skal gå og betegne hverandre som syndige og dårlige. Jeg mener bare at vi må gå i oss selv og se hvor vi har kommet til kort i dag, hva vi trenger tilgivelse for, og så må vi be om det. Det å bli tilgitt er en fantastisk ting. Gud elsker meg fullkomment bestandig uansett hva jeg gjør, men gjennom denne prosessen som kallles omvendelse kan min kjærlighet til ham øke og jeg kan ha vekst og utvikling i livet.

Jeg kan ikke fullt ut fatte de smertene og plagene Kristus gikk gjennom, men jeg føler en stor takknemlighet for at han var villig til å underkaste seg Faderens vilje og utholde det helt til han kunne utbryte "Det er fullbragt" og gi opp ånden som det står.
Hans oppstandelse som vi feirer i dag gir dessuten håp om at vi alle skal beseire døden og få et liv uten ende. Dette er det store gledesbudskapet i påsken.

Min vinterferie

Hva er egentlig ferie? For meg er det å gjøre noe annet enn det jeg vanligvis gjør, og å få ladet batteriene. Det har jeg fått oppleve denne uken.Som jeg skrev i mitt forrige innlegg har jeg tilbrakt vinterferien i Västerhaninge i Sverige og der har jeg besøkt templet. De første dagene hadde jeg "husmorferie" og var uten barn, men jeg delte rom med tre andre damer og var våken 6.30 om morgenen. Den siste delen sov vi hele familien på samme rom . Dette høres kanskje ikke ut som ferie, og jeg skal innrømme at det er litt utfordrende å få alle til å sovne da, men det er koselig også.
Det ble en uke full av både venninne skravling, åndelig påfyll, familiesamvær og masse kjærlighet og glede. Glede over å se mennesker jeg ikke treffer så ofte, bli bedre kjent med noen og å få se ungdommene mine i templet.
Etter denne uken føler jeg meg oppbyget. Jeg føler en større kjærlighet og takknemlighet til Gud og til min familie.Jeg er virkelig glad for at vi valgte å tilbringe vår vinterferie på denne måten.
 Denne sangen beskriver noe av følelsen et tempelbesøk kan gi:

Et Hjertesukk på Valentinsdadgen

Kan romantikken ødelegge for kjærligheten?Hva mener jeg egentlig med det? Er ikke romantikk og kjærlighet det samme?
Nei, det mener jeg at det ikke er. Jeg skal prøve å utdype hva jeg mener. kan det stadige jaget etter romantikk og spenning i parforholdet som media og ikke minst reklamen forteller oss at vi må ha, gjøre at man lar forelskelsen brenne ut uten å erstatte den med noe annet og derfor avslutter et forhold  for å finne ny spenning et annet sted?
 Ofte snakker mennesker som om kjærlighet er noe som tilfeldigvis treffer oss som et lynnedslag, og vi vet aldri hvor lenge det vil vare. Disse menneskene synes evige troskapsløfter er urealistiske. " Det burde være tidsbegrensning på ekteskap " sier de. Det er jo umulig å love at man skal elske en annen hele livet. Vi vet jo ikke hva som skjer om fem år. De samme menneskene sier noen år senere " Vi vokste fra hverandre" som om dette var en prosess helt utenfor deres kontroll. "jeg måtte jo følge den store kjærligheten" sier de den dagen de blir rammet av en ny forelskelse og forlater den gamle.

I 1942 ga C. S.  Lewis ut en underfundig liten bok som han kalte"The Screwtape Letters". På norsk heter den "Djevelen dypper pennen". Den inneholder fiktive brev fra en djevel som lærer opp en yngre djevel i kunsten å friste mennesker. den er veldig morsom samtidig som den er tankevekkende.
I et avsnitt skriver han om at Gud krever av menneskene enten sølibat eller trofast monogami. så skriver han "Det siste har vi i de siste par hundre år prøvd å stenge som utvei. Dette har vi gjort ved hjelp av diktere og forfattere som har fått menneskene til å tro at en merkelig og som regel kortvarig oppleving som de kaller "forelskelse" er det eneste respektable grunnlag for ekteskap; at ekteskap kan og bør gjøre denne opphissede tilstand varig; og at et ekteskap som ikke gjør det, ikke er bindende lenger."

Reklamen forteller oss at vi må uttrykke kjærligheten med diamanter eller i alle fall med blomster, eller hvorfor ikke en IPad. Dessuten må man pleie forholdet på spahotell eller man må reise på storbyweekend til Praha eller Paris, den mest romantiske av alle byer.
Jeg tror disse menneskene tar feil, og så lenge de lever med denne instillingen har de veldig dårlige utsikter til å få oppleve ekte kjærlighet.
Jeg tror at for at en forelskelse skal kunne utvikles til bestående kjærlighet må man velge det, og handle deretter. Det krever fortrolighet, tillit, at man tør å åpne seg og avsløre egne svakheter og  at man aksepterer den andres svakheter, at man arbeider sammen for det felles beste. Denne tilliten er vanskelig å oppnå sammen med en person som ikke vil forplikte seg for mer enn fem år av gangen.

De aller fleste som har vært tenåringer har vel erfart at en ubesvart forelskelse etter hvert dør ut av seg selv. Dette tror jeg er nyttig å huske på dersom man i løpet av et samliv skulle bli betatt av en annen. det er da man må fortsette å velge å elske sin livsledsager og skyve alle tanker på andre langt bak i bevistheten et sted der de kan dø hen av seg selv.

For at dette skal være mulig er det en forutsetning at begge partene i forholdet er villig til å gi kjærlighet til den andre. Ingen skal føle seg tvunget til å bli i en relasjon der de blir misshandlet eller fullstendig neglisjert. men det er en annen debatt.

Den aller viktigste relasjonen jeg har i livet mitt og det jeg ser på som min største velsignelse er relasjonen til mannen min.Og ja, den er viktigere enn relasjonen til barna mine. Det finnes ingen andre som jeg synes det er hyggeligere eller viktigere å være sammen med. Hvis jeg bare fikk ta med meg ett menneske til en øde øy hadde jeg valgt ham. Han er den som kjenner meg best her i verden, og likevel sier han hver eneste dag at han elsker meg.  Det er noe vakker i det å virkelig kjenne et annet menneske, og det tar tid. Min erfaringer er at den følelsen som vokser frem over tid mens man strever seg gjennom hverdagen med alle dens små og store utfordringer er så mye mer verdifull en den blinde forelskelsen.
Nå høres det kanskje ut som om jeg er imot all romantikk og mener at ekteskap helst bør være arrangerte. Det er langt fra sannheten. De som kjenner meg godt vil nok si at jeg er en håpløs romantiker som elsker romantiske komedier og kjærlighetsromaner, men filmer og romaner slutter jo ofte der hvor virkeligheten begynner.
 Det hender fortsatt at jeg kan savne mannen min intenst selv om han bare har vært på jobb i noen timer og jeg gleder meg til han skal komme hjem ( Og det er ikke bare fordi det hjelper med et par ekstra hender i ettermiddagskaoset) men jeg går ikke rundt med konstante sommerfugler i magen.Det er mer korte glimt innimellom.
Vi passer alltid på å holde hverandre i hånden når vi er ute noe sted uten barn, og ofte når vi kjører langt i bil, men jeg kan være i samme rom som ham uten å måtte ta på ham hele tiden og det er ganske praktisk når det er seks andre små mennesker her som også trenger litt oppmerksomhet.
Romantikk er et fint krydder i hverdagen . Jeg synes det er veldig hyggelig hvis mannen min har kjøpt med seg min favoritt is hjem og spør om jeg vil se film sammen med ham. Jeg synes det er hyggelig å lage små lapper eller kort til ham. Det er viktig å passe på å gjøre kjæresteting, men det trenger ikke å være noen av de dyre tingene som reklamen forteller oss at vi trenger. Jeg kan snakke like godt med ham på soverommet vårt her hjemme som på et hotellrom i Praha Det er litt som med salt. Uten salt smaker maten veldig kjedelig, men det egner seg dårlig som hovedingrediens.

Så på denne romantikkens store dag vil jeg slå et slag for ekteskapet, for forpliktende langvarig, trygg kjærlighet fordi det har gitt meg så stor glede.

Bryllup

jeg synes ekteskapet er en fantastisk innretning. Denne muligheten vi har til å gi vårt samliv en forpliktende ramme der begge lover å ta vare på hverandre i gjensidig respekt og kjærlighet skaper en egen trygghet. Man kan dessuten velge å ta med seg gud inn i denne forpliktelsen hvis man ønsker det.
Det å få vokse sammen over tid og dele erfaringer og opplevelser er berikende. Det er godt å ha et menneske som kjenner hele deg og som likevel elsker deg mest av alt i hele verden.Ekstra heldig er man hvis vedkommende forteller deg det hver dag. Min erfaring er at etter hvert som den første forelskelsen, som eksperter mener har fellestrekk med sinnsykdom, falmer litt vokser det fram en kjærlighet som er dypere, sterkere og mer varig.
Jeg synes å observere at mange par i dag gir opp før de kommer til dette stadiet og dermed går glipp av store gleder.

I dag var jeg så heldig å få spille i et bryllup. hvem kan vel unngå å bli glad av et bryllup. Denne feiringen av at to personer som elskerhverandre har inngått denne forpliktelsen.

I dette tilfellet var det et par som er hverandres beste venner og som utfyller hverandre på en vakker måte og de var så strålende lykkelige at det lyste om dem.Hun var vakker som en eventyrprinsesse og han var veldig stilig i kilt. det var en stor glede å høre disse to unge menneskenes kjærlighetserklæringer til hverandre og begge hadde uten å vite det valgt setningen. "Du skal ikke lete etter en du kan leve med, men en du ikke kan leve uten." Måtte disse to ta vare på kjærligheten og la den bli dyp og varig, og måtte de få et rikt liv sammen!

Nå skal jeg glede meg over å sovne ved siden av den jeg elsker høyest i hele verden.

Hva er virkelig?

Jeg liker å lese debattsidene i aftenposten. Idag leste jeg Espen Andersens kronikk "Religion bør bli historie" Han hevder at vi ikke trenger religion som et eget fag i skolen, for etikkdelen kan vi ta inn i samfunnsfagene og"Som Illustrasjon på moralske problemer kaunne Rowling og Tolkien fungere like bra som bibel, Koran eller Tora... religionsdelen bør bli historie bokstavlig talt-en del av et utvidet historiefag, underkastet de krav til kildekritikk og konsekvensanalyse  god forskningsskikk krever. Dette vil vil gi en mulighet til å sette religionen inn i en historisk sammenheng (der den har hatt størst betydning)..."
Hans poeng er at på skolen bør de bare befatte seg med ting som kan bevises vitenskapelig.

Senere på dagen satt jeg i kirken og sang en salme hvor siste verset lyder slik:

Så inderlig han elsket oss
vi elsker også ham.
Han oss forløste
og vi vil ham følge det Guds lam.

salmer 112 "en grønnkledd høyde langt herfra"

Mens jeg sang salmen følte jeg dypt inne i meg at det var sant og at jeg mente det jeg sang. Jeg kom til å tenke på artiklen jeg lest og tenkte at for meg i mitt liv er denne følelsen, den dype vissheten om at  Gud elsker meg, like virkelig som alt som kan vitenskapelig bevises. Det er som et sanseintrykk like virkelig som syn eller hørsel bare anderledes.

Andersen mener at barn ikke trenger religionsundervisning, at det er irrelevant. man kan selvfølgelig diskutere om skolen er et egnet sted for dette, men jeg tror at for mange barn er dette den eneste religionsundervisning de får. Det å få lære om ikke bare at religionen har formet vår historie og vårt samfunn, men at den også er en viktig del av mange menneskers liv i dag tror jeg er relevant og vesentlig kunskap. For å kunne forstå et religiøst menneske må du forstå noe om hennes religion, for vår tro former hvem vi blir.

Jeg er selvfølgelig klar over at det finnes mange gode mennesker med stor toleranse,omtanke og kjærlighet for andre for som ikke tror på noen gud i det hele tatt.
Jeg har likevel tenkt tanken at hvis alle mennesker hadde fått oppleve denne dyptgripende følelsen av å være elsket og hatt en forståelse av at vi alle sammen er guds elskede barn ville verden sett anderledes ut. Hvis Anders Bering Breivik hadde hatt denne forståelsen hadde det ikke vært noen 22. juli.

 Jeg hadde privilegiet å få snakke med en gruppe 3 åringer i vår menighet idag om akkurat dette, at vi alle er Guds barn, og en liten gutt spurte meg" Er tyvene også Guds barn?" Jeg forklarte for ham at det er de, de er jo vanlige mennesker som oss, de har bare tatt et valg om å stjele. Jeg tenker at vi må slutte å tenke i båser som "de snille"og "de slemme." Vi er alle mennesker, Guds kjære barn, men av og til tar vi gale valg og det får konsekvenser i større eller mindre grad. Gud elsker oss alltid, også når vi tar gale valg, og han står parat til å hjelpe oss å komme på rett kjøl igjen.

For meg personlig er denne kunskapen om, og den for meg helt reelle følelsen av Guds uendelige , betingelsesløse kjærlighet den største kilden til glede i livet og det jeg mest av alt ønsker at mine barn skal vite.