God tid

Det beste med å ha levert eksamensoppgaven er at jeg nå endelig har tid til litt andre ting. Det er en del helt nødvendige ting i huset som har ventet på meg, og det er en del ting jeg gjør bare for moro skyld. I dag hadde jeg tid til å somle om morgenen. Fireåringen og jeg somlet så mye at da vi kom til barnehagen hadde hennes gruppe gått på tur. Da hadde jeg tid til å følge henne bort i skogen og finne dem. På veien hjem hadde jeg tid til å plukke blomster og glede meg over dem. Jeg hadde endelig tid til å rydde og vaske i kroken under trappen i gangen som hele tiden har blitt skjøvet nedover på prioriteringslisten. Innimellom diverse husarbeid hadde jeg tid til å lage en side i min ene sønns album og å gjøre litt slektforskning. Etter å ha servert familien og misjonærene middag hadde jeg tid til å lage en side til. Da kom fireåringen min og ville "lage noe fint." Hun fikk litt rosa kartong og diverse pynt. Hun bestemte selv hvor ting skulle være men fikk hjelp med å ta på lim. resultatet ble så maksimalistisk som bare en fireåring kan lage det. Jeg gleder meg over å ha denne tiden.

Hva får plass?

I dag leste jeg et av mine favorittkapitler i Mormons bok nemlig Andre Nephis bok kapittel fire. I dette kapitlet får vi et innblikk i noen av Nephis innerste tanker. Et vers som slo meg spesielt i dag var vers 28:

 Våkn opp, min sjel! Synk ikke lenger sammen i synd. Fryd deg, mitt hjerte, og gi ikke lenger plass for min sjels ^afiende.

Hva gir jeg plass i mitt hjerte? hvordan unngår man at vår sjels fiende får plass? jeg tenker at hvis noe ikke skal få plass så må hjertet allerede være fylt av noe annet. jeg tror den beste motgiften, det beste vi kan fylle hjertet vårt med er Guds kjærlighet. Denne kjærligheten som er tålmodig, mild og som tåler alt og utholder alt. Jeg vil prøve å fylle hjertet med ting som er gode, vakre og sanne, ting som får meg til å ønske å gjøre godt mot andre.
En annen ting jeg ønsker å bli mer bevisst på er hva jeg fyller tiden min med, hva som får plass i min hverdag.Da nephi skulle skrive p sine små metallplater hadde han begrenset med plass. han måtte prioritere.I Nephis første bok kapittel seks kan vi lese litt om hvordan han gjorde sitt utvalg:

 5 Derfor skriver jeg ikke det som er til ^abehag for verden, men det som er velbehagelig for Gud og for dem som ikke er av verden.

  6 Derfor skal jeg gi min ætt befaling om ikke å fylle disse platene med noe som er uten verdi for menneskenes barn.

Jeg ønsker å bli litt mer bevisst på disse tingene. Jeg snakket litt med mannen min om dette i dag. Han sa at alle tingene som vi tror vi må være med på kan spise opp tiden vår og da blir det ikke plass til de viktige tingene. Da velger vi kanskje å ha en mindre familie slik at vi kan tilby alle barna balett og fotballtrening fordi det er det vi tror de trenger. Det er ikke noe galt med hverken balett eller fotballtrening i seg, men hvis det gjør at vi velger bort noe av størrre evig verdi kan det være galt. Vi sier nei til en frivillig oppgave, vi har ikke tid til å hjelpe en venn, vi glemmer å lese skriften og be med familien vår. Jeg har jo bare 24 fire timer hvert døgn, det er jo likt for oss alle, og jeg har så mange gjøremål som skal få plass i de timene. Noen er MÅ ting og noen er VIL ting. Det gjelder å finne en god balanse mellom disse to, men av og til sniker det seg inn ting som bare er tomt tidsfordriv. Tidstyver kaller noen det. Må jeg lese gjennom hele avisen hver dag? Må jeg lese alle oppdateringer på Facebook? Må jeg se på TV? 
Jeg skal bli flinkere til å være bevisst på hva jeg lar få plass både i livet og i hjertet mitt!

Bevare minner

Ettersom jeg var så produktiv i går var det litt mindre å gjøre i dag. Det var dessuten skoledag så da måtte jeg opp og i gang tidlig. Dette gjorde at jeg fikk tid til en del hyggelige ting i dag. Ettersom de store var borte på skole og barnehage var det bare minstejenta og jeg igjen her hjemme.
Jeg fikk også tid til å rydde mitt eget skrivebord slik at jeg igjen fikk plass til å drive med en favoritt hobby nemlig det å dokumentere livet i ord og bilder, også kalt scrappbooking.
Jeg synes det er viktig å dokumentere barndommen, for det er så mye som både de og jeg kommer til å glemme. Man tror av og til at "dette kommer jeg ikke til å glemme" men erfaringsmessig går det lett i glemmeboken hvis det ikke dokumenteres på noen som helst måte.
Jeg tar veldig mye bilder av dem, og bildene i seg hjelper meg å huske. I tillegg skriver jeg ofte ned noen rader i kalendere eller notatbøker for at jeg skal huske det til jeg faktisk har skrevet ut bildene og er klar til å sette dem i album.
I dag tok jeg for meg noen bilder av femåringen tatt for et par år siden. han var så ivrig etter å hjelpe til da vi klippet gress på Tjøme. jeg blir glad over å se disse bildene. Det var gøy å leke med papir og lim og bokstavklistremerker. En superenkel side som alle kan få til.
Dessuten gledet jeg meg over resultatet. både barna og jeg synes det er koselig å bla i bøkene deres og bli minnet om ting vi har opplevet slik at de holder seg friskt i minnet!

Duften av nybakt brød.

Jeg baker ganske ofte brød. I vår familie går det gjerne med et par brød om dagen, så til hverdags baker jeg nærmest daglig. Det høres kanskje litt slitsomt ut, men brødbaking handler jo egentlig mest om venting.
 Først blander jeg jo deigen i min kjære kjøkkenmaskin som var en gave fra gode venner for noen år siden. Så er det å vente mens den hever. Av og til blander jeg for eksempel deigen før jeg går til butikken eller ut med barna og så er den ferdig hevet når jeg kommer inn igjen.
Så tar maskinen seg av eltingen og alt jeg trenger å gjøre er å enten legg deigen i former eller bake den ut til brød uten form. Det sistnevnte krever kortere steking og er lurt hvis man har litt knapt med tid.
Så mens brødet steker kan jeg gjøre noe helt annet til klokken piper og det er på tide å ta det ut.
Det man absolutt trenger er tid til å vente.Og mens man venter kan man nyte den herlige duften av hjembakst, den som meglere og boligstylister mener får folk til å få et mer positivt inntrykk av en bolig. duften som bærer med seg gode barndomsminner og en forventning om et godt resultat.
og som lønn for tålmodigheten kan man nyte et rykende ferskt stykke brød med smør som smelter. det er godt det!

Er det ikke slik med mange ting i livet? Ting blir ikke alltid slik vi vil i det øyeblikket vi ønsker. Av og til må ting få utvikle seg over tid akkurat som brøddeiger. og mens man venter kan man prøve å nyte forventningen om det gode resultatet.