En fin liten film

etter en hektisk uke med mye leksehjelping og en dag fylt med åpen barnehage, foreldresamtale, dyrlegetime og et møte i forbindelse med menighetsarbeid jeg er engasjert i feiret jeg min egen fødselsdag med å se en film jeg kjøpte for litt siden men ikke hadde rukket å se. Den heter "Møte med Margueritte"
Det er en stillferdig film om et møte mellom to mennesker som i utgangspunktet er helt ulike, men som likevel har glede av hverandres selskap. Den handler også om hvordan det å bli kjent med litteraturen og språkets verden utvikler et menneske. Det var rett og slett en vakker liten film om et fint vennskap. Det var en stor glede for meg å se den og jeg anbefaler den til alle som liker stillferdige filmer og som er glad i litteratur og elskelige gamle damer.

Store barn

I går gledet jeg meg over to storesøstre som hjalp lillebrødrene sine. 13 åringen tok med de to småbrødrene sine til lekebutikken for å kjøpe trashpack fordi jeg ikke hadde tid. hun syklet med dem i regnet.
16 åringen laget kakao til seg selv, men delte med sin litt yngre bror som strevet veldig med en skoleoppgave. det er godt å se når de tar vare på hverandre for det er jo ikke alltid slik.

teknologi!

I dag har jeg gledet meg over at noen har brukt tid og krefter til å finne opp teknologi som gjør et mulig å snakke med hverandre ansikt til ansikt selv om man er veldig langt fra hverandre (forutsatt at internettlinjen er god nok) Da blir verden et litt mindre sted.

Tid for kreativitet

I kveld hadde jeg bestemt meg for at jeg SKULLE få tid til å scrappe litt. Det har gått i ett hele ettermiddagen og kvelden i det siste så det har vært litt knapt med fritid. På formiddagen i dag var jeg veldig effektiv og fikk gjort rent det meste av huset og storhandlet før jeg hentet barna på skolen. Der lekte vi en stund mens vi ventet på at de største skulle bli ferdige, så da fikk vi frisk luft.Så da fortjente jeg en "frikveld" synes jeg. Akkurat i kveld sover halvparten av barna over hos andre så det ble ganske rolig her dessuten. Så isteden for å synke ned foran tv satte jeg meg til ved skrivebordet.
Jeg holder på med et album med bilder fra sommeren 2009. Det er så interessant å se hvor mye barna har forandret seg siden da. I dette albumet prøver jeg å bruke opp restepapir mest mulig, og gjerne papir som jeg ikke synes er kjempefine i utgangspunktet, men som kan bli finere med litt blekk.
Den siden jeg vil vise frem nå har imidlertid et papir som jeg synes er nydelig. det heter "smultron og er fra Majadesign. Det passet perfekt til bildene av jordbær på strå.
Jeg hadde det veldig morsomt mens jeg holdt på, og jeg gledet meg over hvordan noen små detaljer som en kroklisse, noen knapper og utstansede små sommerfugler forvandlet siden fra litt kjedelig til mer leken.
Skrivebordet var ganske kaotisk mens jeg holdt på, men det var det verdt. Jeg bare må ha kreativt utløp av og til!

ny linse

Da jeg skulle legge meg i går fant jeg en bursdagspresang fra mannen min på puta mi. Han er jo ikke hjemme på fødselsdagen min neste uke så han hadde gjemt den der til meg. Det var en ny linse til kameraet, en 75-300 mm linse for de som er interessert i slikt.
I dag måtte jeg jo ut og prøve den. Jeg prøvde å ta noen portrettbilder, og ble ganske fornøyd med ett av dem. Ellers tok jeg bilder av trær og løv som er så vakre på denne tiden av året. Jeg gleder meg til å bli flinkere til å bruke den. Det var også et strålende høstvær å glede seg over i dag.
her er noen av bildene:

Noe å savne

Du lurer kanskje på hvordan det kan være en glede å savne noe. Ja , fordi det betyr at man har noe som er verdt å savne. Jeg snakket med en venninne for en tid tilbake om at jeg savner mannen min veldig når han er borte. da svarte hun at jeg var heldig som hadde et slikt ekteskap at jeg savnet ham. Jeg hadde ikke tenkt over det på den måten.
På lørdag var jeg i en bursdag er alle gjestene fikk utdelt et lite hefte med en beskrivelse av alle som var er. Om meg sto det blandt annet at jeg skryter uhemmet av mannen min. det har jeg lyst til å gjøre i dag også
jeg er så glad for at jeg har en mann som er en uvurderlig støtte for meg i livet og som hver eneste dag gjør alt han kan for at jeg skal føle meg verdsatt og spesiell og som mange ganger om dagen forteller meg hvor vakker jeg er.
Når han er hjemme er et han som får barna opp om morgenen slik at jeg kan ligge litt lenger fordi han vet at jeg ikke er et morgenmenneske. Det er godt å leve med et menneske som virkelig kjenner meg og vet hva jeg liker, ikke liker og hva jeg trenger. Ofte vet han hva jeg tenker før jeg sier det. Vi har mange gode samtaler, spesielt når vi har lagt oss om kvelden. han er den jeg helst deler tankene mine med.
Så på denne litt triste dagen da han dro for å jobbe et annet sted i ni uker gleder jeg meg over å ha en mann som er verdt å savne.

For å trøste meg selv litt etter å ha kjørt ham til bussen gikk jeg på Nille og kjøpte to nye lys. Da jeg kom hjem byttet jeg litt puter og duker i stuen og vips så ble det høst hos oss. Den fine duken med stjerner har morn min sydd til meg, og det blå lyset jeg kjøpte i dag passe akkurat i fargen.

Høstferien

Jeg har hatt mannen min hjemme på høstferie, og det har vært en stor glede å få være sammen selv om det bare har vært en liten stund. Vi reiste hele familien noen dager til templet i Väster Haninge.
Det ga meg mange gleder. jeg gledet meg over å få være sammen med familien min selvfølgelig, og over at hele familien var sammen. jeg gledet meg også over å få være sammen med andre hyggelige mennesker, over gode samtler og over at barna mine hadde venner å være sammen med.
Templet for meg er et veldig spesielt sted. jeg elsker den følelsen jeg får av å være der. Det er et fredelig og vakkert sted som gir meg muligheten til å føle meg nærmere Gud og bli minnet om hvor høyt han elsker alle sine barn. Jeg føler også en sterkere kjærlighet til andre mennesker og et fornyet ønske om å tjene både Gud og mennesker på en bedre måte.
ettersom vi hadde alle barna med oss måtte vi bytte litt på å være inne i templet. Da ble det også tid til å nyte av de vakre høstfargene som omgir oss for tiden. Høstens fargespill er like fasinerende hvert år. jeg lærte forresten noe nytt da jeg gjorde lekser med åtteåringen min for et par uker siden. De røde og gule fargestoffene finnes i løvet hele tiden, men det er ikke før det sterke klorofyllet trekkes tilbake at vi kan se dem. Jeg syntes det var fasinerende. Jeg liker virkelig å lære nye ting om vår fantastiske verden.
På veien hjem fikk vi mulighet til å tilbringe litt tid sammen med min svoger som vi ikke ser så ofte og hans kjæreste som vi ikke hadde møtt før. De hadde vært så snille å passet hunden vår mens vi var borte. Det var også en glede.