10 Og nå, mine elskede brødre, og også jøder og alle som bor på jorden, lytt til disse ord og tro på Kristus. Og hvis dere ikke tror disse ord, tro på Kristus. Og hvis dere tror på Kristus, vil dere tro disse ord for de er Kristi ord, og han har gitt dem til meg, og de lærer alle mennesker at de skulle gjøre godt. (2. Nephi 33:10)
Jeg har lært veldig mye godt av å lese Kristi ord.
søndag 7. desember 2014
onsdag 3. desember 2014
3. desember
Jeg gleder meg daglig over å føle den Hellige Ånd bekrefte gode og sanne ting for meg samt gi meg trøst og fred når det er nødvendig. Virkelig en av Guds store gaver til oss mennesker.
11 Og Faderen sa: Omvend dere, omvend dere, og bli døpt i min elskede Sønns navn.
12 Og Sønnens røst kom også til meg, og han sa: Den som døpes i mitt navn, til ham vil Faderen gi Den Hellige Ånd, som til meg. Derfor, følg meg, og gjør de ting som dere har sett meg gjøre.
13 Derfor vet jeg, mine elskede brødre, at hvis dere følger Sønnen av hele deres hjerte, ikke viser falskhet og hykleri for Gud, men med ærlig hensikt omvender dere fra deres synder og vitner for Faderen at dere er villige til å påta dere Kristi navn ved dåp, ja, ved å følge deres Herre og Frelser ned i vannet i overensstemmelse med hans ord, se, da skal dere motta Den Hellige Ånd. Ja, da kommer dåpen med ild og med Den Hellige Ånd, og da kan dere tale med englers tunge og prise Israels Hellige.(2 Ne, 31: 11-13)
tirsdag 2. desember 2014
2. desember
mandag 1. desember 2014
1. desember
denne førjulstiden har jeg lyst til å fokusere litt ekstra på Ham som er kjernen i min julefeiring nemlig Jesus Kristus. Jeg har funnet frem noen skriftsteder som jeg har tenkt å lese et hver dag. Disse har også ungdommene mine på sine ulike adventskalendere. Jeg tenkte at jeg også ville dele dem her på bloggen så de som vil kan lese. Alle disse er hentet fra Mormons bok, et annet testamente om Jesus Kristus.
6 Og min sjel fryder seg over å bevise for mitt folk at hvis Kristus ikke skulle komme, måtte alle mennesker gå til grunne.
7 For hvis det ikke er noen Kristus, er det ingen Gud, og hvis det ikke er noen Gud, er vi ikke til, for da kunne det ikke ha vært noen skapelse. Men det finnes en Gud, og han er Kristus, og han kommer i sin egen tids fylde. (Nephis andre bok, 11:6-7)
Jeg fryder meg også over min tro på at det finnes en Gud!
onsdag 24. september 2014
Siste rest av sommer
For en fantastisk sensommer vi har hatt. Jeg har gledet meg over å kunne sitte ute på terrassen og lese og få frisk luft samtidig. Fortsatt nå i slutten av september er det frodig og grønt der ute, men nå kommer kulden krypende så jeg burde kanskje ta noen av plantene inn om natten for at de skal vare litt til. jeg føler virkelig at batteriene mine har blitt ladet opp slik at jeg skal kunne klare meg gjennom en lang og mørk november. Og foran oss ligger først forhåpentligvis en gnistrende vakker oktober. Jeg er glad jeg bor i et land med årstider.
lørdag 23. august 2014
Sprekere enn jeg trodde.
Da jeg gikk på barneskolen var jeg ikke god i friidrett. Jeg likte ikke de timene der vi skulle løpe hoppe og kaste for å prøve å klare ulike merkekrav.De var bare en lang rekke nederlag. Etter hvert som jeg ble eldre ble jeg glad i å løpe litt lenger og på gymnaset gjorde jeg det ganske bra på 800 meter. I sommer har jeg kommet litt i gang med trening og målet har vært å i dag delta på 3000 meter på et arrangement i kirkens regi der man blant annet kunne ta idrettsmerket. De andre øvelsene i merketakingen hadde jeg gitt opp på fohånd.
Da tiden kom for å løpe 3000 meter gruet jeg meg litt, men jeg hadde som mål å klare å løpe hele veien. Jeg klarte å komme inn i en ganske god rytme og jeg løp hele veien, jeg klarte sågar å legge inn en liten spurt på siste langside. Det viste seg at jeg hadde klart merkekravet for min aldersklasse på denne distansen. Men fortsatt virket de andre øvelsene umulige. Men der på banen var noen veldig hyggelige medlemmer av idrettsmerkeutvalget i Moss(det dette arrangementet ble holdt. En positiv eldre herre mente at jeg helt sikkert kom til å klare å kaste en slengball 19 meter. Ja, ja, jeg kan jo prøve sa jeg, og på fjerde forsøk kastet jeg faktisk 19,5 meter. Det var styrkeøvelsen. Neste kategori var spenst. jeg skulle prøve på et spensthopp. Det gikk til slik at jeg skulle stå inntil en vegg med høydemarkeringer på og se hvor langt opp jeg rakk. Så skulle jeg prøve å hoppe og rekke 20 cm høyere opp på veggen. Det klarte jeg på et forsøk. Nå var det bare den forhatte 60 meteren som gjenstod. Kravet mitt var 12 sekunder. Det kunne kanskje være mulig. jeg stilte meg på startstreken og en hyggelig dame sa "ferdig, gå!" og så løp jeg så fort jeg kunne. Det viste seg at det var fort nok. 10.08 ble resultatet. Det var mye bedre enn jeg hadde trodd. Dette betyr at jeg nå offisielt har tatt idrettsmerket og jeg ble så glad for å ha mestret det. Nå kan jeg glemme barndommens nederlag og huske denne suksessen istedet. Jeg vil rette en stor takk til de veldig positive og oppmuntrende menneskene fra Moss idrettsmerkeutvalg som har æren for at dette ble noe av. Tenk at runt om i landet er det mange som dem som hjelper mennesker å ta idrettsmerket hvert eneste år. Kanskje finnes det noen i nærheten der du bor, og kanskje er du også sprekere enn du trodde.
Da tiden kom for å løpe 3000 meter gruet jeg meg litt, men jeg hadde som mål å klare å løpe hele veien. Jeg klarte å komme inn i en ganske god rytme og jeg løp hele veien, jeg klarte sågar å legge inn en liten spurt på siste langside. Det viste seg at jeg hadde klart merkekravet for min aldersklasse på denne distansen. Men fortsatt virket de andre øvelsene umulige. Men der på banen var noen veldig hyggelige medlemmer av idrettsmerkeutvalget i Moss(det dette arrangementet ble holdt. En positiv eldre herre mente at jeg helt sikkert kom til å klare å kaste en slengball 19 meter. Ja, ja, jeg kan jo prøve sa jeg, og på fjerde forsøk kastet jeg faktisk 19,5 meter. Det var styrkeøvelsen. Neste kategori var spenst. jeg skulle prøve på et spensthopp. Det gikk til slik at jeg skulle stå inntil en vegg med høydemarkeringer på og se hvor langt opp jeg rakk. Så skulle jeg prøve å hoppe og rekke 20 cm høyere opp på veggen. Det klarte jeg på et forsøk. Nå var det bare den forhatte 60 meteren som gjenstod. Kravet mitt var 12 sekunder. Det kunne kanskje være mulig. jeg stilte meg på startstreken og en hyggelig dame sa "ferdig, gå!" og så løp jeg så fort jeg kunne. Det viste seg at det var fort nok. 10.08 ble resultatet. Det var mye bedre enn jeg hadde trodd. Dette betyr at jeg nå offisielt har tatt idrettsmerket og jeg ble så glad for å ha mestret det. Nå kan jeg glemme barndommens nederlag og huske denne suksessen istedet. Jeg vil rette en stor takk til de veldig positive og oppmuntrende menneskene fra Moss idrettsmerkeutvalg som har æren for at dette ble noe av. Tenk at runt om i landet er det mange som dem som hjelper mennesker å ta idrettsmerket hvert eneste år. Kanskje finnes det noen i nærheten der du bor, og kanskje er du også sprekere enn du trodde.
tirsdag 19. august 2014
Familiekveld
I går var det mandag og da er det familiekveld hos oss. Noen ganger har vi fine familiekvelder og andre ganger går det ikke helt etter planen, men i går var det veldig hyggelig. Vi pleier å ha en del først der vi snakker om noe av det vi lærer om i kirken. I går var det en av barna som hadde fått i oppgave å snakke om takknemlighet, og han valgte å vise en liten video som handlet om at vi av og til ikke legger merke til ting vi ser hver dag, og at vi må bli mer bevisst på å se alt det vakre rundt oss.
Etter denne delen har vi en aktivitet. I går var det åtteåringens tur til å velge og etter påvirkning fra en eldre bror valgte han at vi skulle gå til den lokale barneskolen. Der er det ulike lekeapparater og basketkurver. I går var alle hjemme på familiekvelde, og alle ble med på tur. Da mannen min og jeg gikk der bak alle våre seks barn snakket vi om hvor store de blir. Mitt eldste barn har faktisk nettopp fylt 18 år, og mitt minste barn har fylt 5. Hun syklet i vei foran oss, en av guttene hadde lært å sykle uten å holde seg og de to tenåringsjentene gikk og snakket ivrig sammen. Det er faktisk en stor glede å se at de vokser til og stadig lærer seg nye ting. det er også en glede at de fortsatt av og til trenger mammaen sin til et eller annet.
Det viktigste for noen på familiekvelden er at vi spiser dessert. I går ble kvelden avsluttet med sjokoladepudding og latter rundt matbordet.
Etter denne delen har vi en aktivitet. I går var det åtteåringens tur til å velge og etter påvirkning fra en eldre bror valgte han at vi skulle gå til den lokale barneskolen. Der er det ulike lekeapparater og basketkurver. I går var alle hjemme på familiekvelde, og alle ble med på tur. Da mannen min og jeg gikk der bak alle våre seks barn snakket vi om hvor store de blir. Mitt eldste barn har faktisk nettopp fylt 18 år, og mitt minste barn har fylt 5. Hun syklet i vei foran oss, en av guttene hadde lært å sykle uten å holde seg og de to tenåringsjentene gikk og snakket ivrig sammen. Det er faktisk en stor glede å se at de vokser til og stadig lærer seg nye ting. det er også en glede at de fortsatt av og til trenger mammaen sin til et eller annet.
Det viktigste for noen på familiekvelden er at vi spiser dessert. I går ble kvelden avsluttet med sjokoladepudding og latter rundt matbordet.
Abonner på:
Innlegg (Atom)









