Familiekveld

I går var det mandag og da er det familiekveld hos oss. Noen ganger har vi fine familiekvelder og andre ganger går det ikke helt etter planen, men i går var det veldig hyggelig. Vi pleier å ha en del først der vi snakker om noe av det vi lærer om i kirken. I går var det en av barna som hadde fått i oppgave å snakke om takknemlighet, og han valgte å vise en liten video som handlet om at vi av og til ikke legger merke til ting vi ser hver dag, og at vi må bli mer bevisst på å se alt det vakre rundt oss.
Etter denne delen har vi en aktivitet. I går var det åtteåringens tur til å velge og etter påvirkning fra en eldre bror valgte han at vi skulle gå til den lokale barneskolen. Der er det ulike lekeapparater og basketkurver. I går var alle hjemme på familiekvelde, og alle ble med på tur. Da mannen min og jeg gikk der bak alle våre seks barn snakket vi om hvor store de blir. Mitt eldste barn har faktisk nettopp fylt 18 år, og mitt minste barn har fylt 5. Hun syklet i vei foran oss, en av guttene hadde lært å sykle uten å holde seg og de to tenåringsjentene gikk og snakket ivrig sammen. Det er faktisk en stor glede å se at de vokser til og stadig lærer seg nye ting. det er også en glede at de fortsatt av og til trenger mammaen sin til et eller annet.
Det viktigste for noen på familiekvelden er at vi spiser dessert. I går ble kvelden avsluttet med sjokoladepudding og latter rundt matbordet.

Å være kvinne

I dag har det vært den internasjonale kvinnedagen. I et globalt perspektiv er det uendelig mye å ta tak i . Det er jo livsfarlig å være kvinne rundt om kring i verden. Det er kjønslemlestelser, familievold, tvangsekteskap, mangelfull utdanning, elendig fødselsomsorg for å nevne noe. Det er nok av ting å kjempe for og all ære til dem som gjør det.
Her  hjemme på berget er det likevel noen som bruker mye energi på å kritisere kvinner som ikke velger å leve livene slik som de synes at man burde. Man burde ha en fulltidsjobb, helst i et mannsdominert yrke, og ha lederambisjoner.Man kan gjerne studere til en mastergrad og sitte i et par styrer også.Alternativt kan man være minister eller statssekretær. Samtidig som man gjør dette skal man få barn. parolen er at alt er mulig.
Jeg er sikker på at kvinner kan gjøre det like bra som menn i alle jobber de ønsker. Jeg mener at det er viktig at jenter utdanner seg, er samfunnsengasjerte og bevisste. Det jeg lurer på er om det er nødvendig å nå alle sine ambisjoner i livet før man er 40.
Det mest kvinnelig jeg kan komme på, den ene tingen som bare kvinner kan er , enten man liker det eller ikke, å bære frem og føde et barn. dette er et fantastisk mirakel som fascinerer meg uendelig. Tenk å få lov til å bære et levende vesen under hjertet sitt i ni måneder for så å bringe det ut i livet. Finnes det noe større bidrag vi kan gi noen enn det?
Jeg synes det er litt rart å skulle tenke på dette som en hindring i karriæren, noe vi liksom gjør ved siden om det ordentlige livet, arbeidslivet. Vi må for all del ikke være for lenge borte. far må komme på banen så fort som mulig så ikke mor sakker akterut i karusellen.
Det er nå en gang sånn at graviditet og fødsel , så fremt de går noenlunde normalt for seg medfører hormonelle forandringer som skal gjøre at mor knytter seg til barnet sitt. Mine barn hadde sikkert overlevd å være i barnehagen fra de var 10 måneder, men jeg tror jeg hadde blitt sykemeldt på grunn av depresjon. Det er jo ikke bare barnet som skal løsrives fra moren, det er moren som skal bli klar til å slippe barnet ifra seg. Det er også en prosess. Kan det å gråtende og med melkespreng måtte forlate sitt barn være en av årsakene bak at kvinner statistisk sett er mer sykemeldte enn menn. (jeg er klar over at dette er et sammensatt problem og emne for en helt egen debatt)
Må likestilling bety at begge parter må gjøre det samme  samtidig? Kan det ikke også bety at man gjør ulike ting, men begge deler er like viktig for at det felles prosjektet som en familie er skal fungere.
I min familie har vi valgt å få seks barn, og det var ikke akkurat mannen min som maste om det! Det er i seg selv en fulltidsjobb. Derfor har vi valgt å organisere det sånn at jeg har hovedansvaret på hjemmebane mens han jobber. Da tjener han ikke penger til seg, men til oss. Mannen min bidrar også mye hjemme når han er her. Dette er en ordning jeg føler meg tilfreds med og som gjør at hverdagen fungerer for alle i familien. Jeg lever ikke i noen cupkakebakende idyll, eller i hollywoodfrue luksus. Dette er min hovedoppgave, en jobb, og den har lange arbeidsdager, men den har også noen fantastiske frynsegoder.
Jeg er ikke motstander av barnehager generelt. De flest av barna mine har benyttet det før de har begynt på skolen.To av dem protesterte stort sett daglig mot å gå dit, men da jeg hentet demhadde de oftest hatt det greit. den ene av disse er jeg fortsatt i tvil om det var riktig å tvinge. Den femåringen jeg har nå stortrives med det, og er av og til litt sur når han har fri, men samtidig sier han "du kommer for seint", eller "jeg har hatt hjemlengsel" hvis jeg henter ham senere enn vanlig. Hvis han skulle gå 10 timer hver dag tror jeg han ikke hadde likt seg like godt.
Kan ikke vi kvinner som ønsker få lov til å nyte de første viktige årene av våre barns liv hvis det er det vi ønsker uten at andre skal se ned på oss for våre valg. Er det ikke valgfriheten som er så viktig? eller gjelder det bare hvis man velger det politisk korrekte.
I mine omgivelser har jeg observert at noen kvinner om prøver å klare alt samtidig både jobb, studier og store familier blir syke rett og slett.  jeg tror at vi må innse at når vi tar et valg velger vi samtidig for en tid bort noe annet. Hvis vi overser dette kan det rett og slett bli for mye. Jeg har valgt å ha en stor familie fordi det har vært min drøm siden jeg var ung. Skal vi ikke følge drømmene våre? eller gjelder det bare de riktige drømmene? Da har jeg for en periode valgt bort en yrkeskarrière.
Om noen år har jeg ikke småbarn lenger. Da kan jeg i likhet med mange andre i samfunnet i dag bytte karrière. Jeg kommer da til å ha omkring 20 år igjen som yrkesaktiv.

Jeg er uhyre glad og stolt over å være kvinne. Jeg er taknemlig for alle de sterke flotte kvinnene jeg kjenner, med eller uten barn, som på ulike måter er eksempel for meg på styrke, mot, omsorg, kjærlighet, tro, arbeidsomhet, kreativitet og visdom.

om å våge å lykkes som hjemmemamma

jeg skal prøve å formidle noen av de tankene vi tok opp på vårt foredrag i går.
Vi begynte med dette sitatet som jeg synes er nydelig:
Morsrollen er nær det guddommelige. Den edleste , helligste tjeneste mennesker kan påta seg. Den plasserer henne som hedrer dette hellige kall og denne tjeneste, ved siden av engler"(Heber j. Grant, J. Ruben Clark, David O. McKay)
 Så prøvde vi å motargumentere noen av de motforestillingene mennesker har mot å være hjemme. 

Noen av de vi møter oftest er:

"Jeg ville kjedet meg hvis jeg bare skulle gå hjemme"

"Det er bevist at det er best for barn å gå i barnehage"

"Jeg sløser bort utdannelsen min og evnene mine"

"Jeg blir en bedre mamma av å jobbe"

"Vi har ikke råd"

For å ta det siste først. Det kan være et reelt argument. Skal man bo i pressområdet rundt Oslo for eksempel er det vanskelig å klare seg med en inntekt. Hver familie må vurdere dette for seg, men det er mange aspekter å ta inn i regnestykket. Barnehage og ikke minst SFO koster penger. Reise til og fra jobb koster, spesielt hvis det er dårlig kollektivtilbud og man trenger to biler. Så får man se om det man sitter igjen med er verdt det.
En av deltagerene som er en kvinne med veldig sterk tro var overbevist om at deres økonomi  har blitt bedre fordi hun har valgt å følge anbefalingen om å være hjemme.

Så til de andre som jeg ikke kjenner meg igjen i:

Jeg har ikke tid til å kjede meg mens jeg er hjemme.Hvis man skulle føle at man har veldig mye tid til overs er det mange muligheter til å utdanne seg via nettet. det har min medtaler Linda Hagen gjort.

Min erfaring er at det kan bli fult kompetente barn både sosialt og faglig uten en dag i barnehagen, men jeg pleier å ha dem litt der det siste året før skolestart. Min med taler har brukt litt park til noen av sine barn.

Da jeg valgte å være hjemme kan man si at jeg sløste bort utdannelsen min. Det er nok riktig, men jeg har fått brukt mine kreative evner på mange andre måter i denne jobben. Dessuten er jo ikke livet over når man er ferdig med småbarnstiden. 

"Jeg blir en bedre mamma hvis jeg får jobbe"Dette mener jeg faller på sin egen urimelighet. En ung mor sa at hun føler at hun trenger pauser fra barnet sitt av og til. Det er helt naturlig. Derfor snakket vi også om at det er viktig å ha sine egne ting som er sine. Kanskje er det å trene i treningstudio mens pappa får kvalitetstid med barna, eller det kan være noe annet man liker. Det er viktig å ta vare på at vi er ikke bare mammaer, vi er damer også, og kjærester.
Å ha en date med sin bedrehalvdel regelmessig er viktig. Det kan være hjemme i huset når barna sover hvis man har små barn. En mamma fortalte at de bytter med et annet ektepar hver måned slik at de passe hverandres barn så begge parene kommer ut sammen.

Etter dette kom vi med noen konkrete tips som at et er viktig å ta pauser innimellom selv om man ikke er ferdig med alt, for man blir aldri ferdig. Det er som med han mannen som jobber med å male Golden Gate broen. Når han kommer til den andre siden er det på tide å begynne på nytt.Vi viste noen bilder som illustrerte forskjellen mellom drøm og virkelighet, og hvilken forskjell 15 minutter kan utgjøre.

Å fokusere på et område av gangen i 15 minutter kan gjøre at man faktisk ser synlige resultater som man kan glede seg over.Dessuten synes barna det er gøy hvis man bruker timer og tar før og etter bilde.

Det er også viktig å planlegge på forhånd før ettermiddagen setter inn med både middagslaging og lekser gjerne samtidig tett fulgt av legging av de yngste. å vite hva man skal ha til middag og at man har det man trenger i hus er gull verd.

Vi tok også opp at det er viktig å drive "Førskolevirksomhet" altså at man gjør oppgaver som trener finmotorikken slik at de klarer å holde blyanten når de begynner på skolen.
Vi prøvde å oppmuntre de som er midt i fasen med bare små barn og si at det var mye mer hektisk å 3 små enn å ha 6 barn.

 Til slutt hadde vi det sitatet jeg nevne her om dagen og som er så bra at jeg nevner det igjen:

"Dere er arnens voktere. Det er dere som føder barn. Det er dere som gir dem omsorg og hjelper dem med å utvikle vaner for livet. Intet annet arbeid kommer så nært opp til det guddommelige som å ha omsorg for Guds barn" (Gordon B. Hinkley)

Jeg liker uttrykket Arnens voktere. Jeg slo opp i min gode gamle riksmålsordbok fra 60 tallet som jeg har arvet av mine kryssordløsende besteforeldre. der stod det at Arne betyr ildsted, men i overført betydning hjem. dessuten betyr arnested der noe begynner eller går ut ifra.
  Jeg liker dette billedet på hjemmet . I gamledager var ildstedet den eneste kilden til lys og varme i huset. Det er dette vi skal verne om. Vi skal passe p åat det er lys og varme i våre hjem, og vi skal være et sted der barna våre starter sin utvikling og som de etter hvert er modne til å gå ut ifra. 
Å gi mine barn en grunntrygghet som de kan ha med seg når de går ut i verden er et aller viktigste jeg kan gjøre. Det er ikke å sløse med mine ressurser, det er å bruke dem på aller beste måte.

Vi avsluttet med en liten You Tube video det er en barnesang som ofte synges i vår menighet, og som minner meg om hvem det egentlig er jeg tar vare på.

 

Solstråler

I menigheten vår kaller vi 3 åringene for solstråler, og det synes jeg passer bra. For tiden har jeg privilegiet å få lov til å samtale med dem en stund hver søndag. Først og fremst skal vi jo snakke om ting relatert til vår tro, men ettersom dette er 3 åringer kan det dukke opp helt andre temaer underveis, og da kan man jo prøve å ta tak i dem og vri dem til noe positivt.
I dag var det for eksempel en gutt som hadde Lynet Mc.Queen og Harry Knøl fra Disney filmen "biler" på matboksen sin, og en gutt sa " Han der er skikkelig slem!" da benyttet jeg anledningen til å påpeke at Lynet var heller ikke så snill i begynnelsen av filmen, men så lærte han av dem han traff i radiator by å bry seg om andre.
Og når en liten stille og forsiktig jente som sjelden gjør annet enn å nikke eller riste på hodet helt frivillig sier: "I dag skal jeg til mormor," må man jo bare bli glad og svare tilbake at det blir sikkert veldig hyggelig.

Av å tilbringe tid med disse herlige små menneskene lærer jeg at man må gripe øyeblikkene, glede seg over de små tingene og ikke ta det så tungt om man ikke får sagt alt man hadde tenkt eller får alle til å gjøre alt man hadde planlagt. jeg hadde det i alle fall veldig hyggelig sammen med dem i dag, og håper at de også hadde det ok.

Av personvernhensyn har jeg ikke bilde av mine små solstråler her. jeg legger ut et bilde av virkelige solstråler tatt på en tur i romjulen isteden.

En forskerspire!

Dette eksperimentet fungerer faktisk veldig bra for meg. Jeg går hele dagen og leter etter gleder jeg kan skrive om. Det gir et positivt fokus. I dag hadde jeg tenkt ut noe, men så kom min 8 åring entusiastisk ut fra soverommet og erklærte ."Nå vet jeg hvorfor skyggene blir lenger om kvelden. Jeg oppdaget det med denne lommelykten og figuren!" Så viste han meg hva som skjedde når han beveget lommelykten fra å være rett over figuren ,som solen midt på dagen, får så å føre den gradvis nedover så skyggen ble lenger. Det var en stor glede for meg at han hadde oppdaget dette helt av seg selv, og at han kunne dra parallellen fra lommelykten til sola.

Så sa jeg at vi skulle prøve å ta bilde av det så skulle jeg skrive det på bloggen. Jeg hadde tenkt å prøve å ta bilde av figuren og lommelykta, men han insisterte på å få være med på bildet selv også og syntes det hele var spennende. På grunn av lysforholdene var det veldig vanskelig å få gode bilder uten blitz slik at skyggene kom fram. De ble litt uskarpe, men oppdagelsen er nå i alle fall dokumentert.

En av mine frynsegoder

De av dere som kjenner meg eller som har lest min lille presentasjon av meg selv vet at jeg har en familie litt støre enn A4 familien. Min mann og jeg er så heldige å ha 6 barn. I vår familie har vi valgt å løse det slik at min mann jobber ute og jeg har hovedansvaret her hjemme. Det er mest praktisk da han i perioder er en del borte i forbindelse med jobben.
Man kan tenke at vi som er hjemmearbeidende ikkke har så mange frynsegoder. Vi får ikke julegaver, julebord, sommerfest, firmabil ikke vaskehjelp engang som nok ville vært mitt førstevalg. Men jeg har noen andre fordeler. En av de mest opplagte er jo at jeg er min egen sjef og kan legge opp dagen slik det passer meg best. Untaket er når jeg har hatt spedbarn i huset da må jo ting tilpasses sove og spiserutinene til babyen.
En annen er at jeg får se hva barna mine gjør om dagen, i alle fall mens de er små.Akkurat nå er det slik at 4 barn går på skolen og en har barnehage 3 dager i uken, så da har jeg bare minstemann hjemme. Hun er stort sett en fredlig sjel som er veldig flink til å underholde seg selv mens jeg jobber, og da har jeg privilegiet å få iakta leken hennes i smug av og til.
Hun elsker å leke med små figurer. har hun ikke det tilgjenglig finner hun noe annet. I dag var for eksempel tre klinkekuler på biltur.Disse figurene snakker selvfølgelig med hverandre hele tiden og den søte lille lyse stemmen hennes er så koselig å høre på. Hun kan holde på med dette i timesvis. Men setter jeg meg ned kommer hun selvfølgelig og vil sitte på fanget for å følge med på hva jeg gjør eller hun vil at jeg skal lese for henne eller se i albumet hennes. Det er ikke alltid like praktisk hvis jeg for eksempel må skrive noe, men det er veldig koselig. Jeg føler meg så glad for at jeg får være her og oppleve det.

Leke skole

"Vi skulle jo leke skole!" erklærte min 5 åring da han stod opp idag og hensyftet sikkert på noe vi hadde snakket om for en stund siden men som jeg hadde glemt. Heldig vis hadde jeg tid til å si ja så da han hadde fått på seg klær og spist frokost fant vi frem en sekk og la oppi en bok med rim om alle bokstavene i alfabetet og en skrivebok.
Spisestuebordet fikk være både kateter og skolepult. Så måte han selvfølgelig velge seg et annet navn for at det skulle være en lek. Han er veldig glad i bokstaver og ord så han fikk stave seg gjennom noen ord og vi snakket rundt det . Så fikk han finne ting på bildet som begynte på den aktuelle bokstaven og skrive dem i boken sin. Vi snakket også om at det ikke er så mange navn på F, men min farfar het Finn." Nesten som Finnmac misile!" sa han og syntes det var storveis.
 Lillesøster ville selvfølgelig også være med så hun fikk noen ark i sin sekk og satt i stolen sin og gjorde lekser. Da hun hadde tegnet en stund komenterte je ghennes tegning og snakket om fargene og at hun laget prikker. Storebror tittet på den og sa"Å, så søt!"Med tonefall når man snakker om en valp eller baby.Til slutt fikk han hjelpe meg å skrive handleliste før vi dro på skoletur til butikken.

Det er flere grunner til at denne lille stunden gjorde meg glad. For det første følte jeg at jeg gjorde noe meningsfylt og intelektuelt stimulerende med barna, noe jeg ofte tenker jeg burde gjøre mer av. For det andre er det alltid gledelig når et barn deler en av dine interesser, og jeg elsker både bokstaver, ord og bøker. For det tredje er det hyggelig at han ser så mye frem til å begynne på skolen at han ønsker å leke det.

Det skal ikke mye til

Mens jeg stod på kjøllenet og laget middag idag kom min lille toåring inn med en Bratz støvel og en Petshop kanin og fant storebror(8) sittende på gulvet. hun rakte ham støvlen og han ble med på leken.
 -Hva heter du? sa støvlen til kaninen
 -Nin, svarte kaninen.
-Heter du Kanin?
 - Ja
 -Hva skal vi gjøre nå ? spurte støvlen.
-Leke! svarte kaninen.
 Så spratt både støvlen og kaninen glade omkring på kjøkkengulvet en liten stund.
Jeg kunne ikke la være å smile mens jeg betraktet dette lille opptrinnet. Det varmet modershjertet at storebror tok seg tid til å leke med lillesøster en liten stund. Dessuten gledet jeg meg over at mine barn har en så sprudlende fantasi at alt kan brukes til å leke med, også en dukkestøvel.