I går var det så fint vær, og det var så lenge siden hele familien hadde vært ute på tur sammen, og dessuten hadde jeg lovet barna boller og kakao på familiekvelden. Da tok vi oss rett og slett en liten utflukt med boller og kakao til et sted som barna kaller eika.
Der er det utsyn over et stort område fordi det er en golfbane og masse jorder rundt omkring. Det er også et klatretre som spesielt småguttene liker. Eldstegutten går aldri langt uten å ha fingerbrettet sitt i lommen, og her fant han et stativ til en engangsgrill som han kunne bruke som "Raile".
På en eng på veien så jeg torskesjegg. Det får meg alltid til å tenke på barndommen og på mamma som har lært meg så mange blomsternavn.
Vi hadde det riktig koselig sammen. det var ikke for kalt og vi rakk hjem før det ble mørkt. Jeg rakk til å med å leke litt i barnehagen her i nabolaget med minstejenta for det ville hun så gjerne. I tillegg hadde vi gått en lang tur med hunden tidligere på dagen.
I dag var jeg så ekstra glad for at vi passet på å være mye ute i går for det har vært grått, trist og vått hele dagen. På denne årstiden må man rett og slett ta vare på solskinnsdagene og så får man heller tenne lys og kose seg inne på de grå.
Dagens høydepunkt var en tale av en flott dame vi har i menigheten vår. talen handlet om den gleden vi kan oppleve når vi tør å si ja til de ulike oppgavene vi blir betrodd i kirken. Ettersom Jesu Kristi Kirke er en lekmanskirke blir vi av og til kastet inn i oppgaver som vi ikke nødvendigvis føler oss komfortable med, men hvis vi tør å ta det første steget i tro vil vi oppleve å bli velsignet med det vi trenger for å kunne fylle vår oppgave.Hun fortalte om hvordan hun hadde blitt lært fra hun var liten at det var Herren som kalte og at vi burde si ja. Dette hadde hun prøvd å etterleve trass i at hun hadde hatt ulike utfordringer i livet sitt, og det kallet hun hadde følt seg aller mest ukvalifisert til var også det som hadde gitt henne mest utvikling og glede.
Jeg har selv erfart det samme . Et eksempel var da jeg ble kalt til søndagsskolelærer for voksne for noen år siden. Dette var et kall jeg lenge hadde sett på som det verste jeg kunne få. Jeg følte meg komfortabel med å undervise barn for det hadde jeg gjort mye. Jeg hadde også undervist ungdommer i litt ulike aldere, men ikke voksne.
Så en dag ble jeg kalt til å gjøre akkurat det, og selvfølgelig sa jeg ja, men jeg gledet meg vel ikke akkurat til å ta fatt på oppgaven. jeg endte opp med å ha denne oppgaven over ganske lang tid og i to ulike menigheter og det er nok den oppgaven jeg har lært mest av og etter hvert elsket jeg det.
Akkurat nå jobber jeg med barn igjen og det er en glede. Ikke minst er jeg blitt veldig glad i de menneskene jeg jobber sammen med. Det har gitt meg vennskap som jeg kanskje ikke hadde fått ellers.
Nephi sier i 2, nephi 11: 2 om Jesajas ord : at hans sjel fryder seg over dem. For mange av oss som i årevis har følt at disse kapitlene med sitat fra Jesaja er noe vi bare må komme oss igjennom kan dette virke litt rart. Men jeg må si at de siste par gangene jeg har lest dem, etter at jeg har sluttet å prøve å analysere og forstå dem har jeg funnet mye å glede meg over i dem. For gjemt mellom alle advarsler og straffedommer ligger det noen nydelige gullkorn og jeg tenkte jeg skulle dele noen av de jeg har gledet meg mest over denne gangen med dere.
jeg begynner i 2. ne phi kapittel 12 og går fremover i den rekkefølgen de forekommer i Mormons bok. (hvis du vil hvilke kapitler det tilsvarer i det gamle testamentet så står det i kapittelinledningen til respektive kapittel)
Kapittel 12:5
"O Jakobs hus, kom, la oss vandre i herrens lys"
13:10
"Si til de rettferdige at det skal gå dem vel, for de skal ete frukten av sine gjerninger"
14: 5-6
dette er et kort og fint lite kapittel om dem som er igjen i Jerusalem når hun har blitt renset
"og over hvert bosted på Sions berg og over hennes forsamlinger vil Herren skape en sky av røk om dagen ig en luende ild om natten, for all Sions herlighet skal være beskyttet.
og det skal være et tabernakel til skygge mot heten om dagen og et tilfluktsted , et skjul , mot uvær og regn."
Disse versene får meg til å tenke på hvordan tempelet (Tabernaklet) kan være en beskyttelse for oss mot livets stormer.
Kapittel 15 handler om Herrens vingård som han synes han har gjort alt for, men tross dette bærer den dårlig frukt. Derfor har han bestemt seg for å ta bort murene rundt den.
Mannen min sier at han ofte ser når han som menighetsforstander samtaler med mennesker at når de har sluttet å etterleve sine pakter eller gjør ting som er i strid med det de vet er riktig å gjøre er det som om de mister en beskyttelse og de blir mer utsatt for ulike prøvelser som ikke nødvendigvis er en direkte konsekvens av deres valg. Dette kom jeg til å tenke på da jeg leste om Herrens beslutning om å "ta ned murene" som beskyttet hans paktsfolk.
16:8
"Jeg hørte også herrrens røst som sa: hvem skal jeg sende og hvem skal gå for oss? Da sa jeg: "Her er jeg, send meg!"
17 :14
"derfor skal Herren selv gi dere et tegn. Se en jomfru skal bli med barn og skal føde en sønn og skal gi ham navnet Immanuel"
18:17
"og jeg vil sette min lit til Herren som skjuler sitt ansikt for Jakobs hus, og jeg vil vente på ham."
I kapittel 19 kommer noen av de vakre Messianske profetiene som vi finner i Jesaja kapittel 9 og som Händel har satt så nydelig musikk til.
19:2
"det folk som vandrer i mørket skal se et stort lys, de som bor i dødsskyggens land, over dem har lyset strålt"
19:4
For du har brutt hans byrdes åk og hans skulders tre, hans undertrykkers stokk"
Dette verset fikk meg til å tenke på både at Kristus bar sitt kors over sine skuldre og på hans løfte i Matteus 11:28
19:6-8
"For et barn er oss født, en sønn er oss gitt og Herredømmet skal være på hans skulder, og hans navn skal kalles Vidunderlig, Rådgiver, Veldig Gud, Evig fader, Fredsfyrste.
det er ingen ende på herredømmet og fredens vekst på Davids trone, og til å grunnfeste hans rike og oppholde det med rett og rettferdighet fra nå av og til evig tid. Hærskarenes Herres nidkjærhet vil gjøre dette.
Herren sendte sitt ord til Jacob, og det kastet lys over Israel"
jeg tror Johannes har dette verset i tankene når han innleder sitt evangelium med å snakke om Ordet som ble kjøtt og tok sin bolig blandt oss.
20: 21
"Levningen, ja, levningen av Jacob, skal vende om til den mektige Gud"
20: 27
"Og det skal skje på den dag at hans byrde skal bli tatt bort fra din skulder og hans åk fra din hals, og åket skal ødelegges på grunn av salvingen"
22
1 Og på den dag skal du si: O Herre, jeg vil prise deg. Selv om du var vred på meg, er din vrede opphørt, og du trøster meg.
2 Se, Gud er min frelse, jeg vil astole på ham og ikke frykte, for Herren, bJehova, er min styrke og min sang, han er også blitt min frelse.
3 Derfor skal dere øse avann med glede av frelsens kilder.
4 Og på den dag skal dere si: aPris Herren, påkall hans navn, kunngjør hans gjerninger blant folket, forkynn at hans navn er opphøyet.
5 aSyng Herrens pris, for herlige ting har han gjort, over hele jorden er dette kjent.
6 aRop høyt og juble, dere som bor i Sion, for stor er Israels Hellige midt iblant dere.
Dette kapittelet handler vel egentlig om tusenårsriket, men det er også følelser vi kan ha når vi opplever Guds kjærlighet og barmhjertighet i livene våre.
24:7
"Hele jorden har fått hvile og ro, de bryter ut i frydesang"
Dette var altså noen av e gullkornene jeg har funnet ved denne gangens gjennomlesning av disse kapitlene. Jeg oppfatter også at det store budskapet er at hvis vi stoler på Gud og prøver å følge ham vil han beskytte og velsigne oss til slutt.
Her får du en versjon av "For unto us a child is born" fra Händels Messias:
I dag så jeg en annonse fra Hobby og Kunst i Vestby om et tilbud på en maskin jeg lenge har hatt lyst på til en veldig god pris. Jeg spurte den eldste datteren min om hun ville bli med meg dit, og det ville hun gjerne.
Da vi kom dit var det nesten overveldende mye å se på. Du kan få et inntrykk av butikken på deres blogg. jeg brukte litt tid på å finne den ønskede maskinen,, litt for lang dessverre for damen før meg kjøpte den siste. Selvfølgelig ble jeg litt skuffet. Det var jo derfor jeg hadde kjørt helt dit, men etter hvert var det så mye annet å se på og glede seg over.
Etter mye "Åh-ing" bestemte vi oss for noen ting hver som vi ville ha. Datteren min kjøpte seg en rosa "smash book" som vi hadde sett på på nettet for en stund siden. Den er enda finere i virkeligheten og hun gleder seg til å bruke den.
Selv kjøpte jeg en del kartong, to nye distress ink puter, litt gullfarget glimmermist, noen bokstavklistremerker, gluedots. to penner, hvite fjær og et mønsterark som var så nydelig at jeg bare måtte ha det selv om jeg ikke vet hva jeg skal bruke det til og sist men ikke minst noen kjempesøte små flasker fra Tim Holtz.
Da 6 åringen min så mønsterarket sa han: "Å et familieark jo!" og da han så kirken oppe i hjørnet utbrøt han "og med et tempel på" Han synes også det var veldig fint.
Så den kortvarige skuffelsen til tross var det en veldig hyggelig tur, og ekstra hyggelig fordi jeg hadde selskap av datteren min.Det hadde ikke vært like morsomt å gå rundt uten noen å snakke om alt det fine med.
jeg kan virkelig anbefale denne butikken til alle hobbyentusiaster. Den ligger litt bortgjemtmen man tar til høyre rett før Outlet one og følger skilter innover. Lokalene er store og lyse, og betjeningen veldig hyggelig og behjelpelig.
Nå kan høstmørket bare komme så skal vi se hva alt dette kan bli til.
Nå er høsten ubønnhørlig her. Selv om solen fortsatt varmer godt om ettermiddagen er det høstluft, og rødt og gult har nesten umerkelig begynt å blande seg med det grønne.
I dag gikk jeg en tur i strålende høstsol da jeg fikk øye på en nærmest skarlagensrød villvin som hadde fullstendig omslynget en høy furu. Det var nesten som om det stolte furutreet hadde fått rød kjole på. Jeg gleder meg alltid over fargeprakten om høsten og over den klare luften på strålende solskinnsdager.
Denne uken har barna mine vært med på innsamlingsaksjon på skolen sin. Da har de forskjøvet skoledag som begynner klokken 13.00 da har de en fellessamling fulgt av vanlige skoletimer frem til 16.00. Da spiser de felles middag før de blir delt inn i grupper og går ut for å samle inn penger til Adra som er adventistenes hjelpeorganisasjon. (Skolen er drevet av Adventist samfunnet)
Årets innsamling går til Peru.
Mellom 19.00 og 20.00 kommer de tilbake til skolen med bøssene sine og da får de boller og kakao før de drar hjem.
Vi som foreldre er delaktige i dette på ulike måter. Noen hjelper til med å forberede middagen, noen baker boller, noen hjelper til med å kjøre elevene rundt, noen koker kakao, noen teller penger og noen rydder.
Alt dette hjelper til å styrke samholdet mellom foreldrene. I hjalp jeg til med ulike kjøkkentjenester fra 13.00 til 20.00 og selv om det var litt slitsomt var det veldig koselig. I dag fikk jeg vært med på fellessamlingen fordi jeg kjørte barna, og det var de yngste som var med og bidro. Åtteåringen ville gjerne at jeg skulle høre på ham når han sa "Du skal elske din neste som deg selv" De sang også en veldig fin sang om å bry seg om hverandre.
Da jeg kom til skolen for å hente barn i dag var ikke alle kommet ennå, så jeg fikk anledning til å ha en koselig prat med noen foreldre som jeg ikke kjente så godt, og det var veldig hyggelig. Barnas skole er ofte en kilde til glede for meg.
Dagens største glede er at en venn som har greie på biler kom og tittet litt på motoren, dro i noen ledninger her og er, og så gikk den. Han visste ikke helt hva som var feilen, men misstenker tenningen for å være slitt. Nå krysser jeg fingrene for at den skal gå til mannen min kommer hjem og kan ordne med den.
Før leggetid har jeg kost meg med en plate jeg fikk til jul men har glemt bort. Det var en plate med Svenska kammarkören og nyere svensk kormusikk. Mye av den var nydelig, noe av den litt utfordrende ved første gjennomhøring.
Hvis du noen gang får anledning til å høre dette koret live så ta sjansen for de er fantastisk dyktige.Sopranene har englestemmer, klare og rene. Jeg fikk anledning til å overvære deres julekonsert for et par år siden og det er en av de mest fantastiske musikalske opplevelser jeg har hatt. Å sitte midt i et kirkerom der musikken virket å komme fra alle kanter og fylle meg helt. En uforglemmelig opplevelse.
Jeg fant denne smakebiten på You Tube. Ikke en sang fra platen jeg hørte i dag, men en nydelig sang som vakte minner fra tiden på musikklinjen i Göteborg. jeg kan nesten se for meg den gamle aulaen i Hvitfeldska gymnasiet når jeg hører den.
I dag leste jeg et av mine favorittkapitler i Mormons bok nemlig Andre Nephis bok kapittel fire. I dette kapitlet får vi et innblikk i noen av Nephis innerste tanker. Et vers som slo meg spesielt i dag var vers 28:
Våkn opp, min sjel! Synk ikke lenger sammen i synd. Fryd deg, mitt hjerte, og gi ikke lenger plass for min sjelsafiende. Hva gir jeg plass i mitt hjerte? hvordan unngår man at vår sjels fiende får plass? jeg tenker at hvis noe ikke skal få plass så må hjertet allerede være fylt av noe annet. jeg tror den beste motgiften, det beste vi kan fylle hjertet vårt med er Guds kjærlighet. Denne kjærligheten som er tålmodig, mild og som tåler alt og utholder alt. Jeg vil prøve å fylle hjertet med ting som er gode, vakre og sanne, ting som får meg til å ønske å gjøre godt mot andre. En annen ting jeg ønsker å bli mer bevisst på er hva jeg fyller tiden min med, hva som får plass i min hverdag.Da nephi skulle skrive p sine små metallplater hadde han begrenset med plass. han måtte prioritere.I Nephis første bok kapittel seks kan vi lese litt om hvordan han gjorde sitt utvalg:
5 Derfor skriver jeg ikke det som er til abehag for verden, men det som er velbehagelig for Gud og for dem som ikke er av verden.
6 Derfor skal jeg gi min ætt befaling om ikke å fylle disse platene med noe som er uten verdi for menneskenes barn.
Jeg ønsker å bli litt mer bevisst på disse tingene. Jeg snakket litt med mannen min om dette i dag. Han sa at alle tingene som vi tror vi må være med på kan spise opp tiden vår og da blir det ikke plass til de viktige tingene. Da velger vi kanskje å ha en mindre familie slik at vi kan tilby alle barna balett og fotballtrening fordi det er det vi tror de trenger. Det er ikke noe galt med hverken balett eller fotballtrening i seg, men hvis det gjør at vi velger bort noe av størrre evig verdi kan det være galt. Vi sier nei til en frivillig oppgave, vi har ikke tid til å hjelpe en venn, vi glemmer å lese skriften og be med familien vår. Jeg har jo bare 24 fire timer hvert døgn, det er jo likt for oss alle, og jeg har så mange gjøremål som skal få plass i de timene. Noen er MÅ ting og noen er VIL ting. Det gjelder å finne en god balanse mellom disse to, men av og til sniker det seg inn ting som bare er tomt tidsfordriv. Tidstyver kaller noen det. Må jeg lese gjennom hele avisen hver dag? Må jeg lese alle oppdateringer på Facebook? Må jeg se på TV? Jeg skal bli flinkere til å være bevisst på hva jeg lar få plass både i livet og i hjertet mitt!
Hvis du har lyst til å lese en inspirerende livshistorie om en mann som var gjengmedlem i en fattig bydel i sør Afrika og som forandret livet sitt og nå prøver å forhindre at andre ungdommer havner i samme situasjon bør du lese dette blogginnlegget av "Ung far"
Det var flere ting som slo meg da jeg leste det, men en av dem var at det av og til er små ting som avgjør hvor vi havner i livet. hvem vi vokser opp hos, hvem som omgir oss, hvilke venner vi velger,møter med andre menneskerkan ha en enorm innvirkning på livene våre. Hvilken innvirkning har jeg på andre menneskers liv?
Men det var også en påminnelse om at selv om vi har kommet galt ut så kan vi forandre oss .
jeg er glad for både tankevekkeren og påminnelsen.
Denne videoen er også en påminnelse om våre muligheter til å få en ny start.
Bilen vår har plutselig bestemt seg for ikke å virke sånn omtrent 2 1/2 uke før mannen min kommer hjemom. Det er han som pleier å finne ut hva som er galt med bilen og hva som bør gjøres med det av hvem. Selv vet jeg bare hvor jeg skal fylle på de viktige tingene nemlig bensin, olje og kjøleveske.
Når slike ting skjer er det veldig godt å ha et nettverk rundt seg med mennesker som kan stille opp. I dag har jeg fått hjelp til å hente barn på skolen, få varer hjem fra butikken og komme meg til et møte jeg skulle på. jeg er veldig glad for disse menneskene.
I dag leste jeg i Mormons bok noen kapitler som er sitat fra Jesaja. Jesaja kan være litt vanskelig å forstå og mye høres brutalt ut, men innimellom kommer noen nydelige gullkorn. her er to av versene som rørte meg i dag hentet fra 1978 oversettelsen av bibelen (Den var litt mer poetisk i ordlyden enn 2011 utgaven):
9og si til fangene: «Gå ut!» til dem som er i mørket: «Kom fram!» De skal finne mat langs veiene og beite på alle snaue høyder. 10De skal ikke sulte og ikke tørste, verken sol eller hete skal skade dem. For han som har barmhjertighet med dem, han skal føre dem og lede dem til kildevell. Jesaja 49:9-10 Det kommer vel tider i alles liv der vi kan føle oss fanget i omstendigheter vi ikke er herre over eller der vi føler at vi går i mørke enten det er sorg, sykdom, depresjon eller bare uvisshet. da er det så trøstende å vite at Jesus "har barmhjertighet med oss" og kan lede oss til levende vann. I Johannes åpenbaring 7: 16-17 er budakpet det samme men i tillegg skal han tørke alle våre tårer. De skal ikke lenger sulte eller tørste, og sol eller brennende hete skal ikke falle på dem.17For Lammet, som står midt foran tronen, skal være deres hyrde og føre dem til kilder med livets vann, og Gud skal tørke bort hver tåre fra deres øyne.» Så gikk jeg for å lage middag og så kom jeg til å tenke på en nydelig sang som jeg hørte mye på for mange år siden. Den var på en plate jeg hadde med Benny Andersson og Orsa spelmenn. Jeg måtte lete litt for å finne den på nettet for jeg husket ikke hva den het, men på You Tube fant jeg dette TV klippet fra 1987 der Tommy Kjørberg og Karin Glennmark synger den. Den heter "Efter regnet" og teksten er av Mats NörklitHer er også budskapet at etter regn kommer sol, etter kulde og mørke kan vi åpne oss opp og slippe inn lyset enten det er i vårt eget liv eller i noen av våre relasjoner. Jeg ble veldig glad da jeg fant den.
I dag gleder jeg meg over mange små ting. Jeg gleder meg over at nå når jeg snart skal legge meg er huset renere og mer ryddig enn da jeg sto opp. jeg gleder meg over at vi har hatt sommervær selv om det er september. Jeg gledet meg over en rusletur med hunden og minstejenta med dukkevogn. Jeg gledet meg over at jeg fikk tid til en liten lesestund med henne også. Jeg gleder meg over at de store har vasket og støvsuget bilen med litt assistanse fra de små. Jeg gledet meg over en tur til kiosken for å kjøpe softis.Jeg gleder meg over at alle de tre minste sov kvart over ni.
Jeg gleder meg over å høre den eldste datteren min kose seg med å synge og spille gitar inne på rommet sitt.
Det er alle de små , hverdagslige gledene som gjør livet verdt å leve. Det er viktig å se dem og sette pris på dem.
Her er en sang datteren min har laget selv og lagt ut på You Tube så kan dere få en smakebit av bakgrunnsmusikken jeg har i huset:
Jeg er glad i fly. Jeg liker følelsen når jeg er oppe i et, og jeg liker å se dem fra bakken. Spesielt spennende er det å se flyakrobatikk. I dag feiret luftforsvaret sin 100 års dag med et flyshow over Oslo. jeg hadde tenkt å se det på VG tv, og det gjorde jeg også til å begynne med, men så fikk jeg så veldig lyst til å se de avsluttende franske jagerflyene så jeg stablet de av barna som ville bli med og kjørte til Oslo. det er ikke en by jeg liker å kjøre i så jeg parkerte litt i utkanten og gikk til rådhusplassen. jeg må si at den flyoppvisningen var verdt turen. vi fikk med oss en del andre fly også både Herkules, Orion, F-16 , Vanpire og noen til. Dessuten fikk vi høre Ole Edvard Antonsen spille sitt egenkomponerte stykke "Vidda " som jeg synes var aldeles nydelig.
Jeg er ikke noen flyfotograf og har heller ikke en linse som er god nok til å ta gode flybilder, men jeg fikk da noen som ikke var så verst likevel.
