Gleden ved å tjene

Dagens høydepunkt var en tale av en flott dame vi har i menigheten vår. talen handlet om den gleden vi kan oppleve når vi tør å si ja til de ulike oppgavene vi blir betrodd i kirken. Ettersom Jesu Kristi Kirke er en lekmanskirke blir vi av og til kastet inn i oppgaver som vi ikke nødvendigvis føler oss komfortable med, men hvis vi tør å ta det første steget i tro vil vi oppleve å bli velsignet med det vi trenger for å kunne fylle vår oppgave.Hun fortalte om hvordan hun hadde blitt lært fra hun var liten at det var Herren som kalte og at vi burde si ja. Dette hadde hun prøvd å etterleve trass i at hun hadde hatt ulike utfordringer i livet sitt, og det kallet hun hadde følt seg aller mest ukvalifisert til var også det som hadde gitt henne mest utvikling og glede.
Jeg har selv erfart det samme . Et eksempel var da jeg ble kalt til søndagsskolelærer for voksne for noen år siden. Dette var et kall jeg lenge hadde sett på som det verste jeg kunne få. Jeg følte meg komfortabel med å undervise barn for det hadde jeg gjort mye. Jeg hadde også undervist ungdommer i litt ulike aldere, men ikke voksne.
Så en dag ble jeg kalt til å gjøre akkurat det, og selvfølgelig sa jeg ja, men jeg gledet meg vel ikke akkurat til å ta fatt på oppgaven. jeg endte opp med å ha denne oppgaven over ganske lang tid og i to ulike menigheter og det er nok den oppgaven jeg har lært mest av og etter hvert elsket jeg det.

Akkurat nå jobber jeg med barn igjen og det er en glede. Ikke minst er jeg blitt veldig glad i de menneskene jeg jobber sammen med. Det har gitt meg vennskap som jeg kanskje ikke hadde fått ellers.