Kjærestetur

Den uken som har gått har jeg vært på kjærestetur med mannen min til templet utenfor Stockholm i Sverige. En stor takk til mine foreldre og andre snille mennesker som passet på barna våre mens vi var borte og som til og med måtte takle syke barn.
Takk også til våre gode venner som vi kjørte sammen med som gjorde selve bilturen til en fornøyelse.

For meg var dette en ideell kjærestetur. Hva kan vel være mer romantisk enn å reise sammen til det stedet der vi giftet oss for snart 18 år siden og bli minnet om de løfter vi har gitt hverandre og Gud. Vi fikk være på et sted vi elsker å være sammen med mennesker vi er glad i. Det var ekstra hyggelig for oss at det var mennesker der både fra den menigheten vi bor i nå og en menighet der vi har bodd før. På den måten traff vi venner som vi ikke ser så ofte. Jeg gleder meg over å ha venner i alle aldere på flere steder i landet. Jeg hadde mange hyggelige samtaler i løpet av uken.

Som jeg har skrevet om både her og her er templet et spesielt sted for meg og det gir meg stor glede å være der. Der fylles jeg av stor kjærlighet til Gud men også til de menneskene jeg er der sammen med. Det er lettere å se forbi ytre ting og se det vakre i hvert menneske. Det er innlysende at det å av og til se sin ektefelle på denne måten er positivt for forholdet. Ofte har vi med hele familien når vi reiser til templet, og det er også fint, men det å av og til reise uten barn føler jeg er en god investering. Det anbefales på det varmeste!

Våren hadde ikke kommet så langt i Stockholm heller, men jeg oppdaget noen små snøklokker som tittet opp av gresset og ga håp om at det nok blir vår i år også.

Nettverk

Bilen vår har plutselig bestemt seg for ikke å virke sånn omtrent 2 1/2 uke før mannen min kommer hjemom. Det er han som pleier å finne ut hva som er galt med bilen og hva som bør gjøres med det av hvem. Selv vet jeg bare hvor jeg skal fylle på de viktige tingene nemlig bensin, olje og kjøleveske.

Når slike ting skjer er det veldig godt å ha et nettverk rundt seg med mennesker som kan stille opp. I dag har jeg fått hjelp til å hente barn på skolen, få varer hjem fra butikken og komme meg til et møte jeg skulle på. jeg er veldig glad for disse menneskene.

Øvelseskjøring

I dag er det seksten år siden jeg ble mor for første gang. det betyr at den eldste datteren min nå er gammel nok til å øvelseskjøre med bil! Problemet er at jeg ikke har hatt førekort lenge nok til å kjøre med henne, og mannen min er bortreist noen måneder til. Da er det godt å ha gode venner som stiller opp og tilbyr seg å kjøre med henne på bursdagen hennes. Hun har gledet seg lenge til det, og det gikk visst riktig så bra. I alle fall kom både bil og mennesker tilbake i god behold.
 Det gleder morshjertet når andre viser omsorg for mine barn.

Gode venner er mer verdt enn gull

Etter å ha brukt gårdagen til å farte rundt i butikker, sjekke pakklister og assistere litt ved pakking kunne jeg i dag sende de tre ungdommene mine på leir.
Etterpå var jeg blitt invitert av en god venn til å spise middag hos henne, og hun hadde dessuten invitert noen andre gode venner. På veien dit fikk jeg dessuten en telefon fra en annen venn som spurte om vi ville grille sammen med dem. Det kunne jeg jo ikke, men det var godt å vite at vi hadde blitt tenkt på.

Det ble en veldig koselig ettermiddag og kveld. De små barna mine lekte og ble tatt vare på mens jeg fikk skravlet fra meg litt. Det værste med  å være gressenke er savnet og ensomheten som av og til slår inn. Savnet av den ene spesielle personen, sin andre halvdel, men også savnet av å ha et annet voksent menneske å snakke med. Det blir spesielt tydelig når alle de eldste barna også er borte. Å få være sammen med gode venner kurerer i alle fall ensomheten og gjør at savnet ikke blir like merkbart. Det er mer verdt enn gull.

Men selvfølgelig var et gledelig at Norge endelig fikk en olympisk gullmedalje i dette OL. Det er fint når mennesker som har jobbet systematisk og målbevisst over lang tid mot et stort mål lykkes.

Huset fullt

I dag har jeg huset fullt av barn og ungdommer. Det har jeg jo egentlig hver dag, men akkurat nå har jeg tre ekstra ungdommer her. 12 åringen har en venninne fra Trondheim på besøk, og de og en annen venninne skal overnatte i stuen fordi de ikke kunne telte da vi manglet plugger til det teltet vi ikke har lånt bort.
14 åringen har fått besøk av en venn som vanligvis bor i nordnorge. han tok med telt og de gjør et forsøk på å sove ute, men det pøsregner så jeg misstenker at de kommer inn i løpet av natten. Da jeg hentet 15 åringen hos en venninne der hun sov i natt og tok jeg med en venn av guttene som bodde i nærheten og han var her til middag.
Å ha huset fullt betyr at barna mine har venner, og det er jeg veldig glad for.

Omsorgspersoner

Jeg blir så glad når andre mennesker viser omtanke og omsorg for mine barn.Det gleder meg at de har andre voksne mennesker enn bare oss foreldre som de føler seg trygge på.  I går ble min eldste datter invitert hjem til noen venner av oss mellom skolen og en aktivitet hun skulle på. Hun kom hjem og hadde hatt det så hyggelig. Dessuten fikk tre andre barn sitte på med noen til aktiviteter de skulle på. Det er så godt å ha et nettverk rundt seg, spesielt i de periodene jeg er alene med barna. Takk til mine gode venner!

"Kirkens betydning for meg og min familie"

Forrige søndag ble jeg spurt om jeg kunne holde en tale i kirken i går. Det er vanlig at vi medlemmer taler etter tur ettersom vi ikke har en profesjonell prest eller pastor.Det emnet jeg fikk å tale over var "Kirkens betydning for meg og min familie"

Det var et veldig interessant tema å tenke over synes jeg, og jeg kom frem til at det å ha vokst opp som medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i stor grad har formet mitt liv og den personen jeg har blitt.
 Det påvirker også dagliglivet. Jeg velger å bruke tid på å lese bibelen og andre bøker som er hellige for meg, jeg ber både alene og med familien min hver dag, jeg bruker tid på menighetsarbeid,vi har en spesiell familiekveld en gang i uken der vi snakker om ting som er viktige for familien og underviser barne om religion. Jeg prøver å være selektiv med hva jeg ser og hører på slik at jeg ikke fyller sinnet mitt med ting jeg synes er nedbrytende. Jeg velger å kle meg på en måte jeg synes er sømmelig fordi jeg tror at kroppen vår er hellig. Jeg velger å ikke innta vanedannende stoffer som koffein, nikotin og alkohol av samme grunn.
Mange av de tingene jeg setter mest pris på her i livet er et resultat av at jeg er medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
Mange av de nærmeste vennene jeg har hatt opp gjennom oppveksten og som jeg har i dag har jeg møtt i kirken. Ettersom kirken er en legmannskirke basert på frivillighet får man stadig vekk nye oppgaver og man blir satt til å samarbeide med mennesker som man i utgangspunktet kanskje ikke kjenner så godt, men som man etter hvert blir veldig glad i.
Mannen min hadde jeg sansynligvis ikke møtt hvis det ikke hadde vært for felles venner i kirken ettersom vi på det tidspunktet bodde i hvert vårt land. Jeg tror også at det at vi har et felles verdigrunnlag har gjort vårt ekteskap lettere. Mange av våre samtaler handler om ting vi tror på. Det at vi har valgt å gifte oss å templet og lovet innfor Gud at vi skal holde sammen i all evighet gjør også løftene mer høytidlige for meg.

Det er ikke sikkert jeg hadde valgt å få seks barn hvis jeg ikke hadde vokst opp i et miljø der det var helt normalt.
Det er ikke sikkert at jeg hadde hatt et like nært og personlig forhold til Gud hvis jeg ikke hadde blitt oppdratt på en måte der religion var en del av hverdagen. Gud hadde jo ikke vært mindre glad i meg, men jeg hadde kanskje ikke visst like mye om Ham.
Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp med foreldre som var modige og åpne nok til å invitere misjonærene som ringte på døren deres inn, og lot seg døpe da jeg var 1 år. Det gjorde at jeg fikk en oppvekst der det kristne budskapet var en naturlig del av livet. Jeg håper at barna mine en dag vil føle det samme.

Ut på tur

I dag brukte vi den fine ettermiddagen til å dra på tur sammen med noen venner til en strand i nærheten. Vi grillet pølser og pinnebrød, og selv om vi hadde glemt kniv så vi ikke akkurat fikk perfekte pinner synes småguttene at det var gøy.
Barna lekte, de voksne pratet, bølgene skvulpet og vi fikk en nydelig solnedgang før vi ruslet tilbake til bilene for å kjøre hjem. Jeg blir glad av å være ute. Jeg blir glad når barna mine har det hyggelig sammen med andre barn, og jeg blir glad av å være sammen med hyggelige mennesker. Vakre solnedganger er ikke så værst det heller.