livet har små marginer

Det har vært en dag full av kontraster i dag. Barna mine deltok i en gudstjeneste i adventkirken i regi av skolen de går på, og temaet var håp. De sang om tro og tillit. samtidig satt jeg og tenkte på de menneskene som sitter og venter i uvisshet om hva som egentlig har skjedd med deres nærmeste som er savnet etter flystyrten og som ettersom dagen skrider frem har mindre og mindre grunn til å håpe på det beste.
Slike hendelser får meg til å tenke på hvor skjørt livet er og hvor små marginene mellom liv og død av og til er. Bare noen titalls meter kan være forskjellen på fritt luftrom og katastrofe.
Jeg gleder meg over å vite at mine familiemedlemmer er trygge rundt omkring. Jeg gleder meg over en kjær stemme i telefonen en liten stund. Samtidig har jeg dyp medfølelse med dem som er rammet av denne uforklarlige tragedien. De savnede er jo noens barn, noens kjæreste, noens ektefelle kanskje noens forelder.Mine tanker går til dem denne kvelden. Når barna er i seng skal jeg sette meg en stille stund og tenne et lys og tenke på min takknemlighet for dem jeg har og be for dem som savner noen.