"Kirkens betydning for meg og min familie"

Forrige søndag ble jeg spurt om jeg kunne holde en tale i kirken i går. Det er vanlig at vi medlemmer taler etter tur ettersom vi ikke har en profesjonell prest eller pastor.Det emnet jeg fikk å tale over var "Kirkens betydning for meg og min familie"

Det var et veldig interessant tema å tenke over synes jeg, og jeg kom frem til at det å ha vokst opp som medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige i stor grad har formet mitt liv og den personen jeg har blitt.
 Det påvirker også dagliglivet. Jeg velger å bruke tid på å lese bibelen og andre bøker som er hellige for meg, jeg ber både alene og med familien min hver dag, jeg bruker tid på menighetsarbeid,vi har en spesiell familiekveld en gang i uken der vi snakker om ting som er viktige for familien og underviser barne om religion. Jeg prøver å være selektiv med hva jeg ser og hører på slik at jeg ikke fyller sinnet mitt med ting jeg synes er nedbrytende. Jeg velger å kle meg på en måte jeg synes er sømmelig fordi jeg tror at kroppen vår er hellig. Jeg velger å ikke innta vanedannende stoffer som koffein, nikotin og alkohol av samme grunn.
Mange av de tingene jeg setter mest pris på her i livet er et resultat av at jeg er medlem av Jesu Kristi kirke av siste dagers hellige.
Mange av de nærmeste vennene jeg har hatt opp gjennom oppveksten og som jeg har i dag har jeg møtt i kirken. Ettersom kirken er en legmannskirke basert på frivillighet får man stadig vekk nye oppgaver og man blir satt til å samarbeide med mennesker som man i utgangspunktet kanskje ikke kjenner så godt, men som man etter hvert blir veldig glad i.
Mannen min hadde jeg sansynligvis ikke møtt hvis det ikke hadde vært for felles venner i kirken ettersom vi på det tidspunktet bodde i hvert vårt land. Jeg tror også at det at vi har et felles verdigrunnlag har gjort vårt ekteskap lettere. Mange av våre samtaler handler om ting vi tror på. Det at vi har valgt å gifte oss å templet og lovet innfor Gud at vi skal holde sammen i all evighet gjør også løftene mer høytidlige for meg.

Det er ikke sikkert jeg hadde valgt å få seks barn hvis jeg ikke hadde vokst opp i et miljø der det var helt normalt.
Det er ikke sikkert at jeg hadde hatt et like nært og personlig forhold til Gud hvis jeg ikke hadde blitt oppdratt på en måte der religion var en del av hverdagen. Gud hadde jo ikke vært mindre glad i meg, men jeg hadde kanskje ikke visst like mye om Ham.
Jeg er veldig glad for at jeg vokste opp med foreldre som var modige og åpne nok til å invitere misjonærene som ringte på døren deres inn, og lot seg døpe da jeg var 1 år. Det gjorde at jeg fikk en oppvekst der det kristne budskapet var en naturlig del av livet. Jeg håper at barna mine en dag vil føle det samme.